Strategi for ungdomstrinnet -motivasjon og mestring for bedre læring

Presentasjon om: "Strategi for ungdomstrinnet -motivasjon og mestring for bedre læring"— Utskrift av presentasjonen:

1 Strategi for ungdomstrinnet -motivasjon og mestring for bedre læring
Julie Lysberg Prosjektleder GNIST Nordland

2 GNIST: partnerskapet Grunnidéen er at flere parter med samme mål inngår i et PARTNERSKAP for å øke kvaliteten i skolen. Fra parter til likeverdige PARTNERE som forplikter seg til hverandre Arena for å drøfte, skape forståelse og forpliktelse Fokus både på LÆREREN og LÆRERUTDANNINGEN Svake elevresultater på internasjonale undersøkelser, «PISA-sjokket» Synkende rekruttering til lærerutdanning, bunnivå i 2008 Lærerne er avgjørende: Timene på skolen representerer et enormt potensial for faglig og personlig utvikling for hver elev. Stor politisk enighet om dette. Stortingsmeldingene “Kvalitet i skolen” ( ) og “Læreren – rollen og utdanningen” ( ) la grunnlaget for en omfattende satsing på lærerutdanningen og lærerprofesjonen, og ga dessuten et økende behov for koordinering og samarbeid om gjennomføring av aktiviteter og enkeltelementer i satsingene. Mangel på lærere i framtida =Felles kriseforståelse og felles innsats GNIST partnerskapsavtale 2. februar 2009: 12 partnere skrev under: 1 Nasjonalt råd for lærerutdanning 2 Utdanningsforbundet 3 KS 4 NSO: Norsk studentorganisasjon, KD ,Pedagogstudentene i utdanningsforbundet 7 Skolelederforbundet 8 Norsk lektorlag 9 Elevorganisasjonen 10 Skolenes landsforbund 11 NHO 12 LO

3 GNIST Nordland Arbeidsutvalg: Utdanningsforbundet, KS, Universitetet i Nordland og Fylkesmannen i Nordland Gir mandat til prosjektleder: Nært knyttet til strategi for ungdomstrinnet fra KD Drøftingsarena for arbeidsoppgaver og framdriftsplan for prosjektleder Utvidet partnerskap

4 Mandatet til GNIST GNIST skal målrette og samordne innsatsen for å heve skolens kvalitet gjennom å bedre lærernes kompetanse og bidra til god og stabil rekruttering til læreryrket

5 Hva blir nå fokus for GNIST?
Økt kvalitet i lærerutdanningene Økt kvalitet i lærerprofesjonen Økt kvalitet i skoleledelsen Økt status for lærerne Økt rekruttering til læreryrket og lærerutdanningene Fra fokus på lærerrekruttering til fokus på ØKT KVALITET Hva skal til for å gjøre lærerutdanningene bedre? STERK KOBLING MOT OG KUNNSKAP OM PRAKSISFELTET – skolebasert kompetanseutvikling! Hvordan øke kvalitet i lærerprofesjonen? Faglig oppdatering, kunnskap om forskning, refleksjon og dialog om praksis, utprøving av ny praksis. Praktisk, variert og relevant undervisning. Bredt utvalg av metoder. Forutsetter god klasseledelse. Hvordan øke kvalitet i skoleledelsen? Kunnskap om organisasjonsutvikling Kompetanse i å lede og gjennomføre utviklings- og endringsprosesser Skoleledere innenfor skolebasert kompetanseutvikling få et eget tilbud – ped.utviklingsarbeid og organisasjonsutvikling Støtte og ansvarliggjøring fra skoleeier er en FORUTSETNING – hjelpe til og bidra inn OG etterspørre arbeid og resultater

6 ”Nye stillinger for regional GNIST opprettes i tråd med partnerskapsmodellen”
Stillingene skal sikre tid og ressurser til arbeidet med strategien i de fylkesvise partnerskapene. Hovedoppgavene blir arbeid som følger av: Gjennomføringsstrategien for ungdomstrinnet Oppgaver knyttet til rekruttering, omdømmebygging og videreutdanning Andre spesifiserte oppgaver med GNIST-relevans

