Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Hvorfor har vi kostnadsnøkler? Nærmere om regjeringens forslag til nye kostnadsnøkler for kommunene Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, KS.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Hvorfor har vi kostnadsnøkler? Nærmere om regjeringens forslag til nye kostnadsnøkler for kommunene Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, KS."— Utskrift av presentasjonen:

1 Hvorfor har vi kostnadsnøkler? Nærmere om regjeringens forslag til nye kostnadsnøkler for kommunene Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, KS

2 KS Utko Disposisjon Kort om hvorfor vi har et kommunalt inntektssystem basert på kostnadsnøkler Oppbygging av kostnadsnøklene Hvordan blir en kostnadsnøkkel til? Nærmere om forslagene til nye sektornøkler Fordelingseffekter: –Hvilke utslag gir utgiftsutjevningen kommunene imellom? Omfordelingseffekter: –Forskjeller i hvordan ny og gammel kostnadsnøkkel fordeler inntektene kommunene imellom Øvrige endringer –Skatteandel / småkommunetilskudd / Nord- Norge-tilskudd / storbytilskudd

3 KS Utko Kort om hvorfor vi har et kommunalt inntektssystem basert på kostnadsnøkler

4 KS Utko Hvorfor er det forskjeller i utgiftsbehov (per innbygger)? Ulik aldersfordeling –0 – 5 år: Barnehager –6 – 15 år: Grunnskole –67 og over: Pleie og omsorg Ulike kostnadsforhold –Tettbygd / Spredtbygd –Stordriftsfordeler / Smådriftsulemper Sosiale forhold etc –Kjennetegn i tillegg til alder. F.eks: Enslige eldre, barn med enslige foreldre, dødelighet, fattige…

5 KS Utko Mål med utgiftsutjevningen Overordnet politisk mål: –Utjevne forskjeller i utgiftsbehov Kostnadsnøklene: –Beregne forskjellene i utgiftsbehov

6 KS Utko Utgiftsutjevningen Politikk: –Grad av utjevning 100 prosent –Hvilke tjenester Nå også barnehager Fag: –Avdekke forskjeller i utgiftsbehov Kostnadsnøkler –Kriterier –Vekter

7 KS Utko Hvorfor ny kostnadsnøkkel? Dagens kostnadsnøkkel bygger i hovedsak på tall fra 1990-tallet (Rattsøutvalget)

8 KS Utko Oppbygging av kostnadsnøkkelen

9 KS Utko Sektor- / delkostnadsnøkler Det lages en delkostnadsnøkkel for hver sektor Hver sektornøkkel består av ulike kriterier som har betydning for utgiftsbehovet Sektornøklene skal bare bestå av kriterier ikke er påvirket av kommunenes egne disposisjoner –Kompensere ufrivillige forskjeller i utgiftsbehov Kommuner som er dyre å drive Ikke kommuner som driver dyrt Hvert kriterium i sektornøklene gis en vekt som tilsvarer hvor stor andel av forskjellene i utgiftsbehov som kan henføres til hvert kriterium Summen av kriterievektene i hver sektornøkkel er lik 1,00 (dvs 100 pst)

10 KS Utko Samlet kostnadsnøkkel er lik summen av 6 sektornøkler pluss administrasjon Sektornøklene vektes inn i den samlede kostnads- nøkkelen ut i fra hver sektors andel av netto driftsutgifter for landet under ett Regjeringene forslag innebærer at det lages kostnadsnøkkel for hver av følgende sektorer: –Grunnskole29,47 pst –Pleie- og omsorg32,91 pst –Barnehager16,11 pst –Sosialhjelpstjenester 4,27 pst –Helsetjenester 4,17 pst –Barnevern 3,21 pst –Administrasjon (inkl landbr/miljø 9,85 pst

11 KS Utko Den nye kostnadsnøkkelen

12 KS Utko Hvordan blir en kostnadsnøkkel til?

13 KS Utko Krav til kriterier i kostnadsnøkkelen Kriteriene skal være relevante –Det må ligge til grunn en hypotese om at det er sammenheng mellom et kriterium og utgiftsnivået Kriteriene skal ha signifikant statistisk effekt –Hypotesene testes ved bruk av statistiske metoder Regresjonsanalyser Kriterieverdiene skal ikke kunne påvirkes av kommunen selv –Inntektssystemet skal bare kompensere for ufrivillige utgifter Data for kriterieverdiene må ha god kvalitet og være offentlig tilgjengelig

14 KS Utko Eksempel: Kostnadsnøkkel grunnskole (Partiell regresjonsanalyse) t-verdi: Viser om variabelen er statistisk signifikant R2: Viser at modellen forklarer 65 pst av utgiftsvariasjonene Regr koeff: –Frie innt: 1 krones økning gir 11 øres økning i utg gr.skole –Basis: 1,662 mill kr til grunnskole per kommune –Innb 6-15 år: 1 person gir utgift på kroner

