MELDAL UNGDOMSSKOLE MELDAL UNGDOMSSKOLE KLART VI KAN! KLART VI KAN! Eleven når læringsmålene.

Presentasjon om: "MELDAL UNGDOMSSKOLE MELDAL UNGDOMSSKOLE KLART VI KAN! KLART VI KAN! Eleven når læringsmålene."— Utskrift av presentasjonen:

1 MELDAL UNGDOMSSKOLE MELDAL UNGDOMSSKOLE KLART VI KAN! KLART VI KAN! Eleven når læringsmålene

2 GLANSBILDET - Meldal ungdomsskole/ Løkken barneskole deltar i prosjektet ”Kunnskapsløftet – Fra ord til handling” som handler om hvordan vi gjennom fokus på læringsmål og elevvurdering skal skape et økt læringsutbytte for den enkelte elev. I prosjektbeskrivelsen er det formulert et glansbilde på hvilke kjennetegn en god skole bør ha. - Meldal ungdomsskole/ Løkken barneskole deltar i prosjektet ”Kunnskapsløftet – Fra ord til handling” som handler om hvordan vi gjennom fokus på læringsmål og elevvurdering skal skape et økt læringsutbytte for den enkelte elev. I prosjektbeskrivelsen er det formulert et glansbilde på hvilke kjennetegn en god skole bør ha. - Hvert team ved skolen har valgt ut et delområde fra dette glansbildet som de synes de trenger å forbedre praksisen sin på. Team 9 har valgt læringsmålene som sitt forbedringsmål. - Hvert team ved skolen har valgt ut et delområde fra dette glansbildet som de synes de trenger å forbedre praksisen sin på. Team 9 har valgt læringsmålene som sitt forbedringsmål.

3 FRA GLANSBILDET Fra ”glansbildet” i prosjektbeskrivelsen har vi hentet ut følgende tegn på god praksis som beskriver arbeidet med læringsmål: - Elevene kjenner læringsmålene. - Læringsmålene er konkrete og målbare. - Eleven får hjelp til å sette seg realistiske mål. - Eleven vet hva han/ hun må gjøre for å nå læringsmålene. - Eleven er med i vurderinga av eget arbeid. - Læreren er nær som person for eleven ved å bry seg og stille krav. krav.

4 VÅRE TILTAK For å nærme oss dette glansbildet har vi satt i verk følgende tiltak: - En arbeidsplan der hovedfokuset er å nå læringsmålene, og ikke å bli fortest mulig ferdig. læringsmålene, og ikke å bli fortest mulig ferdig. - Fokus på mål i undervisningen og stadige påminnelser om hvilket mål en arbeider etter. påminnelser om hvilket mål en arbeider etter. - Egenvurderingsskjema på ”It`s learning”, som trener elevene i å evaluere egen måloppnåelse. i å evaluere egen måloppnåelse. - Større fokus på mål i elevsamtalene.

5 MÅLNEDBRYTNING: MÅLENE GJØRES KONKRETE OG MÅLBARE - Hver enkelt lærer bryter ned målene fra Kunnskapsløftet i mindre delmål, slik at disse blir konkrete og målbare. - Hver enkelt lærer bryter ned målene fra Kunnskapsløftet i mindre delmål, slik at disse blir konkrete og målbare. - Elevene får en ny arbeidsplan hver fjortende dag. - Elevene får en ny arbeidsplan hver fjortende dag. På forsiden av denne arbeidsplanen står de nedbrutte delmålene, slik at elevene vet hva de skal lære i hvert fag i løpet av perioden. På forsiden av denne arbeidsplanen står de nedbrutte delmålene, slik at elevene vet hva de skal lære i hvert fag i løpet av perioden.

6 Å LAGE SITT EGET MÅL I tillegg til de faglige målene er det en kolonne hvor eleven skal fylle inn et personlig mål som han/ hun skal fokusere på denne perioden. Dette målet er individuelt for hver enkelt elev. Eksempler på slike mål kan være økt muntlig deltakelse i timene i et eller flere fag, eller sosiale mål som for eksempel å ta mer hensyn til medelever. Dette målet bestemmes av eleven i samråd med kontaktlæreren.

