G.F. Hegel ( )

G.F. Hegel: Historiens filosofi (1821) Evolusjonisme Dialektikk Historie er utvikling; stillstand er ikke historie

Oswald Spengler ( )

Oswald Spengler: Der Untergang des Abendlandes (1918) Syklisk historiesyn Historiefilosofisk forklaring på vesterlandens politiske og kulturelle forfall Studiet av kulturer

Arnold J. Toynbee ( )

Arnold J. Toynbee: Study of History ( ) Syklisk historiesyn Forsøket på å mestre omgivelsene er historiens drivkraft Klassemotsetninger

Period of growth En kreativ minoritet møter utfordringene fra omgivelsene Den økende beherskelsen av omgivelsene medfører menneskelig selvbestemmelse Klassenes tidsalder

Time of troubles Den kreative minoriteten blir den dominante minoriteten Manglende evne til videre utvikling fører til idolisering av de eksisterende institusjoner Turbulent overgangsfase

Universal state Den indre striden opphører Fred, stabilitet, velstand Klasseskillene forsvinner

Interregnum Det indre proletariatet og ytre, fiendtlige proletariater ødelegger staten

Fernand Braudel ( )

Fernand Braudel: Middelhavet og Middelhavets verden i Filip IIs tidsalder (1949) Sivilisasjon og kapitalisme, århundre (1979) Grensenes betydning Geografi og klima ”Den lange tids varighet”

Immanuel Wallerstein ( )

Immanuel Wallerstein:The Modern World- System I-III ( ) Et økonomisk verdenssystem med sentrum i Vest-Europa Kapitalismens oppkomst og historie fra tallet Sentrum/halv-periferi/periferi

The Human Web Utgangspunkt i dagens globaliseringsdebatt En rekke fellestrekk med eldre verdenshistorie –Studiet av sivilisasjoner, ikke nasjoner –Evolusjonisme –Organiske forståelsesmåter –Pessimisme

The Human Web Dagens situasjon er utgangspunktet: Historien tenkes baklengs, men skrives forlengs

The Human Web Nettverk er sett av forbindelser som binder mennesker til hverandre Nettverk innebærer både samarbeid og konkurranse Nettverk skaper makt: kommunikasjon og generering av samarbeid er den viktigste form for sosial makt

The Human Web De nettverkene som genererer mest makt, ”vinner” på bekostning av andre Urbanisering og storbyer skaper tettere og mer effektive nettverk Nettverkenes historiske betydning blir stadig større Nettverkene får stadig mer omfattende økologiske konsekvenser

Menneskehetens begynnelse Kan historien ha en begynnelse? Hvem handler globalhistorien om?

Menneskehetens begynnelse

Hva kom først: Mennesket eller språket? Hva er et redskap – og hva er et menneske?

Stanley Kubrick, 2001: A Space Odyssey (1968)

Menneskehetens opprinnelse

Menneskehetens begynnelse Opphav i Afrika Artens særegenhet: Generalist. Nietzsche: Mennesket som ”det uferdige dyret” Spiser alt – og blir spist Redskaper allerede for omkring 1,8 mill. år siden, men redskapstyper først for ca år siden

Menneskehetens opprinnelse Menneskene sprer seg over hele verden. Australia befolket for omkring år siden; Amerika fra ca Sammenfall i tid med utbredelsen av verktøykultur

Menneskehetens opprinnelse McNeill & McNeill: tre faktorer som konstituerer menneskeheten: –Språk –Kontroll over ild –Sang og dans

Menneskehetens opprinnelse

Befolkningsekspansjonens drivkrefter: vekst og rivalisering Virkninger på miljøet: utryddelse av store dyrearter

Menneskehetens opprinnelse

Jeger- og sankersamfunn