Norsk eldreomsorg1 ”Eldre i Norge” (SSB 1999) ”Scenario 2030”. Sykdomsutvikling for eldre fram til 2030 -Statens Helsetilsyn Nrk.no NIBR Norsk Institutt.

Presentasjon om: "Norsk eldreomsorg1 ”Eldre i Norge” (SSB 1999) ”Scenario 2030”. Sykdomsutvikling for eldre fram til 2030 -Statens Helsetilsyn Nrk.no NIBR Norsk Institutt."— Utskrift av presentasjonen:

1 Norsk eldreomsorg1 ”Eldre i Norge” (SSB 1999) ”Scenario 2030”. Sykdomsutvikling for eldre fram til 2030 -Statens Helsetilsyn Nrk.no NIBR Norsk Institutt for By- og Regionforskning Statistisk sentralbyrå Aldring og livsløp Seniorsaken.no Sykehjemsbehovsplan, Oslo kommune, Byrådssak 184/09 Bystyremelding 1, Oslo kommune, 2008 Omsorgsplan 2015

2 Norsk eldreomsorg2 Statens planer for eldreomsorgen: Omsorgsplan 2015

3 Norsk eldreomsorg3 1.Nye omsorgsplasser En langsiktig investeringsordning i Husbanken med målsetting om at det skal gis investeringstilskudd til 12 000 sykehjemsplasser og omsorgsboliger i perioden 2008-2015 2.Flere årsverk med økt kompetanse Regjeringen anslår på usikkert grunnlag at det i perioden 2008-2015 er behov for ytterligere 12 000 årsverk i omsorgstjenesten, med større faglig bredde og stor grad av fagutdanning.

4 Norsk eldreomsorg4 3.Demensplan 2015 En egen plan som setter fokus på situasjonen for personer med demens og deres pårørende, med utbygging av tilpassede botilbud, dagaktivitetstilbud og økt kunnskap som hovedsaker.

5 Norsk eldreomsorg5 Om hovedprosjekt 1: Tilskuddet skal finansiere både økt kapasitet og utskifting og renovering av gamle og uegnede bygninger. Målgruppen for ordningen er personer med behov for heldøgnstjenester, uavhengig av alder og diagnose. Det er spesielt behov for å tilpasse bygningsmassen til personer med demens og skille tydeligere mellom korttidsopphold og langvarige botilbud i sykehjem og omsorgsboliger.

6 Norsk eldreomsorg6 Om hovedprosjekt 1, forts.: Sosial- og helsedirektoratet har i grunnlagsmaterialet til Demensplan 2015 vurdert at det er behov for 4000 nye tilrettelagte omsorgsplasser i perioden 2007-2020 og ytterligere 13-14 000 plasser for personer med demens fram mot 2030. Nesten 80 % av de som i dag bor på sykehjem har en demenslidelse. Dagens sykehjem er imidlertid ikke godt nok tilrettelagt for denne gruppen. Ifølge Sosial- og helsedirektoratet er det allerede i dag behov for å øke antallet plasser tilrettelagt for personer med demens med hele 20 000, eventuelt gjennom omgjøring av eksisterende institusjonsplasser.

7 Norsk eldreomsorg7 Om hovedprosjekt 1, forts.: For perioden frem til 2015 har fylkesmennene på oppdrag fra departementet utarbeidet en første vurdering av behovet for nye sykehjem og omsorgsboliger til heldøgnstjeneste og behovet for utskifting og modernisering. Kartleggingen viser behov for om lag 12 000 sykehjemsplasser (5000 nye og 7 000 modernisering) og 8 000 omsorgsboliger (7000 nye og 1000 modernisering) med heldøgnstjeneste.

8 Norsk eldreomsorg8 Om hovedprosjekt 2: Øke andelen som arbeider heltid: I avtalen om kvalitetsutvikling i helse- og omsorgstjenesten har regjeringen og KS forpliktet seg til å legge til rette for å redusere bruken av deltidsstillinger i helse- og omsorgssektoren for å sikre kontinuitet og stabilitet både for brukere og ansatte.