7 EKSEMPEL PÅ MÅL FRA ARBEIDSPLAN

8 UTDRAG FRA ARBEIDSPLAN

9 FOKUS PÅ MÅL I UNDERVISNINGEN - Målene på arbeidsplanen står også i fokus i undervisningen. Målene tas opp i timene og det jobbes undervisningen. Målene tas opp i timene og det jobbes bevisst mot å nå målene i hvert enkelt fag. bevisst mot å nå målene i hvert enkelt fag. - På begynnelsen av hver planperiode gjennomgås målene i hvert fag. i hvert fag. - Elevene blir stadig påmint disse målene utover i perioden, etter hvert som det jobbes med et nytt delmål. perioden, etter hvert som det jobbes med et nytt delmål. ”Klasseromsvurdering handlar om å tolke og samtale om læringsmåla ”Klasseromsvurdering handlar om å tolke og samtale om læringsmåla i kvart enkelt fag slik at dei blir meiningsfylte for elevane” i kvart enkelt fag slik at dei blir meiningsfylte for elevane” (Dysthe, 2008) (Dysthe, 2008)

10 EKSEMPEL PÅ MÅLARBEID I MATEMATIKK - Elevene får en plan for hver periode der det skrives kort om hva det skal jobbes med time for time. Her synliggjøres det også hvilket mål det skal jobbes med i hver enkelt time. Ofte forklares målene med eksempler. - Elevene får en plan for hver periode der det skrives kort om hva det skal jobbes med time for time. Her synliggjøres det også hvilket mål det skal jobbes med i hver enkelt time. Ofte forklares målene med eksempler. - Dette hjelper elevene til å få en oversikt over hva det skal jobbes med i løpet av perioden. De kan også planlegge eget leksearbeid ut i fra denne planen ved å se når de ulike målene skal gjennomgås. Elever som er borte i løpet av perioden kan bruke dette til å se hva de må ta igjen når de har vært borte. - Dette hjelper elevene til å få en oversikt over hva det skal jobbes med i løpet av perioden. De kan også planlegge eget leksearbeid ut i fra denne planen ved å se når de ulike målene skal gjennomgås. Elever som er borte i løpet av perioden kan bruke dette til å se hva de må ta igjen når de har vært borte.

11 EKSEMPEL PÅ PERIODEPLAN

12 PERIODEPRØVEN - - Perioden avsluttes med en periodeprøve, der elevene svarer på delmål som er omformulert til spørsmål. Denne periodeprøven viser elevens måloppnåelse og er med å bestemme om en elev skal få fri på flexifredag eller ikke. - -Elevene øver på målene på arbeidsplanen for å klare denne periodeprøven.

13 EKSEMPEL PÅ ØVING TIL PERIODEPRØVE

14 EKSEMPEL PÅ PERIODEPRØVE

15 VURDERING AV MÅLOPPNÅELSE Faglærerne vurderer så elevens måloppnåelse i hvert enkelt fag. Vurderingen av måloppnåelse er ulik for hver enkelt elev fordi elever er ulike og har ulike forutsetninger for læring. Prøven blir deretter vurdert i sin helhet av alle lærerne i fellesskap. Dersom lærerne vurderer at eleven – ut i fra sine forutsetninger – har nådd målene, kan eleven ta fri den siste fredagen i perioden, forutsatt at han/ hun har deltatt på alle flexi-timer i denne perioden. Dersom målene ikke er nådd må eleven møte denne fredagen.

16 KONTROLLSPØRSMÅL Dersom periodeprøven ikke entydig viser at elevene har en tilfredsstillende måloppnåelse eller for lav måloppnåelse, blir elevene stilt kontrollspørsmål av faglærer. Da får de muligheten til å bevise at de har nådd målene sine ved å sette seg ned sammen med faglærer og forklare målene muntlig.

