Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Tekniske hjelpemidler Aktivt liv og likestilling Guri Henriksen, 16.04.15.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Tekniske hjelpemidler Aktivt liv og likestilling Guri Henriksen, 16.04.15."— Utskrift av presentasjonen:

1 Tekniske hjelpemidler Aktivt liv og likestilling Guri Henriksen,

2 Tema jeg vil komme inn på: Kommunemeldingen – hva står på spill? Betydningen av hjelpemidler Kvalitet: rett hjelpemiddel til rett tid Hva vet vi om kvalitet og gode løsninger? Hva er regjeringens løsning? Hvordan sikre et godt tilbud framover?

3 Noen fakta Om lag personer har hjelpemidler på utlån fra hjelpemiddelsentralene Ca. 53 % er over 67 år, ca. 10 % er barn Om lag 83 % er fornøyd med tilbudet Personer under 20 år og de med sammen- satte behov er minst fornøyd med tilbudet Utgiftene har flatet ut 111 kommuner har ikke ergoterapeut Kilde: Artikkel Nav i Arbeid og velferd 2/2013 og SSB 2014

4 Nasjonalt formidlingssystem for å sikre et helhetlig og likeverdig tilbud Rettigheter Lovfestet rett i folketrygdloven. Alle livsområder; barnehage, skole, arbeid, hjem og fritid. Brukermedvirkning. Finansiering Statlig finansiering av alle hjelpemidler ved varig behov. Utlånsordning. Ikke egenandeler. Kompetanse Hjelpemiddelsentraler med spesialkompetanse (staten) -samarbeider med kommuner og spesialister rehabilitering

5 Grunnleggende aktiviteter i livet  Det nasjonale formidlingssystemet gir forutsigbarhet og rettssikkerhet.  Rett til en løsning som dekker behovet ditt, uavhengig av bosted, alder, funksjonsnedsettelse og økonomi. Selvstendig liv – likestilling - deltakelse

6 Kommunemeldingen (Meld St 14) Overføre hjelpemidler i dagliglivet (basishjelpemidler) fra folketrygden til kommunene. Basishjelpemidler er ikke definert. Det skal utredes etterpå. Gjennomgang hele hjelpemiddelpolitikken etterpå. Overføre mye av den spesialiserte rehabiliteringen fra helseforetakene til kommunene. Hva dette er, er ikke definert. Skal utredes etterpå. Overføre ansvaret for Husbankens boligtilskudd til kommunene.

7 Det betyr at: Viktige tiltak endrer finansiering og skal inn i kommunens rammefinansiering. Innbyggere som trenger (re)habilitering, hjelpemidler og boligtilpasning vil bli avhengig av den enkelte kommunes økonomi og prioriteringer. Retten til hjelpemidler og den statlige finansieringen som ligger i folketrygdloven fjernes. Hjelpemiddelsentralenes helhetlige ansvar reduseres

8 Bygger på Holteutvalgets utredning, NOU 2010:5 Kommune: hjelpemidler i dagligliv (basishjm), barnehage, grunnskole, bolig, trening Helseforetakene: ortopediske hjelpemidler, høreapparater Nav lokalt: hjelpemidler i arbeidslivet Statlig ansvar v/komplekse behov, men uklart om hjelpemidlene fortsatt være en rettighet i folketrygdloven.

9 Budskapet fra høringsrunden Holteutvalget Fortsatt folketrygdloven og statlig finansiering Styrke rehabiliteringen i kommunene Hjelpemiddelsentralene med spesialkompetanse Ikke kun se på hjelpemidler som en utgift, men som verdi for den enkelte og for samfunnet  Høringsinstansene støttet dagens formidlingssystem og mente forbedringer må skje innenfor dagens ordning.

10 Kommunemeldingen Konsekvenser for brukerne Utrygghet på helt grunnleggende områder i livet Tilgangen til riktig hjelpemidler og mestring av aktiviteter avhengig av hvilken kommune du bor i. Oppsplittet tilbud Tungvint og tidkrevende. Ikke like muligheter Mulighetene til å leve et selvstendig liv og delta i samfunnet blir svært ulikt.  Kommunens økonomi og kompetanse avgjør

11 Konsekvenser for kommunene Må ivareta: Hjelpemiddelformidling uten HMS-bistand Ha oversikt over alle produkter og muligheter Vedtak og levering Tilpassing og spesialtilpassing Reparasjoner  Sørge for riktig hjelpemiddel  Innenfor kommunens økonomiske ramme

12 Konsekvenser for samfunnet At det nasjonale formidlingssystemet som er utviklet over mange år bygges ned:  Svekker funksjonshemmedes muligheter til et selvstendig liv og deltakelse i arbeid og samfunn.  Etterlever ikke FN-konvensjonen om å likestille alle borgere.

13 Er alt bra i dagens system? Nav-undersøkelse Om lag 83 % er fornøyd med tilbudet Personer under 20 år og de med sammensatte behov er minst fornøyd NHF-undersøkelse «Rett hjelpemiddel til rett tid» Folketrygdloven fungerer godt Ulike kulturer: formidling eller forvaltning – har betydning for kvaliteten og tilfredsheten med tilbudet Utfordringer: utprøving, valg, medvirkning og tid ( HMS og kommuner)

14 Erfaringer fra brukersiden NHF-rapport 2015 «Rett hjelpemiddel til rett tid» Kartlagt medlemmers erfaringer i 2014 Spurt om erfaringer (positive/negative), konsekvenser og forslag til løsninger. 120 svar. Bruker mange hjelpemidler til daglig. Erfaringer med både enkle og avansert hjelpemidler, mange har elektrisk rullestol og tilpasset bil. Flest erfaringer med hjelpemiddelsentraler, men også med kommuner.