9 Norsk eldreomsorg9 Statens praksis i eldreomsorgen nå: Sykehusomorganiseringen  Sykehusene skal spare penger nå:  Færre heldøgns senger  Kortere liggetid  Kommunene har ikke fått midler til å kunne overta ansvaret nå:  For få plasser i sykehjem, aldershjem og i bofellesskap  For liten kapasitet i hjemmetjenesten  Staten sparer nå penger på syke gamles bekostning

10 Norsk eldreomsorg10 Omsorgstrappen: Jo høyere opp, desto dyrere for kommunen (LEON)

11 Norsk eldreomsorg11 Asker og Bærum budstikke 29.06.09

12 Norsk eldreomsorg12

13 Norsk eldreomsorg13

14 Norsk eldreomsorg14 Ullernåsen seniorhjem er som et hotell +: Beboerne får kost og forpleining, og resepsjonsvakten involverer seg mer og sørger for trygghet. Utgifter til hjemmetjenesten kommer i tillegg. En sykehjemsplass i Oslo koster beboerne ca. kr 122 000 årlig. For kommunen koster hver plass ca. kr 700-800 000 årlig.

15 Norsk eldreomsorg15

16 Norsk eldreomsorg16

17 Norsk eldreomsorg17

18 Norsk eldreomsorg18 Frykter klasseskille blant eldre - Puls - NRK Mars 2007

19 Norsk eldreomsorg19

20 Norsk eldreomsorg20

21 Norsk eldreomsorg21

22 Norsk eldreomsorg22 Pleie- og omsorgstjenester (fra ”Eldre i Norge”, SSB 1999)

23 Norsk eldreomsorg23 Pleie- og omsorgstjenester (fra ”Eldre i Norge”, SSB 1999)

24 Norsk eldreomsorg24 Pleie- og omsorgstjenester (fra ”Eldre i Norge”, SSB 1999)

25 Norsk eldreomsorg25

26 Norsk eldreomsorg26

27 Norsk eldreomsorg27 Pleie- og omsorgstjenester (fra ”Eldre i Norge”, SSB 1999) Eldreandelen (antall personer over 67 år som andel av befolkningen i alt)

28 Norsk eldreomsorg28

29 Norsk eldreomsorg29

30 Norsk eldreomsorg30

31 Norsk eldreomsorg31

32 Norsk eldreomsorg32

33 Norsk eldreomsorg33 Fra Bystyremelding 1, mars 2008 (Oslo): Personalpolitikk i pleiesektoren: Utfordringer: Døgnkontinuerlig drift og turnusarbeid med arbeid hver tredje helg kan vanskelig kombineres med større andel heltidsstillinger uten å komme i konflikt med nødvendig kostnadseffektivitet. Sykehjemmene, men også hjemmetjenestene har derfor opprettet mange små deltidsstillinger først og fremst for å dekke nødvendige vakter i helgene. Selv om nær halvparten av ansatte i pleie- og omsorgstjenesten i Oslo har stillingsandel som er 80% eller større, er det derfor også mange i stillings- brøker som er 20% eller mindre

34 Norsk eldreomsorg34 Statens Helsetilsyn: Sykdomsutviklingen for eldre frem til 2030 (Utredningsserie 6-99. Scenario 2030) Sunne år eller flere år med kronisk sykdom i alderdommen I land med lav dødelighet, vil forebyggende tiltak som reduserer forekomsten av dødelige sykdommer øke kostnadene til helsevesenet som en følge av økt levetid i befolkningen. Reduksjon av dødelige sykdommer, som hjertesykdommer og kreft, kan øke antall leveår med funksjonssvikt (expansion of morbidity), mens reduksjon av ikke dødelige sykdommer, som artrose, kan gi redusert antall leveår med funksjonssvikt (compression of morbidity). I store deler av verden blir dødelige sykdommer mer og mer erstattet av ikke-dødelige degenerative sykdommer som aldersdemens og artrose (substitute morbidity and mortality).

