KS Strategikonferansen

Presentasjon om: "KS Strategikonferansen"— Utskrift av presentasjonen:

1 KS Strategikonferansen
Nytt inntektssystem for kommunene , Tromsø

2 INNTEKTSSYSTEMET Inntektssystemet med ”Grønt hefte” viktigste rammebetingelse for driften av kommune-Norge Landet 2008: 46,2 milliarder kr til kommunene og 15,9 milliarder kr til fylkeskommunene Troms 2008: millioner kr til kommunene og 873 millioner kr til fylkeskommunen = samlet 3 milliarder kr

3 Frie inntekter Landet 2008: 151,8 milliarder kr til kommunene og 36,1 milliarder kr til fylkeskommunene Troms 2008: 5,3 mrd kr til kommunene og 1,5 mrd kr til fylkeskommunen = samlet 6,8 mrd kr Troms 3,3 % av landets folketall Nordland 5 % Finnmark 1,5 % Nord-Norge 9,8 % av landets folketall

4 Inntektssystemets kompleksitet
Et matematisk system for en rettferdig fordeling av statlig rammetilskudd +/- utgiftsutjevning /- inntektsutjevning /- overgangsordninger /- distriktspolitikk skjønnsmidler

5 Dagens inntektssystem
Likt innbyggertilskudd +/- utgiftsutjevning +/- inntektsutjevning Kommunal selskapsskatt Skjønnsmdler Regionaltilskudd Nord-Norge-tilskudd

6 Dagens inntektssystem
Full utgiftsutjevning (forutsatt at kostnadsnøklene er fullstendig og korrekt) Delvis inntektsutjevning Distriktspolitiske tilskudd (Nord-Norge-tilskudd og regionaltilskudd) Skjønn Overgangsordninger (tap/gevinst over 5 år)

7 Inntektssystemet Et kompleks system som ofte endres av Stortinget i større eller mindre grad Kunnskapen og forståelsen av kommunenes viktigste rammebetingelse er begrenset blant administrasjon og folkevalgte (også stortingsrepresentantene)

8 Informasjon Staten v/ fylkesmannen KS Folkevalgtprogrammet
Høgskolene og universitetet Lokale forskningsmiljøer

9 Historisk gjennomgang av IS
1986 – 2007 Særskilt presentasjon etterpå av KS Troms v/ Inge Johansen Inge er Nord-Norges svar på Børre Stolp !

10 Norut Alta KS Troms og Finnmark har engasjert Norut Alta for å se nærmere på de distriktspolitiske tilskuddene i inntektssystemet Særlig se på begrunnelsen og virkningen disse har for Troms og Finnmark Finansiert med skjønnsmidler fra fylkesmennene i Troms og Finmark, via regionrådene Balsfjord-Karlsøy-Tromsø og Vest-Finnmark Hver kommune får i dag utlevert et eksemplar av rapporten

11 Sørheim-utvalgets mandat
Mandatet: skal ikke vurdere kostnadsnøklene Regjeringen vil vurdere kostnadsnøklene fram mot kommuneøkonomiproposisjonen, mai 2008 Skal ikke vurdere IS for de nye regionene Skal vurdere endringer av inntektssystemet innenfor en provenynøytral ramme

12 Den politiske behandlingen
Høringsfrist: slutten av januar –08 Styret i KS Troms behandler saken KS Sentralstyret behandler saken de nærmeste dagene Send kommunale vedtak både til KS Troms og til departementet

13 Sørheim-utvalgets mandat
Inntektsutjevningen Forholdet skatt og innbyggertilskuddet Selskapsskatten Skjønnstilskuddet De regionalpolitiske tilskuddene Overgangsordninger Kompensasjon for vekst- og fraflyttingskommuner

14 Forholdet skatt og totale inntekter
Utvalget foreslår: Skattens andel av kommunenes totale inntekter bør ligge rundt 50 % En mindre dissens fra H og Frp Eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter skal ikke inngå i det skattegrunnlaget som benyttes for inntektsutjevningen

15 Inntektsutjevningen Utvalgets flertall ønsker å beholde dagens modell, men øke den symmetriske inntektsutjevningen fra 55 % til 60 % H ønsker dagens modell uten endringer V og Sp ønsker en mer omfattende inntektsutjevning

16 Selskapsskatt Ap, Sp og SV foreslår at dagens ordning med kommunal selskapsskatt avvikles H, KrF, V og Frp foreslår at dagens ordning videreføres Dissens fra Krf og V: Skattesimuleringsmodell Dissens fra H og Frp: Skattefondmodell

