Justisdepartementet. Nødnettprosjektet.

Presentasjon om: "Justisdepartementet. Nødnettprosjektet."— Utskrift av presentasjonen:

1 Justisdepartementet. Nødnettprosjektet.
Nødnett. Presentasjon for Justiskomiteen 15. januar 2004

2 Hvordan skal vi få det til ?
Spørsmålene som stadig stilles: Trenger vi nå dette, da ? Hvordan skal vi få det til ?

3 Hva et nytt sambandssystem vil gi
Et tidsmessig og bedre samband. Effektivisert arbeid Bedret samarbeid mellom etatene (f.eks på skadested) Mulighet for overføring av data. F.eks oppslag i databaser fra et kjøretøy. Avlyttingssikkerhet - bedret personvern. Verdien av dette må forklares godt for at prosjektet skal få tilstrekkelig prioritert av regjeringen opp mot andre viktige behov i samfunnet.

4 Hva slags radiosystem trenger nødetatene?
God radiodekning Talesamband (én-til-én samband, gruppekommunikasjon, lukket nett, prioritet, direkte samband mellom radioer) Utalalarmering (brann og helse) Kommunikasjonssentraler (styring av oppdrag, administrere ressurser, oppfølging av oppdrag) Dataoverføring (kart og posisjonsdata, flåtestyring av kjøretøyer, trådløs rapportering, tilgang til databaser) Robust radioutstyr, gateway-løsninger, kryptering og kontrollert tilgang av brukere Avlyttingssikkerhet, reserveløsninger ved feil i nettet Kapasitet ved ulykker og i det daglige Kan ikke tilbys i kommersielle nett

5 ”Kravdokumentet” er omforent mellom brann, politi og helse.
Prioritetsskala basert på nytte: 4 (høyest): Ekskluderende krav. Minst en etat kan ikke bruke nettet dersom kravet ikke er oppfylt. Leverandører som ikke kan oppfylle kravet vil bli avvist fra konkurransen. 3 (høy): Kravet er av avgjørende betydning for etatenes kjerne-virksomhet. Kravet vil vektlegges høyest ved evaluering av tilbud. 2 (middels): Kravet er viktig for etatene, for eksempel for effektivisering av oppgavene. Kravet vil vektlegges middels ved evaluering av tilbud. 1 (lav): Kravet er ønskelig. Kravet vil vektlegges lavest ved evaluering av tilbud.

6 Hva er utredet ? (1) Forstudie - mai 1996.
Markedshenvendelse pilotnett ”Request for Resource Contributions” 2000 Utredning mars 2001 med 38 referansedokumenter, hvorav en rekke arbeider i regi av utredningsprosjektet : Dekningsberegninger gamle nett, dekningsberegninger tre nivåer nytt nett (3 fylker) Undersøkelse av dagens kostnader. Kostnadsanalyse nytt nett, ulike ambisjonsnivåer Mulig bruk av andre teknologier ”Table-top” øvelse kommunikasjon på skadested Behovsundersøkelse i elforsyningen Oversikt situasjonen i andre land Nytte / kost analyse - januar 2002. To utredninger om eierskap, tilknytningsform og finansiering (Statskonsult –99, ny prosjektintern utredning 2002). Utredninger knyttet til teknologinøytralitet

7 Hva er utredet ? (2) Omfattende rapporter fra andre land utarbeidet for prosjektet (UK, Finland, Belgia, Nederland, Østerrike) To usikkerhetsanalyser – 2000 og ekstern kvalitetssikring 2003 Beskrivelse av erfaringer fra TETRA pilot i Trondheim - desember 2002 og høst 2003. Innhenting av markedsinformasjon (RFI – Request for Information) - juni Full EØS-utlysing. Innhenting av markedsinformasjon om løsninger for kommunikasjonssentraler - april 2003. Omfattende kartlegging av kommunikasjonsbehov i vei- og togtunneler 2001. Mulige synergier med GSM-R (vår 2003). Mulighet for bruk av Forsvarets MRR-system (2002) Omfattende gjennomgang av alternative teknologier, inkludert innhenting av markedsinformasjon - høst 2002 og høst 2003 Muligheter ved bruk av Forsvarets infrastruktur (Forsvaret har aldri oppgitt priser) Utredning om tjenestekjøp / OPS - sommer 2003.