35 Norsk eldreomsorg35 Spørsmålet er hvilken trend som vil dominere utviklingen i årene fremover: faktorer som bidrar til flere spreke eldre, eller økt levetid blant skrøpelige eldre. Et viktig spørsmål er hvilke krav og forventninger morgendagens eldre vil stille til offentlige helse- og sosialtjenester. Dette kan være en ressurssterk gruppe med lang utdanning, god økonomi og politisk innflytelse. De kan komme til å fremme sine krav om pasientrettigheter langt sterkere enn det som skjer blant eldre i dag. Men det kan også vokse fram et større kommersielt marked som supplerer de offentlige tilbud innen helse- og sosialsektoren.

36 Norsk eldreomsorg36 Compression of morbidity: Innen rekkevidde?

37 Norsk eldreomsorg37 Kan alderdommens sykdommer forebygges? Tor Inge Romøren (professor i gerontologi og leder av Senter for omsorgsforskning ved Høgskolen i Gjøvik, og forsker i NOVA) svarer (på e-post henvendelse fra meg i nov.09): - Jeg er helt enig i det du skriver. Forebygging er vel og bra, men å tro at man kan forebygge seg ut av alderdommens sykdommer er naivt, og effektive metoder kan i hvert fall ikke dokumenteres. Langt mindre at man ved evt. å forebygge også kan redusere etterspørsel etter helsetjenester hos eldre. Og det er - som du skriver - god latin innen forebyggingsfaget å si at den viktigste aktiviteten på dette feltet må skje utenfor helsesektoren, i andre samfunnssektorer.

38 Norsk eldreomsorg38 Tor Inge Romøren svarer, nov. -09: (forts.) Kan alderdommens sykdommer forebygges? Behovet for pleie og omsorg på slutten av livet i nye kohorter er et svært og vanskelig forskningstema som jeg har fulgt med i lenge. Resultatene er til dels sprikende. Men den enkle konklusjonen av hva som sikrest kan sies om emnet er nettopp den du nevner: Denne perioden parallellforskyves antakelig oppover i de fleste befolkninger med synkende mortalitet. Den ser ikke ut til å bli kortere.

39 Norsk eldreomsorg39 Svein Olav Daatland, Aldring og Livsløp, 2009: Om eldrebølgen: Det er heller ikke nødvendig å gjøre tingene verre enn de er. Dersom Norge har vanskelig for å absorbere en befolkning med 25% eldre (65+) og 8-9% gamle (80+) i 2040, hva skal man da si om land som Tyskland, Italia og Japan, som ser framover mot 30-35% over 65 og 10-15% over 80 om vi skal tro OECDs framskrivinger?

40 Norsk eldreomsorg40 Om eldrebølgen forts.: Full sykehjemsdekning? Syke gamle er dårlig tjent med å loses for tidlig inn i sykehjem, og vi gjør klokt i å ha alternative tilbud – tilpassede boformer og hjemmebaserte tjenester av ulike slag. Wenche Frogn Sellæg: ”Jeg tror ikke lenger på sykehjemmet slik vi kjenner det i dag – verken som medisinsk institusjon eller som bolig. Det medisinske tilbudet er for dårlig, og boligløsningen bryter med hensynet til at den enkelte i alle faser av livet skal ha sitt eget hjem.”

41 Norsk eldreomsorg41 Wenche Frogn Sellæg forts.: ”Jeg tror likevel at vi glemmer at de i lange perioder ikke er syke i den forstand at de trenger medisinsk behandling. Det vil de trenge i faser når den kroniske sykdommen blusser opp….. I perioden imellom er det ikke helsetjenester som først og fremst etterspørres, men trygghet.”

42 Norsk eldreomsorg42 Svein Olav Daatland og Ivar Brevik, Aldring og Livsløp: Utvikling og status i norsk eldreomsorg: Institusjoner og kommunale boliger for omsorgsformål 1989-2005 Når vi bare inkluderer boliger med tilbud om ”heldøgns pleie og omsorg”, blir den samlede dekningsgraden for institusjoner (dvs. sykehjem) og boliger (med heldøgns pleie og omsorg) 22,5 enheter per hundre i alderen 80 år+, som er lavere enn målet for Handlingsplanen var, nemlig 25,0 enheter, og forutsatt en godt utbygd hjemmetjeneste. Også her gjenstår altså en god del. Kvaliteten har blitt hevet, men tilgangen til plass (i omsorgsbolig eller sykehjem) har i realiteten ikke blitt bedre, snarere tvert imot.