17 Vekst, fraflytting og folketall
Utvalget foreslår at oppdatering av folketall skjer 1. juli i året før budsjettåret Gjelder for beregningen av innbyggertilskuddet og utgiftsutjevningen Oppdatering av folketall i forhold til inntektsutjevningen: som i dag Veksttilskudd til kommuner som har vekst høyere enn dobbel vekst, gjennomsnittelig siste 3 år Veksttilskudd kr pr nye innbygger ut over vekstgrensen

18 Skjønnsmidler Utvalget foreslår å redusere den totale skjønnsrammen til kommunene Regionalpolitisk begrunnet skjønn trekkes ut av skjønnsrammen (legges inn i distriktspolitisk tilskudd)

19 Viktigst i Sørheim-utvalget
De regionalpolitiske tilskuddene Utvalgets flertall foreslår at dagens regionalpolitiske tilskudd i IS samles til et nytt distriktspolitisk tilskudd Det nye tilskuddet knyttes til det distriktspolitiske virkemiddelområdet

20 Distriktspolitisk tilskudd
Kommuner som sliter med fraflytting og dårlige levevilkår skal settes i stand til å gi ”et bedre utbygd tjenestetilbud” til innbyggerne enn gjennomsnittskommunen Prioriterer kommunene i Nord-Norge spesielt Gies til kommuner i sone III (kommuner med lav indeks) og IV, med skatteinntekt under 120 % av landsgj.snittet. En fast sats pr kommune + en sats pr innbygger 50 % av tilskuddet fordeles med et likt beløp pr innbygger innenfor prioritert område 50 % pr kommune

21 Distriktspolitisk tilskudd
Innbyggerne og kommunene i de ulike prioriteringsområdene gies ulik vekt Skjønnsmessig vekting mellom sonene Fortsatt prioritere Nord-Norge, men Troms og Finnmark taper (med unntak av tiltakssonen i Troms) Mange kommuner i Sør-Norge blir vinnere med Sørheim-utvalget Kommuner mellom 3000 og innbyggere styrkes Taperne blir de minste kommunene

22 Distriktspolitisk tilskudd
Kr som fordeles på alle kommunene i Nord-Norge og mange kommuner i Sør-Norge Et flertall i utvalget foreslår at økningen i det distriktspolitiske tilskuddet, inklusiv tilskuddet til Tromsø og Bodø, primært bør finansieres med friske midler

23 Distriktspolitisk tilskudd
Sone IV – tiltakssonen vektes 0,90, dvs kr 3382 pr innbygger + 14,4 millioner kr Sone IV – Troms vektes 0,35, dvs kr 1315 pr innbygger + 5,6 mill kr Sone IV – Nordland vektes 0,30, dvs kr 1127 pr innbygger + 4,8 mill kr Sone IV – øvrige kommuner vektes 0,20, dvs kr 752 pr innbygger + 3,2 mill kr Sone III (med indeks 35 – 40) vektes 0,15, dvs kr 225 – 564 pr innbygger ,9 – 2,4 mill kr

24 Nord-Norgetilskuddet
Soneinndelingen og vektingen betyr reelt sett en opprettholdelse av et eget Nord-Norgetilskudd innenfor det distriktspolitiske tilskuddet Tiltakssonen prioriteres særskilt Kommunene i Finnmark har så gunstige ordninger i dagens IS at mange av dem (9) likevel taper på det nye forslaget

25 Tromsø og Bodø Motorer i landsdelen
Utvalgets flertall foreslår at Tromsø og Bodø skal få regionalpolitisk tilskudd, selv om disse ligger utenfor det distriktspolitiske område Ved neste revidering av det distriktspolitiske virkeområdet skal det vurderes om Tromsø og Bodø skal motta tilskudd

26 Distriktspolitisk tilskudd
Utvalgets mindretall (Per Monsen, Frp) foreslår: Tilskuddet skal fordeles med 70 % på innbyggerne og 30 % som fastbeløp pr kommune Tromsø og Bodø bør ikke motta distriktspolitisk tilskudd Tiltakssonen og resten av Nord-Norge bør ikke gies særbehandling via Inntektssystemet

27 Tromsø og Bodø Tromsø får distriktspolitisk tilskudd med 87,9 mill kr, men taper likevel 74,1 mill kr Bodø får distriktspolitisk tilskudd med 54,9 mill kr, men taper likevel 5,1mill kr Harstad taper 23,8 mill kr Hammerfest taper 12,9 mill kr Alta taper 37,5 mill kr Sør-Varanger taper 13,5 mill kr

28 INGAR Dagens overgangsordning erstattes med en helhetlig inntektsgaranti (INGAR) Inntektsgarantien skal sikre mot en sterk nedgang i rammetilskuddet fra et år til et annet, i forhold til landsgjennomsnittet Endret inntektsutjevning og endringer i rammetilskuddet som følge av endret selskapsskatt kompenseres ikke INGAR for tap større enn 300 kr pr innbygger