7 Stortingsmelding 22 (2010-2011) Innføring av valgfag Økt fleksibilitet
Varierte arbeidsmåter Egen strategi for gjennomføring Et mer praktisk og relevant ungdomstrinn Stortinget behandlet stortingsmeldinga om ungdomstrinnet Meld. St. 22 (2010 – 2011) Motivasjon – Mestring – Muligheter i januar 2012, jf Innst.145 S. Dette er den første stortingsmeldingen som spesifikt omhandler ungdomstrinnet siden ungdomsskolen ble lovfestet i Meldingen innebærer videreutvikling av en mangfoldig og inkluderende fellesskole. Det sentrale budskapet er at et mer praktisk, variert, relevant og utfordrende ungdomstrinn skal øke elevenes motivasjon og læring. Regjeringen tar tre hovedgrep som skal bidra til dette: innføring av valgfag, økt fleksibilitet gjennom endring i fag og timefordelingen og satsingene innenfor denne strategien. (Departementet vil sende på høring forslag om å endre fag- og timefordelingen for å gi økt rom for lokal fleksibilitet på timeplanen.) For alle tiltakene som foreslås i utrinnsmeldinga er det et viktig premiss at opplæringen skal bli mer praktisk og variert for elevene. Det gjelder også satsningsområdene i denne strategien. KLIKK FOR ANIMASJON Gjennomføringsstrategien handler altså ikke om valgfag eller eventuell økt fleksibilitet i fag- og timesfordelingen, men om hvordan opplæringen kan bli mer praktisk og variert gjennom bedre klasseledelse og en skolebasert satsing på utvikling innenfor regne-, lese- og skriveopplæringen.

8 Forankring: Overordnede mål for grunnopplæringen
Alle skal inkluderes og oppleve mestring Alle skal beherske grunnleggende ferdigheter Alle skal fullføre videregående opplæring I arbeidet med oppfølgingen av ungdomstrinnet, legger regjeringen til grunn følgende overordnede mål for grunnopplæringen: alle skal inkluderes og oppleve mestring alle skal beherske grunnleggende ferdigheter alle skal fullføre videregående opplæring

9 Ungdomstrinn i utvikling 2012-2017
Ulike tiltak for å gjøre opplæringen mer praktisk og variert mer motiverende, utfordrende og relevant for elevene

10 Mer praktisk og variert opplæring Økt motivasjon og mestring
Bedre læring Motivasjon og mestring for bedre læring gjennom mer praktisk og variert undervisning De overordnede målene konkretiseres slik i strategien. Vi ønsker utvikling av ungdomstrinnet for å oppnå: Motivasjon og mestring for bedre læring - gjennom mer praktisk og variert undervisning. Dette er strategiens enkle budskap. LES UTDYPENDE TEKST Bakgrunnen er beskrevet i ungdomstrinnsmeldinga: Statistikk og forskning viser at elevenes motivasjon for læring er lavest på ungdomstrinnet. Mange elever opplever en kjedelig og monoton skolehverdag, og sakker stadig mer akterut i læringen til en del av dem slutter i videregående opplæring. I forarbeidene til meldinga, og i samtalene og innspillene fra foreldre, elever, lærere og organisasjonene, kom det fram et klart ønske om at arbeidsmåtene på ungdomstrinnet må bli mer praktiske og varierte. Motivasjon ses på som en mellomliggende variabel (SE FIGUREN), men er avgjørende for at elevene skal legge ned den innsatsen som kreves på ungdomstrinnet og fullføre en utdanning. Varierte arbeidsmåter er viktig for motivasjon og vil i mange sammenhenger også innebære praktiske arbeidsmåter. Samtidig ønsker elevene utfordringer, og de ønsker å se relevansen av det de lærer for eget liv. For at elevene skal forstå hvorfor de skal gjøre en innsats i skolearbeidet må de oppleve opplæringen som relevant og meningsfylt. Elevenes medvirkning og en positiv holdning til læring har stor betydning for elevenes motivasjon. Ved å gjøre opplæringen på ungdomstrinnet mer praktisk og variert og styrke opplæringen i regning, lesing og skriving, skal elevene få flere opplevelser av mestring og økt motivasjon og læring. Styrket klasseledelse og opplæring skal komme alle elever til gode, og inngå i alle fag.

11 Sentrale tiltak i strategien
Skolebasert kompetanseutvikling i klasseledelse, regning, lesing og skriving for lærere og skoleledere Skoler som har godt fungerende profesjonsfellesskap ser ut til å ha bedre evne til å skape en god opplæring for elevene enn skoler der lærerne arbeider mer individuelt. Utvikling av beskrivelser av god klasseledelse og god undervisning i regning, lesing og skriving Ressursgrupper med deltakere fra GNIST-partnerne, forskere i klasseledelse, Matematikksenteret, Lesesenteret, Skrivesenteret, NAFO, universitet og høyskoler. Bistand og tilrettelegging for lokalt utviklingsarbeid Lærerutdanningene / UH-sektoren. Beskrivelser og støttemateriell. Nettverk for erfaringsutveksling og profesjonsfellesskap, samarbeid og deling Regional GNIST. Nettverk av skoleeiere. Nettverk for kompetansedeling for ledere og lærere. Skolebasert: Kompetanseutviklingen skal omfatte hele personalet på skolene, være rettet mot opplæringen av alle elever på ungdomstrinnet, bestå av varierte fagtilbud med ulikt innhold og ulik varighet tilpasset lokale behov, og inkludere nettressurser som er tilgjengelig for alle skoler med ungdomstrinn. Både regneferdigheter og lese- og skriveferdigheter er nødvendig for å kunne forstå samfunnsutviklingen og ta aktivt del i samfunnslivet. Derfor løftes regning, lesing og skriving fram som prioriterte satsningsområder i strategien. Bruk av mer varierte metoder, praktiske oppgaver og andre undervisningsarenaer stiller også høye krav til lærernes evne til å lede klassen gjennom de ulike læringsaktivitetene og etablere gode relasjoner til elevene. Klasseledelse er derfor spesielt viktig for at lærerne skal kunne gjøre opplæringen mer praktisk og variert. Kompetanseutviklingen skal også gi rom for å arbeide med vurdering for læring.