43 Norsk eldreomsorg43 ”Slik vil eldre bo” (NIBR rapport 2005, ved Ivar Brevik og Lene Schmidt En undersøkelse av framtidige eldres boligpreferanser. Problemstillingene i prosjektet er besvart gjennom en spørreskjemaundersøkelse i 2004 til et større landsrepresentativt utvalg eldre 53-78 år, representert ved personer født i 1926, 1931, 1936, 1941, 1946 og 1951, dvs kohorter med 5 års mellomrom i et 25-års-spenn. Av disse ble 1900 tilfeldig trukket ut for et intervju.

44 Norsk eldreomsorg44

45 Norsk eldreomsorg45

46 Norsk eldreomsorg46

47 Norsk eldreomsorg47

48 Norsk eldreomsorg48 ”Slik vil eldre bo”: NIBR sin KONKLUSJON: En forutsetning for at det skal kunne skje i større skala og med de samfunnsmessige gevinster som vi har pekt på, er etter vår vurdering at det offentlige må komme imellom. Men siden staten og de fleste kommuner har overlatt det aller meste av boligpolitikken til markedet, vil dette ikke kunne komme til å finne sted i et omfang som tilnærmelsesvis er i nærheten av preferansene. Etter vår vurdering vil de fleste seniorer i overskuelig framtid måtte brenne inne med sine ønsker og samfunnet vil forbli uten de gevinster vi her har pekt på.

49 Norsk eldreomsorg49

50 Norsk eldreomsorg50 Professor dr. juris Asbjørn Kjønstad, Universitetet i Oslo: Hva har vi rett til og hva har vi plikt til – fra eldreomsorgen? Når det gjelder medisinsk behandling og omsorg frikobler imidlertid velferdsstaten på mange områder relasjon mellom plikt og rett. Omsorgstjenester Lov om sosiale tjenester §4-3 sier: ”Den som ikke kan ta omsorg for seg selv, eller som er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål, har krav på hjelp etter §4-2 bokstav a-d.”

51 Norsk eldreomsorg51 Omsorgstjenester forts.: Lov om sosiale tjenester har bestemmelser om praktisk bistand og opplæring (herunder brukerstyrt personlig assistanse), avlastningstiltak, støttekontakt, bolig med heldøgns omsorgstjenester. Loven angir kriteriene for tildeling og utmåling av ytelser. Det offentlige kan ikke unnskylde seg med manglende ressurser. Dette er fastlagt av Høyesterett i den såkalte ”Fusadommen”.

52 Norsk eldreomsorg52 Pleie- og omsorgstjenester (fra ”Eldre i Norge”, SSB 1999) Lovbestemmelsene sier ikke noe om hvilken kvalitet tjenestene skal ha eller hvor mye hjelp den enkelte skal få. Dette er gjort avhengig av den enkelte kommunes ressurssituasjon.

53 Norsk eldreomsorg53 Professor dr. med. Peter F. Hjort: Omsorg for fremtiden Dertil kommer en total endring i de eldres psykologi: Fra en stoisk holdning til å bære sin skjebne hos tidligere generasjoner av eldre, har vi fått en mer krevende holdning: Fiks problemet! Utfordringer for helsevesenet Sykehus og spesialhelsetjenesten står for diagnostikken og store deler av behandlingen av gamle pasienter. Hjort er redd disse tjenestene kommer til å bli ytterligere spesialisert, med mer teknologi og kortere liggetider. Budsjettene kommer i sentrum, til fortrengsel for pasientene. Omsorgsdelen av helsetjenesten vil da veltes over på kommunene som må overta meget dårlige pasienter som sykehusene bedømmer som utskrivningsklare.

