Kompetansebehov og utfordringer for UH- sektoren

Presentasjon om: "Kompetansebehov og utfordringer for UH- sektoren"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kompetansebehov og utfordringer for UH- sektoren
Heidi Vifladt Seksjonsleder Avdeling for helse, omsorg og sykepleie

2

3 Fra beste til neste praksis
-Innovasjon som KUNNSKAPSUTVIKLING Det er risikabelt å bruke 80 milliarder med 1 promille avsatt til FoU – og et virkemiddelapparat som halter. Sektoren må utvikle sin egen infrastruktur for kunnskaps- og tjenesteutvikling, koblet inn i kommunenes innovasjonsarbeid. GREPENE Koble kommune, praksisaktør og underleverandør Som vilkår for støtte fra ny Innovasjonsfinansiering Boligmassen må bygges om –og med teknologi En nasjonal kompetanseutviklingsplan ET PASSENDE MÅL: At omsorgssektoren om ti år bruker én prosent av utgiftene til systematisk tjensteutviklings- og innovasjonsarbeid.

4 En nasjonalt sekretariat for innovasjon i kommunesektoren (NISO)
Rådgivning til praksisaktørene Ansvar for å forvalte en finansieringsordning for innovasjonsprosjekter Være ansvarlig for at de nettverk som i dag er etablert vokser sammen slik at Norge sikres en sterk arena for nettverksaktiviteter

5 En innovasjonsskole for kommunesektoren
Norge trenger et utdanningstilbud som er mer fokusert på innovasjonsarbeid og på utvikling av morgendagens praksis. Hovedmålet med utdanningen må være oppøving av evnen til å se utfordringer og løsninger på tvers av tilvante tenkemåter og dagens institusjonelle løsninger.

6

7 Fokus på kommunal sektor Ny praksisnær kunnskap er nødvendig
Forskning og innovasjon må koples bedre sammen

8 Hovedprioritering 2013 ”FLERE AKTIVE OG SUNNE ÅR”
Program ”Gode og effektive helse- og omsorgs- og velferdstjenester” (TJENESTE) Forskningsrådets policy for innovasjon i offentlig sektor (pådriver for utvikling av en offentlig sektor som bruker og lærer av forskning)

9 Vesentlige drivere og forutsetninger for innovasjon
Lederskap Medarbeiderskap God organisering av innovasjonsarbeidet Synliggjøring av hva tjenesteinnovasjon i offentlig sektor er At offentlig sektor er åpne for nye ideer At det finnes pådrivere i offentlig sektor som kan drive prosessen frem At ledere på ulike nivå støtter innovasjon At det er risikovilje tilstede Mobilitet mellom forskning og praksis ….. (Forskningsrådet; Innovasjon i offentlig sektor. Kunnskapsoversikt og muligheter. Juni DAMWAD)

10 Utfordringer og barrierer
Offentlige aktører mangler interesse for innovasjon og forskerne har ikke interesse for offentlig sektor fordi det ikke gir incitamenter for publisering Betingelsene for innovasjon er annerledes i offentlig sektor; i privat sektor får du konkurransefordeler, mens i offentlig sektor får du økte kostnader og økt risiko Forskningen hevdes å være reaksjonær, fordi forskerne fokuserer mer på hva som har foregått enn hva som er i ferd med å skje Dårlige betingelser for kreative eksperimenter Organisatorisk silotenking En nullfeilsorientert arbeidskultur ….. (Forskningsrådet; Innovasjon i offentlig sektor. Kunnskapsoversikt og muligheter. Juni DAMWAD)

11 Hvordan realiseres potensialet?
Stort behov for at kommunene blir aktiv part og kommer i førersetet i innovasjonsarbeidet Behov for ordninger som kobler forskning – utdanning – og praksis Ordninger må stimulere til nettverksbygging og erfaringsutveksling En innovasjonsskole for kommunesektoren etterlyses Møteplasser ønskes etablert ….. (Forskningsrådet; Innovasjon i offentlig sektor. Kunnskapsoversikt og muligheter. Juni DAMWAD)

12 Kommunal innovasjonspådriver Innovasjonsskolen VIP (programledelse) Innovative offentlige innkjøp Skole, oppvekst, kultur m.m