12 Prosjektleders oppgaver
REVITALISERE regionalt partnerskap INFORMERE – om GNIST generelt og satsingene innenfor strategien for ungdomstrinnet spesielt Bidra til god DIALOG om satsingene – mellom nasjonalt og lokalt nivå KOORDINERE – for eksempel kompetanseutviklingsbehov og utrulling skolebasert kompetanseutvikling STØTTE SKOLEEIERE i utvikling av egne tiltak – direkte eller gjennom nettverk, også de som ikke er med i SKU Bidra til å gjøre kjent RESSURSENE FOR UNGDOMSTRINNET som er utarbeidet av Udir: Tilrettelegge for ERFARINGSUTVEKSLING – mellom kommuner, internt i kommuner mellom skoler, mellom lærere og mellom skoleledere Ta utgangspunkt i ETABLERTE NETTVERK i dette arbeidet, evt opprette nye ved behov Framgår til dels av «oppdragsbrevet» som ble sendt ut 12/9 fra KD, men også framkommet gjennom samlinger og diskusjoner i prosjektledergruppa samt i møter med KD/Udir.

13 Nasjonale støttetiltak
Pedagogiske ressurser Skolebasert kompetanseutvikling Tilrettelegging for bruk av nettverk

14 Skolebasert kompetanseutvikling
Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid. S.6 i rammeverket for skolebasert kompetanseutvikling Dette innebærer: Tilbud, ikke tvang – men prosjektlederne skal være pådrivere for at partnerskapets sterke ønske om å benytte seg av tilbudet kommer tydelig fram Dette er ORGANISASJONSUTVIKLING og kursing i metodikk – for varige systemer på skolene Samlinger med kompetanseutvikling på de utvalgte skolene (2 dg/semester i noen av pilotene…kan ble endringer her) i 1,5 år/3 semester Skoleeier og skoleleder får egen skolering (våren 2013, i piloten - 2 skoleringssamlinger) Systematisk utvikling over tid - forutsetning Langsiktig mål: SKOLEN SKAL FÅ ET SYSTEM FOR KONTINUERLIG SKOLEUTVIKLING etter strategiens utløp Lenke til rammeverket nederst i bildet

15 6 prinsipper for skolebasert kompetanseutvikling
Kompetanseutvikling på både organisasjons- og individnivå Innsats over tid Differensiert tilbud til skolene Likeverdige tilbud i alle lærerutdanningsregionene Lett tilgjengelig materiell Kunnskapsutvikling på alle nivåer

16 Skolebasert kompetanseutvikling
Klasseledelse, regning, lesing, skriving Vurdering for læring Kollektivt orienterte skoler Organisasjonslæring Pilotering 37 skoler skoleåret Tilbud om støtte til alle skoler med ungdomstrinn H2013-V2017 Om piloten dette skoleåret Om tilbudet fram til 2017 Om elementene i tilbudet Om den kollektive kunnskapen som skal utvikles, detter er IKKE kursing av individuelle lærere

17 Et misbrukt forskningsresultat Hargreaves & Fullan (2012)
Læreren er den viktigste enkeltfaktoren for elevers læring (Hattie, 2008) Læreren ER nøkkelen – men det betyr ikke at vi skal fokusere på og utvikle individuelle lærere Høyt presterende (skole-)systemer kjennetegnes av at så å si samtlige lærere er i bevegelse Det er et skoleanliggende, et profesjonsanliggende, et systemanliggende (Eirik Irgens, NTNU)

18 leses fra høyre mot venstre (Eirik Irgens, NTNU)

19 leses fra venstre mot høyre (Eirik Irgens, NTNU)