54 Norsk eldreomsorg54 Peter F.Hjort forts.: Rehabilitering og fysioterapi er en annen stor og viktig oppgave som ofte blir forsømt. Eldre som blir sittende passivt hjemme taper funksjoner og blir etter hvert hjelpeløse. Rehabilitering krever både fysio- og ergoterapi, og det er gjerne behov for langvarig oppfølgning. Det foregår en kamp mellom sykehusene, rehabiliteringsinstitusjonene og kommunene om hvem som skal finansiere rehabilitering. Denne kampen bør snarest mulig avblåses. De viktigste sakene Innenfor kommunal eldreomsorg er personellplanen en hovedsak, og etter professor Hjorts mening, den store kampsaken i eldreomsorgen. Den andre hovedsaken er sykehjem, både kapasitet og kvalitet. Omsorgsboliger er bra, men ikke for de dårligste.

55 Norsk eldreomsorg55 Professor Tor Inge Romøren, NOVA: Hva vet vi om behovene i eldreomsorgen? Hovedelementet er synkende dødelighet og synkende fruktbarhet. I dag har hver enkelt av oss 84% sannsynlighet for ett eller flere sykehusopphold de siste 10 år før død. Gjennomsnittlig samlet tid på sykehus de siste 10 år før død er 30 dager. Gjennomsnittlig antall opphold er 2,2. Spørsmålet er om dette tallet vil endre seg med årene. Det er ulike prognoser, avhengig av om vi får en friskere eller sykere eldrebefolkning.

56 Norsk eldreomsorg56 (Forts.)Professor Tor Inge Romøren, NOVA: Hva vet vi om behovene i eldreomsorgen? Blant faktorene som påvirker omsorgsbehovet nevner professor Tor Inge Romøren at morgendagens eldre vil ha mer utdanning, mer likestilling og bedre levekår enn tidligere generasjoner. De vil være mindre beskjedne, stiller større krav og vil bestemme mer selv. De vil også ha færre barn, flere vil være barnløse, flere skilte og flere samboende. Endringer i familiestruktur peker i retning av økt behov for hjelp utenfor familien.

57 Norsk eldreomsorg57 Direktør Bjørn Gudbjørnsrud, Kommunenes Sentralforbund: Omsorgen, fremtiden og dilemmaene Norske kommuner opplever en stadig økende etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester. Det er særlig vekst i ressurskrevende brukere. Dette skjer i en situasjon der vi på landsbasis opplever nedbygging av aldershjem, økning i antall omsorgsboliger og stagnasjon i sykehjemsutbyggingen.

58 Norsk eldreomsorg58 (Forts.)Direktør Bjørn Gudbjørnsrud, Kommunenes Sentralforbund: Omsorgen, fremtiden og dilemmaene En annen utfordring er finansiering av flere sykehjemsplasser og flere medisinske senger på sykehusene. Gudbjørnsrud ser et behov for mer samhandling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. Det vil være behov for en kraftig økt sysselsetting i pleie- og omsorgssektoren. På lengre sikt vil vi bare kunne mestre situasjonen gjennom forskning, innovasjon, teknologisk utvikling og nye løsninger. Svært viktig er det at vi får seniorer til å stå lengre i arbeid.

59 Norsk eldreomsorg59 Forskningsleder Erling Holmøy, Forskningsavdelingen, SSB: Finansiering av eldreomsorgen – egenbetaling eller høyere skatt? For å klare økningen i omsorgsbehovet må den offentliges andel av sysselsettingen økes fra 26,8% i 2004 til 33,2% i 2050. Arbeidsgiveravgiften må økes fra 13% til 26%. Eldreomsorg blir dermed Norges viktigste vekstnæring. Likevel konkluderte forskeren med at velstandsutviklingen vil fortsette til tross for skattebyrden. En forventet tredobling av folks inntekter tilsier at belastningen er overkommelig.