15 KS Utko Fra regresjon til kostnadsnøkkel (1) Vektene i kostnadsnøkkelen skal gjenspeile resultatene fra regresjonsanalysen Men: –Modellene kan gi ulik resultater avhengig av hvilken sammensetning av kriterier som testes ut Må teste ”alle tenkelige” muligheter Analysene kan fremskaffe alternative løsninger Grense/tvilstilfeller –Kriterier som er på grensen til å være signifikante Utfordring å finne den ”beste” modellen

16 KS Utko Fra regresjon til kostnadsnøkkel (2) Eksempel barnehage: –Utgangspunkt analyser gjort av Senter for økonomisk forskning (SØF) –To alternative modeller: Begge modeller –Alder –Utdanningsnivå Alternativ 1 –Kontantstøtte Alternativ 2 –Kvinnelig yrkesdeltakelse –Valg mellom hva som er best i dag mot hva som er mest robust over tid Alternativ 1 ikke robust overfor endringer i utforming og bruk av kontantstøtten

17 KS Utko Fra regresjon til kostnadsnøkkel (3) Forskjellige analysemodeller kan gi ulike resultater –Partiell regresjonsanalyse Ser på en sektor om gangen Gå i dybden på hver sektor –Simultan analyse Ser alle sektorer under ett Fanger opp trekk som er felles for flere sektorer –Spredtbygdhet –Smådriftsulemper

18 KS Utko Fra regresjon til kostnadsnøkkel (4) Vekting av avstands- og smådriftsulemper –Her er det brukt gjennomsnitt av partiell og simultan analyse Pleie og omsorg: Bare simultan analyse Ser på avstandskriteriene under ett 1.Reiseavstand innen sone 2.Reiseavstand til nærmeste nabokrets –Der hvor minst ett av kriteriene er statistisk signifikant er vekten fordelt med 50 pst på hvert av kriteriene

19 KS Utko Fra regresjon til kostnadsnøkkel (5) Når kriteriene vektes inn i kostnadsnøklene kan resultatene fra regresjonsanalysene suppleres med annen informasjon –Pleie og omsorg IPLOS-data for ressursfordeling etter alder er brukt ved vekting av alderskriteriene i sektornøkkelen for pleie og omsorg –Grunnskole GSI-data for ressursbruk til opplæring av minoritetsspråklige er brukt ved vektingen av grunnskolenøkkelen

20 KS Utko Fra regresjon til kostnadsnøkkel (6) IPLOS-data er brukt for å ta hensyn til at en stor del av utgiftene til pleie- og omsorg går til innbyggere under 67 år Dette har isolert sett gitt noe lavere vekting av sum alderskriterier 67 år og over enn det som fremgår av regresjonsanalysen. Men også regresjonsanalysen gir betydelig lavere vekt for år enn det som fremgår av dagens nøkkel –Det er ikke gitt at regresjonsanalysene overvurderer effekten av innbyggerne i aldersgruppene 67 år og over Er innbyggere 0-66 år et godt kriterium mht forskjeller i utgiftbehov i pleie og omsorg innenfor denne aldersgruppen? 99 prosent av innbyggerne i denne aldersgruppen bruker ikke pleie og omsorgstjenester Nedvektingen av innbyggere år gir store omfordelingsvirkninger ! –Omfordelingsvirkningene blir noe motvirket av at ikke-gifte over 67 år vektes opp

21 KS Utko Fra regresjon til kostnadsnøkkel (7) Regresjonsanalysene viser også hvor mye av forskjellene i ressursbruk som skyldes forskjeller i frie inntekter –Dette er forskjeller som ikke skal kompenseres gjennom kostnadsnøklene –Denne effekten bør derfor inngå som et likt beløp per innbygger i den enkelte kostnadsnøkkel (det samme gjelder konstantleddet) –Dersom effekten av frie inntekter tillegges ett eller flere av de andre kriteriene ved vektingen i kostnadsnøkkelen, vil dette kriteriet få sterkere effekt enn det som regresjonsanalysen tilsier –Eksempelvis tilsier regresjonsanalysen at 1 ny innbygger 6-15 år gir økte utgifter til grunnskole på kroner, mens ny og gammel kostnadsnøkkel gir en omfordeling på hhv og kroner per innbygger 6-15 år

22 KS Utko Fra regresjon til kostnadsnøkkel (8) Regresjonsanalyser vil kunne ha svakere forklaringskraft innenfor noen sektorer enn andre Andre vurderinger vil derfor kunne ligge til grunn for valg av noen kriterier –For eksempel er den delen av helsetjenesten som omfatter skole- og helsestasjonstjeneste fordelt etter innbyggere 0-21 år

23 KS Utko Regjeringens forslag til nye kostnadsnøkler

24 KS Utko Grunnskole

25 KS Utko Pleie og omsorg

26 KS Utko Administrasjon

27 KS Utko Sosialhjelpstjenester

28 KS Utko Helsetjenester

29 KS Utko Barnevern

30 KS Utko Barnehager

31 KS Utko Fordelingsvirkninger Få frem hvordan rammetilskuddet flyttes fra kommuner med lavt utgiftsbehov til kommuner med høyt utgiftsbehov