17 KOMMENTARER – IKKE KARAKTERER På periodeprøvene får ikke elevene en karakterer, men derimot kommentarer på sin grad av måloppnåelse ut i fra sine individuelle forutsetninger. Prøven har ikke som formål å rangere elevene, men å hjelpe dem videre i deres læring. Prøvene brukes derfor ikke som grunnlag for terminkarakterer. På periodeprøvene får ikke elevene en karakterer, men derimot kommentarer på sin grad av måloppnåelse ut i fra sine individuelle forutsetninger. Prøven har ikke som formål å rangere elevene, men å hjelpe dem videre i deres læring. Prøvene brukes derfor ikke som grunnlag for terminkarakterer. ”Tilbakemelding byggjer alltid på vurdering, men fungerer best når kommentarane ikkje blir kombinerte med karakterar fordi karakteren tar interessa bort frå kommentarane” (Dysthe, 2008) ”Tilbakemelding byggjer alltid på vurdering, men fungerer best når kommentarane ikkje blir kombinerte med karakterar fordi karakteren tar interessa bort frå kommentarane” (Dysthe, 2008)

18 KONTINUERLIG VURDERING Elevene kontrollerer først sin egen måloppnåelse ved at de øver til periodeprøvene. De får deretter kommentarer og veiledning på sin grad av måloppnåelse fra læreren. På dette grunnlaget kan man samtale med eleven om målarbeidet, og veilede dem i hva god måloppnåelse innebærer på et tidlig stadium i læringsprosessen. Da har eleven mulighet til å endre sin praksis underveis, og ikke kun i etterkant av større prøver. Elevene kontrollerer først sin egen måloppnåelse ved at de øver til periodeprøvene. De får deretter kommentarer og veiledning på sin grad av måloppnåelse fra læreren. På dette grunnlaget kan man samtale med eleven om målarbeidet, og veilede dem i hva god måloppnåelse innebærer på et tidlig stadium i læringsprosessen. Da har eleven mulighet til å endre sin praksis underveis, og ikke kun i etterkant av større prøver. ”Klasseromsvurdering handler om å innarbeide rutiner som gjør at både lærer og elever kontinuerlig sjekker forståelse og læring, i stedet for å vente til prøver og tester på senere tidspunkt avslører manglende læring” (Dysthe, 2008) ”Klasseromsvurdering handler om å innarbeide rutiner som gjør at både lærer og elever kontinuerlig sjekker forståelse og læring, i stedet for å vente til prøver og tester på senere tidspunkt avslører manglende læring” (Dysthe, 2008) Olga Dysthe skriver i sin artikkel ”Klasseromsvurdering og læring” om ulike tidsspenn for læring, og påpeker at det med mellomlange tidsspenn for vurdering (1-4 uker) handler om å justere nivå og opplegg underveis og få elevene selv involverte i vurderinga. Dysthe fremhever at det er denne type kontinuerlig vurderinga som har aller størst innvirkning på læring. Olga Dysthe skriver i sin artikkel ”Klasseromsvurdering og læring” om ulike tidsspenn for læring, og påpeker at det med mellomlange tidsspenn for vurdering (1-4 uker) handler om å justere nivå og opplegg underveis og få elevene selv involverte i vurderinga. Dysthe fremhever at det er denne type kontinuerlig vurderinga som har aller størst innvirkning på læring. Elevene får altså gjennom arbeidet med mål og kontinuerlig testing ved periodeprøver en bedre måloppnåelse over tid, gjennom at de både får hyppige tilbakemeldinger på hvordan de skal nå sine faglige mål, og at de hele tiden blir trenet i å vurdere sin egen måloppnåelse. Dermed kan elevens læring korrigeres underveis og ikke lang tid i etterkant. Elevene får altså gjennom arbeidet med mål og kontinuerlig testing ved periodeprøver en bedre måloppnåelse over tid, gjennom at de både får hyppige tilbakemeldinger på hvordan de skal nå sine faglige mål, og at de hele tiden blir trenet i å vurdere sin egen måloppnåelse. Dermed kan elevens læring korrigeres underveis og ikke lang tid i etterkant.