60 Norsk eldreomsorg60 ”Utvikling og status i Oslos og landets eldreomsorg”. NIBR 2007 (Brevik) Konklusjon: 1.Oslo har de seinere åra redusert institusjonstilbudet uten å kompensere gjennom alternative boformer med god tjenestetilførsel og antakelig uten å intensivere hjemmetjenestene 2.Oslos tilbud av kommunale boliger til pleie- og omsorgsformål til eldre synes å være halvparten av landsgjennomsnittet samt at Oslo har vært lite aktiv i bygging av omsorgsboliger under HPE (HandlingsPlan for Eldreomsorgen) 3.Oslo synes å ha liten aktiv bruk av sine kommunale boliger – svært få beboere har heldøgns pleie og omsorg 4.Sannsynligvis er innretningen i bruken og intensiteten i hjemmetjenestene (profilen) mangelfull i forhold til å utsette og forhindre innleggelse i sykehjem

61 Norsk eldreomsorg61 ”Utvikling og status i Oslos og landets eldreomsorg”. NIBR 2007 (Brevik) Konklusjon: 5.Utilstrekkelig omfang, innretning og intensitet i hjemmetjenestene samt liten og passiv bruk av kommunale boliger til pleie- og omsorgsformål gjør at Oslo har en svekket samlet tiltakskjede som alternativ til sykehjem 6.Oslo har en lav samlet årsverksinnsats i pleie- og omsorg sammenliknet med Bergen og Trondheim og i forhold til landsgjennomsnittet. Årsverksinnsatsen under HPE 1998-2005 var ikke større enn at den gikk med til å opprettholde byens underdekning i utgangspunktet i forhold til de to andre storbyene og landet

62 Norsk eldreomsorg62 Nåværende tilbud i Oslo (Bystyremelding nr.1/ 2008): - Oslo kommune har til sammen 1027 omsorgsboliger for eldre - I liten grad etablert tilrettelagte, samlokaliserte botilbud med heldøgns pleie- og omsorgstjenester. Hjemmetjenester ytes først og fremst i den enkelte brukers opprinnelige bolig. Dette medfører at mange eldre som kunne hatt nytte av slike tilbud søker om tilbud i institusjon, først og fremst sykehjem. Dersom behovet for hjemmetjenester overstiger 23-25 timer/uke i direkte pleie er det mer kostnadseffektivt å ivareta hjelpebehovet i en institusjon. Institusjonsbehovet utløses oftest fordi hjemmeboende brukere har kombinerte problemer, som med å orientere seg om tid og sted, har hukommelsesproblemer eller er engstelig i tillegg til at de er fysisk redusert, og derfor har behov for svært hyppig tilsyn

63 Norsk eldreomsorg63 Utviklingsbehov (Bystyremelding nr.1/2008) Byrådet vil legge til rette for at det etableres flere boligtilbud som kan tette gapet mellom institusjon og eget hjem. Byrådet vil satse på å realisere omsorgsboliger med døgnbemanning i Omsorg+ og mener at samlet kapasitet i sykehjemsplasser og Omsorg+ tilbud skal tilsvare en dekningsgrad på minimum 25% av eldrebefolkningen som er 80 år og over. Omsorg+ skal være en moderne bolig som har beholdt aldershjemmets sentrale kvaliteter.

64 Norsk eldreomsorg64 Utviklingsbehov forts.. (Bystyremelding nr.1/ 2008) Oslo har fortsatt en rekke sykehjem som er bygget etter gammel modell, og det er derfor fortsatt en utfordring at personer med svært ulik funksjonssvikt bor og mottar sitt tjenestetilbud i store avdelinger. Andelen sykehjemsplasser i skjermete enheter bør fortsatt økes, men det bør også tilrettelegges gode og meningsfylte aktiviteter for beboere med mildere former for demens i ordinære sykehjemsavdelinger og i tilrettelagte bofellesskap.

65 Norsk eldreomsorg65 Utviklingsbehov forts.. (Bystyremelding nr.1/ 2008) Sykehusenes praksis for utskriving fører til at Oslo, i likhet med andre kommuner, må innrette sykehjemmene for å kunne ta imot mer pleie-, og behandlingskrevende pasienter enn det som tidligere har vært praksis. Gjennomsnittlig liggetid på døgnopphold i sykehus for pasienter over 80 år er redusert fra 14,2 døgn i 1996, til 8,4 døgn i 2006. Antall sykehusopphold pr 1000 innbyggere i samme aldersgruppe og periode har økt med 52,8%.

