Forelesninger i Opphavsrett Disposisjon punkt Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad

Nærstående rettigheter - oversikt Åvl. Kap. 5: Vern for forskjellige typer prestasjoner/arbeid/investeringer som har en eller annen tilknytning til åndsverkbeskyttelsen To hovedtyper: –Frembringelser av samme karakter som åndsverk, men som ikke oppfyller vilkårene for åndsverkbeskyttelse (fotografiske bilder og databaser) –Prestasjoner i forbindelse med fremføring av åndsverk (utøvende kunstneres vern og for stor del vernet i §§ 45, 45a og 45b)

Fotografiske bilder (åvl. § 43a) Lovhistorie: –Tidligere kun vern for fotografiske bilder, ikke verk, jf. fotografiloven 17/6/60 –Lovendring i 1995: Tosporet system under åvl: Vern for fotografiske verk (§ 1) og for fotografiske bilder (§ 43a) Hva er et fotografisk bilde? –Enkeltbilder, i motsetning til rørlige bilder –”Bilde som er blitt til ved lysbølgers innvirkning på lysfølsomt materiale” (Ot. prp. nr. 54 ( ) s. 8) –Ellers: Konkret vurdering av hva som naturlig kan kalles fotografier

Fotografiske bilder (forts.) Enerett til eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring for allmennheten –Jf. § 2 og tilhørende problemer –Eksemplarfremstillingsretten: Gjelder ”enten den skjer ved fotografering, trykk, tegning eller på annen måte” Mao: Vernet etter § 43a er ikke kun et kopieringsvern, men i noen grad også et etterlikningsvern Se NIR 1989 s. 381, Heitkøtter (Oslo byrett) Omfatter ideelle rettigheter De fleste avgrensningsregler i kap. 2 gjelder –Men ikke den alminnelige sitatrett (åvl. § 22)

Databasevernet (åvl. § 43) Historikk: ”Fusjon” av eldre katalogregel og EUs databasedirektiv - gjennomført i 1999 Også her: Tosporet beskyttelsessystem; vern som åndsverk (§ 1) og ”sui generis” (§ 43) Hva vernes? –Systematiserte samlinger/sammenstillinger av opplysninger som gjenfinnes etter en viss struktur –De øvrige kategorier arbeider som dekkes: ”Underbegreper” av databaser –Vern kun for selve sammenstillingen/databasen; ikke dens innhold

Databasevernet (forts.) To alternative vilkår for vern –Sammenstilling av et større antall opplysninger eller resultat av en vesentlig investering –Forholdet til databasedirektivets art. 7 (kun krav om vesentlig investering) Vesentlig investering-kravet –Databasedirektivet: Kvalitativt og/eller kvantiativt krav –Forholdet til ordlyden i § 43: rom for innfortolkning?

Databasevernet (forts.) Eneretten –Rådighet over hele eller vesentlige deler av arbeidets innhold ved eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring for allmennheten Forholdet til databasedirektivets art. 7(2): Enerett til uttrekk av og/eller gjenbruk av hele eller vesentlige deler av databasens innhold –Ingen etterlikningsbeskyttelse, men vern mot kopiering av hele eller vesentlige deler kvantitativ eller kvalitativ vurdering –Dessuten: Vern mot gjentatt og systematisk eksemplarfremstilling av uvesentlige deler (annet ledd)

Databasevernet (forts.) Hvem vernes? –”Den som frembringer” - både fysiske og juridiske personer Ikke ideelle rettigheter De fleste avgrensingsregler får anvendelse (de som passer)

Utøvende kunstneres rettigheter (åvl. § 42) Vern for utøvende kunstneres fremføring av verk Sentralt problem: Stilles det nærmere krav til fremføringen? –Se Lassen 1984 s –Prestasjonen må holde et visst minimum av kunstnerisk mål - men ingen inngående vurdering av den kunstneriske prestasjon –Ikke krav til utøverens person –Må ikke sammenblandes med verkshøydekravet - ikke krav om skapende evne, men et minimumskrav til kunstnerisk innlevelse (”kvalitetskrav”) ”Utøvende kunstnere” omfatter også de som medvirker til å prege den fremføring som gis (typisk: sceneinstruktører)

Utøvende kunstneres rettigheter (forts.) Vernet: Skille mellom primærutnyttelse og sekundærutnyttelse –Primærutnyttelse: Opptak, kringkasting eller samtidig overføring av fremføringen (§ 42 første ledd) –Sekundærutnyttelse: Vern mot eksemplarfremstilling og spredning av opptaket (§ 42 annet ledd) I dag: Ikke enerett til offentlig fremføring av opptak Men et langt stykke på vei kompensert ved åvl. § 54.1.d) Høringsutkastet: Forslag om enerett –Vederlagsordninger, jf. Åvl. § 45b og fondsloven –Ikke etterlikningsvern Ideelle rettigheter og de fleste avgrensningsregler