19 TRENING I EGENEVALUERING Periodeprøvene til hver enkelt elev deles ut av kontaktlærer dagen etter at elevene har hatt prøven. Eleven vurderer da sammen med sin kontaktlærer måloppnåelsen i perioden. Slik blir elevene trent opp til å vurdere sitt eget arbeid. Etter hvert blir elevene i stand til å erkjenne når de ikke har prestert godt nok i løpet av en periode og konkluderer selv med at det er lurt at de møter på flexi-fredag.

20 EGENVURDERING AV MÅLOPPNÅELSE På slutten av fjortendagersperioden legger hver enkelt kontaktlærer ut et egenvurderingsskjema til sine elever på ”It`s learning”. Dette skjemaet er identisk med målskjemaet som de får på arbeidsplanen den første dagen i perioden. Etter å ha jobbet med målene i to uker og blitt prøvd i noen av dem på periodeprøven, skal de nå vurdere sin egen grad av måloppnåelse ved å krysse av i hvilken grad de selv føler de har nådd hvert av målene i alle fag. Etter å ha krysset av på skjemaet skal de si litt om hvorfor de har nådd målene sine, eller si noe om hvorfor de tror de ikke har nådd dem. Slik trenes de i å reflektere over egen læring – hva det er de gjør riktig og hva de eventuelt må gjøre annerledes. Denne evalueringen av eget arbeid gjør også at de må reflektere over hvilke læringsstrategier som fungerer for dem. De forteller litt om hvert fag, og sier i fra dersom de mener de har spesielt behov for hjelp med spesielle emner i hvert fag. De forteller hvordan de vurderer egeninnsatsen i perioden, hvordan de vurderer sine prøveresultater og hvordan de opplever skolehverdagen.

21 EKSEMPEL PÅ EGENVURDERINGSOPPGAVE Vurdering av perioden, uke 5-6 Skriv litt om hvordan du synes perioden har vært. Er du fornøyd med egen innsats? Hvordan har det gått på prøver? Hva kan du eventuelt gjøre annerledes? Hvordan synes du entreprenørskapsmessa gikk? I tillegg skal du fylle ut det vedlagte egenvurderingsskjemaet : Egenvurdering, uke 5 - 6

22 EKSEMPEL PÅ EGENVURDERING AV MÅLOPPNÅELSE

23 EKSEMPEL PÅ EGENVURDERING Matematikk: Det går mye bedre i matematikk nå. Jeg skjønner sannsynlighetsregning godt og har nådd de fleste målene denne perioden. Men jeg har litt problemer med kombinatorikk-regning. Jeg skjønner at jeg skal kombinere alle mulighetene som finnes, men jeg synes det blir vanskelig når det er mange ting som skal kombineres samtidig. Natur- og miljøfag: I NM har jeg nådd alle målene denne perioden. Jeg har brukt mye tid på NM denne perioden fordi vi skulle ha prøve. Det har nok kanskje gått utover de andre fagene litt og det kan nok være grunnen til at jeg ikke har nådd alle målene i de andre fagene. Men jeg synes det gikk bra på NM-prøven. Samfunnsfag: Jeg har nådd de fleste målene i samfunnsfag, men jeg synes det er litt vanskelig med målestokk. Norsk: Norsken har gått veldig greit denne perioden. Jeg gruet meg litt til framføringa, men det gikk greit. Jeg fremførte for tredelingsgruppa, så jeg slapp heldigvis å fremføre foran hele klassen. Jeg tror jeg klarte å snakke så høyt at de andre hørte alt jeg sa. Engelsk: Engelsken har vært litt vanskelig. Noen av målene gikk greit, men jeg forstår ikke helt det med –ing form i presens og preteritum. RLE: Jeg har nådd de fleste målene i RLE, men blander litt når jeg skal huske alt om Adventistene og Pinsebevegelsen. Men det er kanskje fordi jeg har tenkt så mye på NM-prøven denne perioden. Etter vinterferien skal vi jo ha RLE-prøve, og jeg skal lære meg det til da. Personlig mål: Jeg synes jeg delvis har nådd målet mitt om å bli mer muntlig aktiv. Jeg har rukket opp hånda når vi har gjennomgått spørsmål vi har hatt i lekse slik som vi ble enige om, men jeg har ikke rukket opp hånda så mye ellers. Leksene vet jeg at jeg kan svare helt rett på, for jeg vet hvilke spørsmål som kommer, men ellers når lærerne spør, så er jeg redd for at svaret mitt ikke er helt riktig. Denne perioden har vært kjempebra. Vi har jobbet mye med elevbedrift og det har vært moro. Synes det var gøy på messa i Meldalshallen og gleder meg til fylkesmessa i Trondheim. Mange sa at vi hadde fin stand og fine produkter og vi fikk solgt mye.