66 Norsk eldreomsorg66 Hva tenker Oslo å gjøre? ( Saken behandles i Oslo bystyre i høst - vinter)

67 Norsk eldreomsorg67

68 Norsk eldreomsorg68 Fra Bystyremelding 1, mars 2008:

69 Norsk eldreomsorg69 Fra Bystyremelding 1, mars 2008:

70 Norsk eldreomsorg70

71 Norsk eldreomsorg71 Demografisk utvikling De første ti årene vil det være en nedgang i befolkningen over 80 år. Med konstante brukerrater tilsier dette lavere behov for sykehjemsplasser. Samtidig vil aldersgruppene under 80 år øke stort i antall. En slik effekt vil gjøre at behovet for sykehjemsplasser vil opprettholdes dersom sykeligheten holder seg konstant. Brukerrate sykehjem: prosentandelen som bor i sykehjem av en alderskohort

72 Norsk eldreomsorg72

73 Norsk eldreomsorg73 !

74 Norsk eldreomsorg74 1. Sammendrag - Den demografiske utviklingen tilsier at behovet for sykehjemsplasser frem til 2020 vil være relativt likt som i dag. Deretter vil behovet sannsynligvis øke betraktelig. - I økonomiplanperioden 2010-2030 vil det ikke være endring i behov som følge av demografi. I denne perioden må fokus være på kvalitetsheving med etablering av nytt tiltak Omsorg+, satsing på korttids- og rehabiliteringsplasser og standardheving av sykehjemsplassene. - Nye generasjoner eldre vil stille større krav og ha andre forventninger til pleie- og omsorgstjenester enn dagens brukere. Det er viktig å planlegge for fremtidens behov ved å sette i gang modernisering av sykehjemssektoren nå, slik at tilbudet er på plass når brukerne er der.

75 Norsk eldreomsorg75

76 Norsk eldreomsorg76 Fra Bystyremelding nr.1/ 2008: Omsorg+, tiltak - Omsorg+ er et konsept som omfatter samlokaliserte boliger for eldre i kombinasjon med døgnbemannet resepsjon, personalbase for hjemmetjenesten, aktivitetssenter/kafeteria for beboere og nærmiljø og lokaler for serviceytere. Tilbudet skal yte aktiv innsats for å bidra til trygghet, sosialt samvær, være sykdomsforebyggende, fremme aktivitet og frivillige innsatser.

77 Norsk eldreomsorg77 7.3 Antall Omsorg+, leiligheter og enheter i økonomiplanperioden I første omgang skal det arbeides for å opprette minst ett tilbud om Omsorg+ i hver bydel innen 2015. Det skal arbeides for at tilbudet inneholder fysiske forutsetninger og de kvaliteter ved tjenestetilbudet som byrådet mener er nødvendige. Hver enhet Omsorg+ bør som hovedregel inneholde 50-100 boenheter. Dette gir et totalt antall på 750-1500 leiligheter i 15 enheter. I økonomiplanperioden er målet å opprette eller ha igangsatt 1000 boenheter Omsorg+.

78 Norsk eldreomsorg78 7.4 Konsekvenser for kommunens tjenestetilbud som følge av Omsorg+ Omsorg+ skal blant annet være et trinn i kommunens omsorgstrapp mellom hjem og sykehjem. Byrådet forventer følgende effekter av tiltaket: På kort sikt - Et tjenestetilbud som er mer i tråd med LEON-prinsippet - Et tjenestetilbud som kan skreddersys til den enkelte bruker/et mer helhetlig og individuelt tilpasset tjenestetilbud - Et tjenestetilbud som ivaretar trygghetsbehov hos brukerne På lang sikt -Lavere etterspørsel etter sykehjemsplasser -Mer effektiv ressursutnyttelse -En mer balansert omsorgstrapp

79 Norsk eldreomsorg79 - Sykehjemmene vil følge samfunnets utvikling, og det er trolig behov for teknologisk tunge sykehjem, som også kan fungere som B-sykehus - Det er behov for nytenkning, og nye boformer og boløsninger med teknologiske løsninger som settes inn som erstatning for mennesker, der dette er mulig

80 Norsk eldreomsorg80 ?!

81 Norsk eldreomsorg81