8 Kostnader knyttet til nødnett 1998-2003
I tillegg kommer ca. 10 mill. kroner dekket av Forsvaret (9 mill.) og PMT (1,3 mill.). Budsjett 2004 : 27,7 mill. kroner Telenor oppgir å ha satset ca. 80 mill. kroner på piloten

9 Pilotprosjektet i Trondheimsområdet 2000-2003
Pilotsystemet var i operativ bruk og ga vesentlige bidrag til planlegging av landsdekkende nett. Målet var å kvalitetssikre organisatoriske, tekniske og økonomiske vurderinger Deltakelse fra Brann-, Helse- og Politi; senere også Luftforsvaret, Norges Røde Kors og Trondheim energiverk – totalt 600 brukere

10 Storbrannen i Trondheim 7. des 2002
110 personer fra brannvesenet var involvert TETRA-utstyret ble benyttet Svært gode erfaringer ….Men sambandet kunne ikke hindre at bygningene brant ned….

11 Pilot i Trondheim: Erfaringer
Justisdepartementet. Nødnettprosjektet. Pilot i Trondheim: Erfaringer Lokal innføring krever enkel organisering, klare ansvarsforhold og stor ressursinnsats fra etatene – enkeltvis og i fellesskap Klare forskjeller mellom de tre nødetatenes behov Et felles digitalt system gir større effektivitet i utførelse av etatsfaglige oppgaver i drift og vedlikehold av IKT-system Brukerne blir mer og mer vant med en ”digital hverdag” Stadig mer egnede radioer på markedet Standardløsninger – lav risiko – men brukerne har stor skepsis Skreddersydde løsninger – stor risiko – brukerne føler medvirkning Det var tungt å gå tilbake til de gamle nettene Bare en liten del av hverdagen Motivasjon og ressurstildeling Klare forskjeller Utalarmering, dekning, kommunikasjonssentraler, fast ansatte, deltidsmannskap Har lært hverandre å kjenne – på radiokommunikasjonssiden Større effektivitet Nye applikasjoner – kart&flåte, databaseoppslag, overføring av rapporter Dreining fra tale mot tekst og data Oversikt over hver enkelt bruker/radio Digital hverdag vanligere - brukere aksepterer lettere funksjoner som de er kjent med fra andre områder Tekstmeldinger Søk og bestilling over ”mobilgrensesnitt” Nettverk av PCer – brukergrupper og tilgangskontroll Positiv utvikling av standardprodukter Flere og flere funksjoner i TETRA-standarden blir tilgjengelig i radioer og nett (basestasjoner og styringssystem) Drar nytte av den generelle utviklingen på mobilsiden Tilpasninger til brukerkrav som ikke var med i standarden fra begynnelsen av – utalarmering! Risiko ved utvikling Utvikling av grensesnitt mot eksisterende systemer krevde mye testing Utvikling av nye applikasjoner tok lang tid - og ble likevel ikke helt slik brukerne ønsket (leverandøren tenker gjensalg) Nødnett. Presentasjon for Justiskomiteen 15. januar 2004

12 Bygging og videreutvikling av mobile nett
Et mobilt nødnett bygges aldri ferdig med en gang. Et startgrunnlag som er ”godt nok” etableres for så å videreutvikles gjennom livsløpet. Videreutviklingsområder: Behov for økt dekning og kapasitet Introduksjon av ny funksjonalitet Innføring av høyhastighetsdata i visse områder Større tillegg til nettet, eksempelvis etablering av dekning i alle tunneler, til havs og i lufta

13 Mulig å øke dekning også etter at nettet er satt i drift
Dekning kan økes gjennom sentrale bevilgninger eller etatenes egne budsjett. Finland: ”Tekno-økonomisk-politisk” optimalisering. Dekning Erfaringsbaserte tilpasninger Brukerkrav Det politisk mulige Politisk vedtak Nettet i drift Tid

14 DATA TJENESTER (Nødnett- funksjonalitet) Analoge nett DEKNING CDMA GSM
TETRA TETRAPOL TJENESTER (Nødnett- funksjonalitet) Analoge nett DEKNING

15 Justisdepartementet. Nødnettprosjektet.
Radiodekning God radiodekning er basis for all funksjonalitet i et nytt nødnett. Nødetatene bruker i dag en kombinasjon av egne VHF-nett, GSM og NMT450. Utbygging og forbedring av dagens nett har pågått over mange år, og disse gir i dag god dekning. Nødetatene er vant til dekningsnivået i dagens nett, og har derfor høye forventninger til dekning allerede fra starten i et nytt nødnett. Radiodekning er også den dominerende utgiftsposten, typisk rundt 50% av investeringskostnadene for nettet totalt. Viktig å avstemme dekning med brukernes behov. Vi må ha tilfredsstillende dekning, men samtidig unngå å overspesifisere og sprenge kostnadsrammene. Nødnett. Presentasjon for Justiskomiteen 15. januar 2004