24 EKSEMPEL PÅ LÆRERENS TILBAKEMELDING Periodeprøven din viser en svært høy måloppnåelse. Du har nådd de fleste målene denne perioden og det ser ut til at du fint klarer å vurdere selv hvilke mål du må arbeide litt mer med. Du sier selv at du ikke helt har nådd målene i engelsk når det gjelder å danne og bruke –ing form i presens og preteritum, og periodeprøven viser også at dette er mål du må jobbe litt mer med. Ellers var periodeprøven din feilfri. Meget godt jobba! Det ser ut til at du har fått et godt grep om RLE – målene før periodeprøven. Målet om Adventistenes særpreg greide du jo fint uten å blande sammen med Pinsebevegelsens særpreg. Nå var det jo ikke noen oppgave om kombinatorikk på periodeprøven denne gangen, men vi kan se litt nærmere på dette emnet sammen i flexi-økta. Da ser vi også på målet om bruk av målestokk i samfunnsfag og bruken av –ing form i engelsk. Når det gjelder det personlige målet ditt om økt muntlig aktivitet synes jeg du har gjort en kjempeinnsats! Det er vanskelig å plutselig skulle bli langt mer muntlig aktiv enn før. Dette krever en gradvis forandring over tid, og jeg synes ditt første skritt mot muntlig aktivitet i timene har vært stort. Å gå fra det å ikke si noen verdens ting i timene til å svare på spørsmål ved gjennomgang av lekse er STOR framgang, så du har absolutt oppnådd det personlige målet ditt denne perioden. Jeg håper ikke at du sitter med følelsen av at du bestandig må svare 100% riktig når du rekker opp hånda i timene. Det er ingen som forventer at du bestandig skal svare riktig. Men vi gleder oss derimot veldig over at du har begynt å rekke opp hånda. Jeg vet ikke hvorfor du synes at du må ha helt riktig svar før du tør å svare, men jeg vil gjerne at du tenker over hva som ligger bak denne frykten. Skyldes det at du føler at vi lærerne alltid forventer et riktig svar, eller skyldes det medelevers reaksjoner? Jeg hørte fra norsklærer at du gjorde en kjempefin fremføring. Den beste du noen gang har gjort! Du snakket tydelig og klart og hadde en veldig god struktur på presentasjonen din. Kjempebra!!! Jeg vil samtidlig berømme deg for den innsatsen du har gjort i elevbedriften. Du har virkelig stått på, både når det gjelder å lage produkter og planlegge stand. Resultatet ble utrolig flott. Det er kjempebra at dere fikk solgt mye, men fremfor alt skal dere være stolte av måten dere presenterte bedriften på for kundene. Der gjorde dere virkelig en kjempejobb!