13 Anbefalte tiltak : Endringer i helse- og omsorgslovgivningen Etablering av en kommunal innovasjonspådriver Etablering av Velferdsteknologisk innovasjonsprogram (VIP) Standardisering Kunnskap om innovasjonsledelse med etablering av kunnskapsgrunnlag for kommunal deltakelse i VIP Velferdsteknologiske opplæringstilbud Velferdsteknologi integrert i grunnutdanninger Kunnskapsgenerering Satsingsområde 1 ”Trygg hjemme” ( ) Satsingsområde 2 ”Velferdsteknologi som støtte og stimulans ved kognitiv svikt” ( ) Satsingsområde 3 ”Velferdsteknologi som støtte til sosial kontakt” ( ) Satsingsområde 4 ”Velferdsteknologi i sykehjem og bofellesskap” ( ) Satsingsområde ”Velferdsteknologi som støtte til kommunale lokalmedisinske tjenester” ( )

14 Anbefalte tiltak: 14. Satsingsområde 6 ”Utvikle mulighetsrommet for personer med funksjonsnedsettelse” ( ) Satsingsområde 7 ”Velferdsteknologisk infrastruktur i boligblokk” ( ) Velferdsteknologisk møteplass Demonstrasjons- og opplæringsarenaer Ulike informasjons- og formidlingstiltak Utredning: Fremtidig finansiering av velferdsteknologiske løsninger

15

16 Nasjonalt nettverk for kunnskapsdeling innen innovasjon
i helse- og omsorgsfeltet Formål: ANO er et nasjonalt samarbeidsforum for ulike nettverk og klynger som arbeider med innovasjon i helse- og omsorgsfeltet. ANO skal fremme kunnskaps- flyt og være en effektiv koblingssentral for deling av relevant kunnskap om pågående og nye prosjekter, tiltak, arrangementer, FoU-resultater, kompetanse og utdanningstilbud. Arbeidsutvalg (valgt ): Roger Lian (leder), Høgskolen i Gjøvik Aslak Steinsbekk, Trondheim helseklynge Knut Øvsthus, Høgskolen i Bergen Hilde Eide, Høgskolen i Buskerud Carl Erik Moe, Universitetet i Agder Line Linstad, Nasjonalt Senter for Samhandling og Telemedisin, Tromsø

17 Ca 3000 studenter Ca 300 ansatte (25 nasjoner) 3 fagavdelinger (et campus) Sentralisert administrasjon

18 Helse IT Media Teknologi Økonomi & ledelse
Foto: Oda Hveem (visuello.no)

19 helse BA sykepleie BA radiografi BA ergoterapi MA gerontologi
MA helsefremmende lokalsamfunnsarbeid MA klinisk sykepleie MA psykisk helsearbeid Videreutdanninger Simuleringssenteret gir unike læringssituasjoner Phd samarbeid med KaU og andre Foto: Oda Hveem (visuell.no)

20 It-fag Årsstudium i medie- og informasjonsteknologi
BA drift av nettverk og datasystemer BA programvareutvikling BA spillprogrammering BA informasjonssikkerhet BA ingeniørfag – data MA informasjonssikkerhet MA medieteknikk MA Color in Informatics and Media Technology (Erasmus Mundus) PhD in Information Security (fra 2008) PhD in Computer Science (fra 2012) Foto: Espen Dalmo

21 media Årsstudium i mediemanagement Årsstudium i medieproduksjon
BA medieproduksjon BA mediemanagement BA mediedesign BA medieteknologi MA brukersentrert mediedesign Foto: Espen Dalmo 2008

22 Fleksibel, Y-vei, tresemester
teknologi Årstudium GIS, BIM, landmåling, teknologidesign Bachelor Geomatikk Fornybar energi (ny 2012, med HH, HiL) Teknologidesign og ledelse Ingeniørfag, bygg(prosjektstyring, konstruksjon og landmåling) Ingeniørfag, elektro(Automatisering, elektronikk, teleteknikk og elkraft ) Ingeniørfag, maskin(industriell design og LEAN manufacturing) Master in Sustainable Manufacturing Foto: Espen Dalmo Fleksibel, Y-vei, tresemester

23 Økonomi & ledelsesfag Årsstudium i økonomi og ledelse
Bachelor i økonomi og ledelse Foto: Espen Dalmo

24 Aktiviteter i simuleringssenteret
Ferdighetstrening og fullskala simulering for studenter ; Bachelor sykepleie og radiografi Videreutdanning i anestesi-, operasjon og anestesisykepleie Videreutdanning i prehospitalt arbeid for anestesi- og intensivsykepleiere Eksterne kurs ved simuleringssenteret eller på arbeidsstedet; Sykehus (Sykehuset Innlandet og andre private sykehus) Kommuner (rehabilitering, sykehjem og hjemmebasert omsorg) Ambulansetjeneste (blant annet fagprøver i innlandet) Brann/redning Legesenter og allmennleger 570 deltakere på eksterne kurs i 2011

25 Espen Dalmo Oda Hveem Lars Svarthaug Lars Svarthaug