32 KS Utko Ny kostnadsnøkkel 2011 fra Kommuneproposisjonen 0, , , , , , , , ,2401 – 2, Kostnadsindeks Antall kommuner

33 KS Utko Alle sektorer (avvik fra gj.sn i kroner per innb)

34 KS Utko 10 kommuner med høyest utgiftsbehov Sum alle sektorer (avvik fra gj.sn i kroner per innb)

35 KS Utko 10 kommuner med lavest utgiftsbehov Sum alle sektorer (avvik fra gj.sn i kroner per innb)

36 KS Utko Grunnskole

37 KS Utko 10 kommuner med høyest utgiftsbehov Grunnskole (avvik fra gj.sn i kroner per innb)

38 KS Utko 10 kommuner med lavest utgiftsbehov Grunnskole (avvik fra gj.sn i kroner per innb)

39 KS Utko Pleie og omsorg

40 KS Utko 10 kommuner med høyest utgiftsbehov Pleie og omsorg (avvik fra gj.sn i kroner per innb)

41 KS Utko 10 kommuner med lavest utgiftsbehov Pleie og omsorg (avvik fra gj.sn i kroner per innb)

42 KS Utko Administrasjon

43 KS Utko Sosialhjelpstjenester

44 KS Utko Helsetjenester

45 KS Utko Barnevern

46 KS Utko Barnehager

47 KS Utko 10 kommuner med høyest utgiftsbehov Barnehager (avvik fra gj.sn i kroner per innb)

48 KS Utko 10 kommuner med lavest utgiftsbehov Barnehager (avvik fra gj.sn i kroner per innb)

49 KS Utko Omfordelingsvirkninger Få frem forskjeller i rammetilskuddet fordeles etter gammel og ny kostnadsnøkkel

50 KS Utko Beregningsopplegg Ser på ny samlet kostnadsnøkkel utenom barnehager og beregner avvik i forhold til dagens nøkkel –Kommuner med høy verdi på kriterium som får høyere vekt tjener på oppvektingen, mens kommuner med lav verdi vil tape –Kommuner med høy verdi på kriterium som får lavere vekt taper på nedvektingen, mens kommuner med lav verdi vil tjene Får både frem effekt av innføring av nye kriterier og bortfall av eksisterende kriterier Antar at tilskuddene til minoritetsspråklige og fysioterapi fordeles gjennom den nye kostnadsnøkkelen

51 KS Utko Brutto og netto omfordeling Endringene i kostnadsnøkkelen som har størst omfordelingseffekt: –Nedvekting av innb 80–89 år689 mill kr –Innføring av opphopningsindeks587 mill kr –Nedvekting av urbanitetskriteriet443 mill kr –Bortfall av skilte og separerte år368 mill kr –Oppvekting av ikke-gifte 67 år +345 mill kr –Bortfall av reisetid til kommunesenter329 mill kr –Nedvekting av innb år327 mill kr Sum omfordeling alle kriterier (brutto)6 076 mill kr Netto omfordeling kommunene imellom 813 mill kr NB: Noe avvik ift KRDs tall!!!

52 KS Utko Omfordeling etter kommunestørrelse

53 KS Utko Omfordeling etter landsdel

54 KS Utko Kommunene med størst positiv omfordelingseffekt

55 KS Utko Kommunene med størst negativ omfordelingseffekt

56 KS Utko Øvrige endringer (1) Det er foretatt endringer i som omfordeler inntekter fra kommuner som har: –Høye skatteinntekter Skatteandelen reduseres til 40 prosent –Omfordelingseffekt: 363 mill kroner –Småkommunetilskudd Satsen reduseres med 1 mill kroner –Omfordelingseffekt: 149 mill kroner –Nord-Norge-tilskudd Tilskuddet reduseres med 10 prosent –Omfordelingseffekt: 129 mill kroner Netto omfordelingseffekt: 454 mill kroner

57 KS Utko Øvrige endringer (2) I tillegg omgjøres deler av hovedstadstilskuddet til et storbytilskudd –Oslo må dele med Bergen, Trondheim og Stavanger Omfordelingseffekt: 171 mill kroner Netto omfordelingseffekt inkludert storbytilskudd: –593 mill kroner

58 KS Utko Øvrige endringer fordelt etter kommunestørrelse

59 KS Utko Øvrige endringer fordelt etter landsdel

60 KS Utko Kommunene med størst positiv omfordelingseffekt øvrige endringer

61 KS Utko Kommunene med størst negativ omfordelingseffekt øvrige endringer

62 KS Utko Systemomlegging ( inkl 400 mill kr i skjønn ) -893 til til til til til Kr per innb Antall kommuner Kilde: tabell 7.1, kolonne 9


Laste ned ppt "Hvorfor har vi kostnadsnøkler? Nærmere om regjeringens forslag til nye kostnadsnøkler for kommunene Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, KS."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google