25 LÆREREN ER NÆR SOM PERSON Det ser ut til at kommunikasjonen via internett i stor grad ”ufarliggjør” vanskelige tema. Mange tør i langt større grad å sette ord på sine problemer – både faglige og sosiale. Når de gjør oss oppmerksomme på disse problemene, blir det lettere å ta dem opp i en personlig samtale med eleven. Kombinasjonen av personlige samtaler og kommunikasjon via nettet har i så måte åpnet nye dører hva åpenhet angår, og gjort at vi har kommet nærmere hver enkelt elev.

26 PRØVER - I forkant av hver prøve får elevene utdelt forberedende prøvespørsmål. Dette er de nedbrutte læringsmålene som er omformulert til spørsmål. - I forkant av hver prøve får elevene utdelt forberedende prøvespørsmål. Dette er de nedbrutte læringsmålene som er omformulert til spørsmål. - Elevene bruker disse spørsmålene aktivt i arbeidet med prøvelesing. Elevene får disse spørsmålene i god tid før prøven og kan derfor få veiledning fra faglærer når det gjelder grad av måloppnåelse. - Elevene bruker disse spørsmålene aktivt i arbeidet med prøvelesing. Elevene får disse spørsmålene i god tid før prøven og kan derfor få veiledning fra faglærer når det gjelder grad av måloppnåelse. - Elevene kan levere inn sine svar på målene og kan få veiledning av lærer på hvordan de kan heve måloppnåelsen. Målet er å stadig strekke seg litt lenger - Elevene kan levere inn sine svar på målene og kan få veiledning av lærer på hvordan de kan heve måloppnåelsen. Målet er å stadig strekke seg litt lenger

27 EKSEMPEL PÅ FORBEREDENDE PRØVESPØRSMÅL I RLE Oppdelingen av den kristne kirke Oppdelingen av den kristne kirke Hvilken oppdeling skjedde i år 1000, og hvorfor? Hvilken oppdeling skjedde i år 1000, og hvorfor? Hvilken oppdeling skjedde på 1500-tallet, og hvorfor? Hvilken oppdeling skjedde på 1500-tallet, og hvorfor? Hvorfor blir de ulike kristne retningene ofte fremstilt i form av et kirketre? Hvorfor blir de ulike kristne retningene ofte fremstilt i form av et kirketre? Hva har de ulike kristne trossamfunnene til felles? Hva har de ulike kristne trossamfunnene til felles? Baptistene Baptistene Hvorfor brøt baptistene med den katolske kirke og dannet et eget kirkesamfunn? Hvorfor brøt baptistene med den katolske kirke og dannet et eget kirkesamfunn? Hvor stor er baptismens utbredelse i dag, og hvor i verden finner vi dem hovedsakelig? Hvor stor er baptismens utbredelse i dag, og hvor i verden finner vi dem hovedsakelig? Hvor stor er utbredelsen i Norge? Hvor stor er utbredelsen i Norge? Hva er baptistenes særpreg? Hva er baptistenes særpreg? Hvorfor er baptistene sterke tilhengere av full religionsfrihet? Hvorfor er baptistene sterke tilhengere av full religionsfrihet? Metodistene Metodistene Hvorfor ble Metodistkirken grunnlagt? Hvorfor ble Metodistkirken grunnlagt? Hva er metodistenes særpreg? Hva er metodistenes særpreg? Hvor stor er utbredelsen av metodismen i dag, og hvor finner vi de fleste metodister? Hvor stor er utbredelsen av metodismen i dag, og hvor finner vi de fleste metodister? Hvor mange metodister og metodistmenigheter finner vi i Norge? Hvor mange metodister og metodistmenigheter finner vi i Norge? Hva la Wesley i begrepet ”hjertereligion”? Hva la Wesley i begrepet ”hjertereligion”? Forklar hva som ligger i ordet ”metodist”. Forklar hva som ligger i ordet ”metodist”. Frelsesarmeen Frelsesarmeen Forklar hvordan trossamfunnet Frelsesarmeen oppstod? Forklar hvordan trossamfunnet Frelsesarmeen oppstod? Hvor stor er utbredelsen i verden i dag? Hvor stor er utbredelsen i Norge? Hvor stor er utbredelsen i verden i dag? Hvor stor er utbredelsen i Norge? Hvorfor har Frelsesarmeen uniformer, militære grader og flere eksempler på ordbruk hentet fra krigføring? Hvorfor har Frelsesarmeen uniformer, militære grader og flere eksempler på ordbruk hentet fra krigføring? Hva er Frelsesarmeens særpreg? Hva er Frelsesarmeens særpreg? Adventistene Adventistene Hvordan oppstod trossamfunnet Adventistene? Hvordan oppstod trossamfunnet Adventistene? Hva er adventistenes særpreg? Hva er adventistenes særpreg? Hvor stor er utbredelsen i verden i dag? Hvor stor er utbredelsen i Norge? Hvor stor er utbredelsen i verden i dag? Hvor stor er utbredelsen i Norge? Pinsebevegelsen Pinsebevegelsen Hvordan oppstod Pinsebevegelsen? Hvordan oppstod Pinsebevegelsen? Hva er ”tungetale”? Hva er ”tungetale”? Hva er pinsebevegelsens særpreg? Hva er pinsebevegelsens særpreg? Hvor stor er utbredelsen i verden i dag? Hvor stor er utbredelsen i Norge? Hvor stor er utbredelsen i verden i dag? Hvor stor er utbredelsen i Norge? Hvorfor er det så vanskelig å beregne det nøyaktige antallet pinsevenner i verden? Hvorfor er det så vanskelig å beregne det nøyaktige antallet pinsevenner i verden? Den Evangelisk Lutherske Frikirke Den Evangelisk Lutherske Frikirke Forklar hvorfor man begynte å grunnlegge lutherske frikirker. Forklar hvorfor man begynte å grunnlegge lutherske frikirker. Hva er Den Evangelisk Lutherske Frikirkes særpreg? Hva er Den Evangelisk Lutherske Frikirkes særpreg? Hvor stor er utbredelsen i dag? Hvor stor er utbredelsen i dag? Hvorfor er Den Evangelisk Lutherske Frikirke motstander av statskirkeordningen? Hvorfor er Den Evangelisk Lutherske Frikirke motstander av statskirkeordningen?