16 Dekningsambisjon i det nye nødnettet
Tabell fjernet

17 Østfold – Kanalinndeling i dagens VHF-nett i politiet
Kartet viser sterkeste VHF-kanal pr. område. Hver kanal er tildelt forskjellig farge. NB: Østfold har EDACS. Dvs. nettet oppfattes som sammenhengende. Dekningskart fjernet

18 Østfold – Dekning i dagens VHF-nett i politiet
Innendørsdekning, håndportabel radio Utendørsdekning, håndportabel radio Utendørsdekning, bilmontert radio Dekningskart fjernet

19 Østfold – Planlagt dekning for Nødnettet
Innendørsdekning, håndportabel radio Utendørsdekning, håndportabel radio Utendørsdekning, bilmontert radio Dekningskart fjernet

20 Kjøpsform: Et nytt sambandssystem kan realiseres enten ved: statligkjøp av et nytt nett kjøp av tjenester i enten nytt eller eksisterende nett

21 En problematisk ”bump”

22 Justiskomiteens uttalelser:
Innstilling til st.m. 17 (2002): Det er en nødvendighet innen kort tid å skifte ut de eksisterende analoge radiosamband med nye digitale løsninger. Merknad til 2004-budsjettet (behov): Komiteen mener det er maktpåliggende å påpeke behovet for et nytt felles samband for nødetatene. ... vil videre vise til at dagens analoge radiosamband ikke er avlyttingssikkert. Det er enkelt å avlytte kommunikasjonen med rimelig utstyr som nå har blitt lovlig. Merknad til 2004-budsjettet (kjøpsform): Komiteens flertall ... er kjent med at utbygging og innfasing av et eget system for hele landet er kostnadsberegnet til om lag 3,6 mrd. kroner... Dette utgjør en meget stor investeringskostnad som kan være vanskelig å finansiere innenfor de ordinære budsjetter. Flertallet har merket seg at departementet vurderer realisering av nytt nødnett ved tjenestekjøp. Dette synes som en hensiktsmessig finansieringsmodell, og flertallet ber departementet grundig vurdere en slik løsning.

23 Tjenestekjøp – hvilke modeller finnes?
B: Statlig eierskap, med privat finansiering F: OPS Privat eierskap med statlige garantier D: Leasing av nettet A: Statlig eierskap, investeringsbevilgninger over statsbudsjettet C: Delt eierskap (Joint venture) E: OPS Privat bygger & driver for staten G: Rent kommersielt privat eierskap Statlig eierskap Privat eierskap

24 Fokus i arbeidet nå: Kvalitetssikring av prosjektets styringsgrunnlag. Flere alternative kjøps- og utbyggingsformer kvalitetssikres parallelt av konsulentfirmaene Metier Scandinavia og PTL. Kvalitetssikring har blitt omfattende da mulig bruk av OPS-modell reiser flere prinsipielle problemstillinger. To alternative styringsdokumenter oppdateres parallelt. Utarbeidelse av konkurransegrunnlag for en mulig markedshenvendelse. Stor utfordring at det ikke bestemt om et nødnett skal anskaffes, hvilken kjøpsform som evt. skal brukes og hvilket omfang et mulig nett skal ha.

25 Justisdepartementet. Nødnettprosjektet.
Nødnett i Norge og Europa Situasjonen i Norge: Utredning av nødnett har pågått i 9 år. Europas mest omfattende pilotsystem har vært i operativ drift i Trondheim i over 2 år. 126 mill. kroner snart brukt til utredning og pilotering. Alle tre etater har fått pålegg om å gjøre nettene avlyttingssikre. Pris ca. 665 mill. kr. De gamle nettene har en rekke mangler. Overgang til digital teknologi må til uansett. Enestående i Europa at alle de tre nødetatene står sammen om felles krav. Avgrensede prosjekter Ingen utbygging Landsdekkende nett Nødnett. Presentasjon for Justiskomiteen 15. januar 2004

26 Justisdepartementet. Nødnettprosjektet.
Mer stoff finnes på prosjektets hjemmeside Nødnett. Presentasjon for Justiskomiteen 15. januar 2004