Film- og fonogramprodusenters rettigheter (åvl. §§ 45 og 45 b) Eneretten mv. –Åvl. § 45: Vern for tilvirkere av lydopptak og film –Vern for selve opptaket; intet etterlikningsvern –Enerett til eksemplarfremstilling og spredning –Som for utøvende kunstnere: I dag ingen fremføringsrett, men vern etter åvl. § 54.1.d Se Sør Gudbrandsdal tingrett, 22/1/03 (napster.no) –Høringsutkastet: Forslag om enerett til fremføring –Vederlagsordninger, jf. Åvl. § 45b og fondsloven

Film- og fonogramprodusenters rettigheter (forts.) Særlig om sprednings- og importreglene –Utgangspunkt: Regel om spredningsrettens konsumpsjon, jf. åvl. § 45.2 –Men: Konsumpsjon bare ved salg innen EØS; mao: utelukkende EØS-regional konsumpsjon –Rekkevidden av en slik regel likevel begrenset: Spredningsretten gjelder bare for opptak innspilt i EØS, jf. åvl. § 58 annet ledd og forskrift av 21/12/01 § 6-1 –Pdas.: Vernet suppleres av importregelen i åvl. § 54.1.e Gjelder ethvert lyd- og filmopptak Dog et unntak for ”spesialimport” Gjelder ikke import av eksemplar som lovlig er brakt i handelen i EØS, jf. forskrift av 21/12/01 § 6-14

Vederlagsordninger for offentlig fremføring av utøvende kunstneres lydopptak Fondsloven av 1956: Kollektiv ordning I stor grad fortrengt av åvl. § 45b: Individuell vederlagsbetaling –Gjelder kringkastingssending, videresending av kringkastingssending eller annen offentlig fremføring av opptak vernet iht Romakonvensjonen –Fondsloven er redusert til å gjelde opptak fra andre land Vederlagsordningen forvaltes av GRAMO og NORWACO

Vernetiden for kjent opphavsmann (åvl. § 40.1) Opphavsretten varer i 70 år etter opphavsmannens dødsår –Historikk: 70-årsregelen ble innført i 1995 som følge av EUs vernetidsdirektiv –Vernetiden regnes fra utløpet av dødsåret –Fellesverk: Utløpet av lengstlevendes død –Filmverk: Utløpet av den lengstlevende av nærmere bestemte medopphavsmenn (§ 40 tredje ledd)

Vernetiden for kjent opphavsmann (forts.) Særregler hvor ukjent opphavsmann blir kjent –Ved navngivelse i løpet av 70 år etter offentliggjøringen: Følger den alminnelige regel i § 40 første ledd, se § 41 annet ledd 70 års-regelen er gitt tilbakevirkende kraft, jf. åvl. § 60 annet ledd –”Den mest oppsiktsvekkende gjenoppstandelse siden Lazarus” (jf. dept. råd Sønneland)

Vernetiden for verk av ukjent opphavsmann Vernetid i 70 år etter verkets første offentliggjøring, jf. § 41 første ledd Særregel for ikke offentliggjorte verk av ukjent opphavsmann –Vernetid i 70 år etter verket ble skapt, jf. åvl. § 41 første ledd tredje punktum –Men hvis verket offentliggjøres i løpet av denne tid; vernetiden 70 år fra utløpet av det år verket ble offentliggjort

”Editio princeps-regelen” Rettighet for første utgiver –Den som ”rettmessig gjør tilgjengelig for allmennheten et åndsverk som ikke er blitt offentliggjort innen utløpet av vernetiden” får ”samme rett som en opphavsrett etter § 2” –Vern i 25 år etter første gangs offentliggjøring av verket

Vernetiden for nærstående rettigheter Nokså gjennomgående: 50 års vernetid men med varierende regler om beregningens utgangspunkt Utøvende kunstnere og film/fonogram- produsenter –Vern mot eksemplarfremstilling og spredning av opptak i 50 år etter hhvis fremføring (§ 42 annet ledd) og innspilling (§ 45.1) fant sted –Men for offentliggjorte opptak er vernetiden 50 år etter utløpet av året for første gangs offentliggjøring Kringkastingsforetak –50 år etter utløpet av året for første utsendelse (§45a.2)

Vernetiden for nærstående rettigheter (forts.) Databaser (§ 43) –Samme system som for utøvende kunstnere/produsenter, men kortere vernetid: –15 år etter utløpet av fremstillingsåret, alterntivt året for offentliggjøringen Fotografiske bilder (§ 43a) –Vern i 15 år etter fotografens dødsår, men ikke mindre enn 50 år etter utløpet av det år bildet ble laget; hvis to/flere: lengstlevendes død