28 TILTAK FOR Å NÆRME OSS GLANSBILDET Elevene kjenner læringsmålene. Elevene kjenner læringsmålene. Læringsmålene gjennomsyrer all undervisning. Både på arbeidsplan, i undervisningstimer og på prøver er læringsmålene i fokus. Elevene vet til en hver tid hvilke mål de jobber etter. Læringsmålene gjennomsyrer all undervisning. Både på arbeidsplan, i undervisningstimer og på prøver er læringsmålene i fokus. Elevene vet til en hver tid hvilke mål de jobber etter. Læringsmålene er konkrete og målbare. Læringsmålene er konkrete og målbare. Lærerne bryter ned læreplanens mål i konkrete delmål som er målbare. Lærerne bryter ned læreplanens mål i konkrete delmål som er målbare. Eleven vet hva han/ hun må gjøre for å nå læringsmålene. Eleven vet hva han/ hun må gjøre for å nå læringsmålene. På grunn av den veiledningen elevene får både i timer, ved tilbakemelding på egenvurdering og i forbindelse med veiledning før prøver, vet elevene i langt større grad enn tidligere hva som kreves av dem. De veiledes på konkrete mål og får hjelp til å se hvordan de kan øke sin måloppnåelse. På grunn av den veiledningen elevene får både i timer, ved tilbakemelding på egenvurdering og i forbindelse med veiledning før prøver, vet elevene i langt større grad enn tidligere hva som kreves av dem. De veiledes på konkrete mål og får hjelp til å se hvordan de kan øke sin måloppnåelse. Ordningen med kontrollspørsmål ved tvil om tilstrekkelig måloppnåelse gir elevene en pekepinn på at de bør kunne målene bedre. Tilbakemeldingen på egenvurderingen veileder dem i hvordan de kan nå sine mål. Ordningen med kontrollspørsmål ved tvil om tilstrekkelig måloppnåelse gir elevene en pekepinn på at de bør kunne målene bedre. Tilbakemeldingen på egenvurderingen veileder dem i hvordan de kan nå sine mål. Eleven er med i vurderinga av eget arbeid. Eleven er med i vurderinga av eget arbeid. Eleven vurderer seg selv på slutten av hver periode. Her skal de si noe om hvordan de vurderer sine egne prestasjoner i hvert enkelt fag og hvordan de vurderer sin egen arbeidsinnsats. Denne vurderinga får de tilbakemelding på. Eleven vurderer seg selv på slutten av hver periode. Her skal de si noe om hvordan de vurderer sine egne prestasjoner i hvert enkelt fag og hvordan de vurderer sin egen arbeidsinnsats. Denne vurderinga får de tilbakemelding på. Læreren er nær som person for eleven ved å bry seg og stille krav. Læreren er nær som person for eleven ved å bry seg og stille krav. Kombinasjonen av personlige samtaler og kommunikasjon via nettet har gjort at vi har kommet nærmere hver enkelt elev. Læreren har i langt større grad en tidligere et nærmere forhold til eleven gjennom mer kontakt med dem på tomannshånd. I en hektisk hverdag gir egenvurderingen via Kombinasjonen av personlige samtaler og kommunikasjon via nettet har gjort at vi har kommet nærmere hver enkelt elev. Læreren har i langt større grad en tidligere et nærmere forhold til eleven gjennom mer kontakt med dem på tomannshånd. I en hektisk hverdag gir egenvurderingen via ”It`s learning” oss bedre tid til samtaler rundt læring med den enkelte elev enn det vi rekker i løpet av den tida vi har sammen med dem på skolen. I samtalene stilles det krav til elevene som er tilpasset deres forutsetninger. ”It`s learning” oss bedre tid til samtaler rundt læring med den enkelte elev enn det vi rekker i løpet av den tida vi har sammen med dem på skolen. I samtalene stilles det krav til elevene som er tilpasset deres forutsetninger.