20 GNIST- -partnerskapets målsettinger
GNIST: ”Tydeligere ledere som tar aktivt ansvar for utviklingen i skolen! ” UTRINN: Satsing på skolebasert kompetanseheving, lederutvikling GNIST: ”Tettere kobling mellom UH og skoleeiere og skoler i skoleutviklingen!” UTRINN: Planlegging og koordinering mellom UH og skoleeiere, arbeidsplassbasert innsats fra UH GNIST: ”En lærerprofesjon som er preget av engasjement og grundig vitenskapelig basert praksisutvikling” UTRINN: Ressursgrupper fremskaffer og produserer pedagogiske ressurser til inspirasjon og nytte GNIST: ”Raskere implementering av ny, praksisrelevant kunnskap!” UTRINN: Pedagogiske ressurser samles på ett nettsted: udir.no/ungdomstrinnet …sammenfaller med utrinnmålene!

21

22 Framdriftsplan Skoleåret 2012/2013:
Pilot i 12 fylker, bla. Nordland 6 UH-institusjoner er pilottilbydere Pilotkommuner Bodø og Meløy UH-tilbyder: Universitetet i Nordland i samarbeid med Lesesenteret og Matematikksenteret Prosjektleder Regional GNIST – støtte til våren 2014 Fra H2013 – fullskala-implementering: Fordeles i puljer. 4 puljer? Nordland – fordeling av 135 skoler med u-trinn Universitetet i Nordland sentral, men kanskje også andre tilbydere Tilbud – men sterk forventning fra partnerskapet om å benytte det… Rammeverk (justeres) + erfaring fra pilot danner grunnlaget for innholdet Deltar sammen med piloten i Meløy 22.januar Utrulling – planlegges at pulje 1 kan presenteres i APRIL 2013… Rammeverket har beskrivelser av god klasseledelse, god regning og lesing – og dette relatert til ungdomstrinnet. God skriving kommer… Også utarbeidet utfyllende teoretiske bakgrunnsdokumenter som vedlegg til rammeverket: klasseledelse, regning, lesing, VFL på ungdomstrinnet

23 Økonomi Midler tildeles over statsbudsjettet, klart i mars 2013:
Egne midler til UH-tilbydere Egne midler til skoler og skoleeiere MEN: det forutsettes også at skoleeierne bidrar med egne ressurser til utviklingsarbeidet (Rammeverket s. 10) Alle etterutdanningsmidler i «Kompetanse for kvalitet» vil rettes mot satsingen på ungdomstrinnet og skolebasert kompetanseutvikling Fordeles i fht. puljene Størrelsesorden på tildelte midler er ikke klar… I piloten – tall i presentasjonen til Gunn-Karin Agersborg fra forrige Regionkontaktforummøte: 1 million til UH-tilbyder per skole til skoleeier Viktig argument/informasjon i dialogen med skoleeiere - både for NyGIV-prosjektleder/regionkontakter og GNIST-prosjektleder ekspertlærer på hver skole og kommunal/interkommunal utviklingskoordinator med sentrale midle

24 «Skal vi få enda ei ny satsing???»
Skolebasert kompetanseutvikling bygger på, og er en videreføring av, de gode erfaringene fra tidligere og eksisterende satsinger: Gi rom for lesing! ( ) Lærende nettverk ( ) Kunnskapsløftet – fra ord til handling ( ) Bedre vurderingspraksis ( ) Vurdering for læring ( ) Bedre læringsmiljø ( ) NyGIV ( ) Veilederkorps (2010-) SKUP – Skole- og kommuneutviklingsprogrammet (2010-) ….. Ikke noe HELT nytt. Dette er kanskje det aller viktigste lysbildet – fordi det viser at det skal være sammenheng mellom satsingene og at GNIST/SKU skal være en paraply over alle satsingene Denne listen framkommer av rammeverket, men vi kan legge på alle satsinger som er relevante. Udir aktivt med, følger piloten tett. Deltar på besøkene i kommuenene/skolene. NyGIV blir en grunnstein; metodefokus, skolering, nettverk og kontakter Utfordringa for skolelederne å se sammenhengen

25 Veien videre Informasjonsbrev kommer om GNIST, strategien for ungdomstrinnet og skolebasert kompetanseutvikling Fra GNIST Nordland Fra Kunnskapsdepartementet v/GNIST-sekretariatet Regionvise informasjonsmøter for skoleeiere og skoleledere Kartleggingsskjema sendes ut, frist mars 2013 Mars 2013: samordning av skolenes behov og UH-sektorens kapasitet/tilbud April 2013: Fase 1 klar? Oppstart fase 1 høsten 2013 Skoleeiere som ikke blir med i fase 1 skal likevel drive eget utviklingsarbeid rettet mot ungdomstrinnet, prosjektleder skal støtte dette