15 Erfaringer fra brukersiden Tilgangen til riktig hjelpemiddel er helt avgjørende for å leve et aktivt liv og delta i samfunnet. Gode erfaringer med folketrygdlovEN Mange er fornøyd Mange møter hindringer og utmattende prosesser Medvirkning og faglighet lønner seg

16 Positive erfaringer handler om: Brukerpass. Har kontroll selv. Sparer tid. Holdninger og medvirkning. At man blir tatt på alvor, lyttet til og har innflytelse. Kommunikasjon. At fagfolk er tilgjengelige, informerer om muligheter, aktivt etterspør brukernes synspunkter og gjør klare avtaler. Utprøving og valg. Får prøve ulike hjelpemidler og er med på å bestemme hva som skal velges. Levering. Avtaler på forhånd. Reparasjoner. Raskt. HMS og firma.

17 Hindringer handler om : Holdninger. Blir ikke lyttet til. Tilgjengelighet. Får ikke tak i fagfolk. Får ikke svar på e-poster. Kompetanse. Fagfolk praktiserer ikke medvirkning, får ikke vite om, eller prøve, ulike løsninger. Valg. Det som er nr. 1 på Nav sin liste blir levert. Ikke innflytelse eller valgmuligheter. Reparasjon. Ikke god nok kvalitet. Venting. Levering. Leveres feil produkt. Tid. Lang ventetid i kommuner og HMSer.

18 Konsekvenser Positive: Leve selvstendig. Delta på lik linje med andre. Negative konsekvenser ved feil hjelpemiddel og venting på reparasjoner: smerter og utrygghet når hjelpemidlet ikke passer manglende frihet i hverdagen, kommer ikke på jobb livet «settes på vent», kan ikke planlegge dagene krenkende og utmattende når møtes med nedlatende holdninger og manglende framdrift

19 Kvalitet handler om Forståelse av formål hjelpemiddelformidling, som ett av flere tiltak innen rehabilitering Brukermedvirkning – hensikt og bruk av hj.midlet Innsikt i hjelpemidlers betydning for bruker Fagfolk som kan hjelpemiddelformidling Tilgang til gode hjelpemidler og ny teknologi Samarbeid mellom mange parter Kommunikasjon og klare avtaler Ressurser til å gjøre en faglig god jobb

20 Refleksjon Erfaringene varierer fylkene imellom. Lovverket er godt, men kvaliteten på tjenestene kan bedres. Viktig at beste praksis blir en ledetråd Mange årsaker til ulikheter; holdninger, kapasitet og kompetanse.  Hvordan man forstår formålet med hjelpemiddel- sentralene og hjelpemiddelområdet styrer praksis  Behovsstyrt eller produktstyrt?

21 Forståelsen av formålet virker inn på kvaliteten

22 Løsning Gjøre mer av det som fungerer: Brukermedvirkning og medbestemmelse Følge formidlingsprosessen slik at riktig løsning La individuelle behov styre løsningen og ikke nr. 1 på Nav sin sortimentsliste Brukerpass og kontaktperson barn ved HMS Samarbeid HMS/kommuner/spesialistrehabilitering Kommunene ta sitt ansvar. 25% uten ergoterapeut.  Dagens rammer er gode og gir muligheter

23 Regjeringens løsning «Tilbudet skal ikke svekkes» Kan tilbudet opprettholdes dersom ansvaret overføres fra folketrygden og statlig finansiering til kommunene og kommunal rammefinansiering? Og det helhetlige ansvaret til HMS svekkes? Hvorfor ikke foreta den helhetlige gjennomgangen først?  Først kunnskaper, deretter handling!

24 NHF ønsker en robust hjelpemiddelformidling Et likeverdig tilbud. Staten finansierer det den enkelte har behov for. Hjem, barnehage, skole, arbeid og fritid. Rettssikkerhet. Folketrygdloven. Trygderetten. Riktig hjelpemiddel. Spesialkompetanse. Samarbeid HMS, kommuner, spesialhabilitering- og rehabilitering. Effektivitet. Rett hjelpemiddel til rett tid. Krever spesialkunnskap om hjelpemiddelformidling. Kvalitet. Utvikles i et samarbeid mellom erfaringskunnskaper og fagkunnskaper.

25 Hva nå? 2. juni: frist for partiene til å avgi innstilling. 9. juni (ca): Behandler Stortinget Meld St 14. Samarbeid mellom NHF, FFO, NETF, NFF  Budskap: Ikke vedta overføring av ansvar hjelpemidler, rehabilitering, boligtilskudd.  Utrede først, samarbeide med bruker- og fagsiden.  Mobilisere mot forslagene. Alle kan bidra!  Se nettsider organisasjonene. Nhf.no


Laste ned ppt "Tekniske hjelpemidler Aktivt liv og likestilling Guri Henriksen, 16.04.15."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google