29 OPPSUMMERING Internasjonal pedagogisk forskning viser at det er samspillet mellom lærer og elev, og den kontinuerlige vurderinga som læreren gir som en integrert del av ordinær undervisning som gir mest uttelling på elevprestasjoner (Black & Wiliam, 1998; Hattie & Timperley, 2007) Internasjonal pedagogisk forskning viser at det er samspillet mellom lærer og elev, og den kontinuerlige vurderinga som læreren gir som en integrert del av ordinær undervisning som gir mest uttelling på elevprestasjoner (Black & Wiliam, 1998; Hattie & Timperley, 2007) Vi har derfor valgt å ikke se på læringsmålene kun som en fase i læringsarbeidet, men som et gjennomgående tema som er integrert både i faglig undervisning og veiledning. Vi har derfor valgt å ikke se på læringsmålene kun som en fase i læringsarbeidet, men som et gjennomgående tema som er integrert både i faglig undervisning og veiledning. Vi tror at elevene på lang sikt har utbytte av at det skapes forståelse rundt mål og at de blir involvert i vurderinga av egen læring. Vi mener at dette er viktigere enn at vi følger den mer populære internasjonale tendensen som går, der eleven blir undervist for å tilfredsstille kravene i nasjonale og internasjonale tester. Vi håper dette gir dem et bedre grunnlag for læring, både nå og senere i livet. Vi tror at elevene på lang sikt har utbytte av at det skapes forståelse rundt mål og at de blir involvert i vurderinga av egen læring. Vi mener at dette er viktigere enn at vi følger den mer populære internasjonale tendensen som går, der eleven blir undervist for å tilfredsstille kravene i nasjonale og internasjonale tester. Vi håper dette gir dem et bedre grunnlag for læring, både nå og senere i livet. ”Teaching for life”  ”Teaching for the test” ”Teaching for life”  ”Teaching for the test”