SGO 4012 – Bygeografi Tema: Globale byer og byregioner Våren 2004 Per Gunnar Røe

Scotts globale byregioner Noder med intens menneskelig aktivitet spredt over hele verden Nodene utgjør distinkte subnasjonale sosiale formasjoner som transformeres som følge av globaliseringen Disse globale byregionene er forskjellige fra den gamle regionalgeografiens avgrensede territorier underlagt sentralstatens styring De fungerer som territorielle plattformer for den post- Fordistiske økonomien De kan være storbyer med sine omland, geografisk overlappende byområder, allianser mellom nærliggende byer (som i EU) eller byer som ”krysser” landegrenser

Et nytt territorielt hierarki 1.Mye av den økonomiske aktiviteten (jobbmigrasjon, handel, investeringer, forretningsoperasjoner, pengestrømmer, etc) foregår nå i internasjonale nettverk 2.Institusjonelle blokkdannelser som EU har fått større betydning 3.Selvstendige stater og nasjonale økonomier er fortsatt viktige, men er under forandring 4.Det har skjedd en oppblomstring av regionbaserte økonomiske og politiske organisasjoner, mest tydelig i de globale byregionene

Byregionenes rolle i den globale økonomien Globalisering og tid-rom sammentrekning har ikke svekket storbyenes betydning Storbyene får større betydning fordi den nye teknologien også øker behovet for nærhet –Noen typer produksjon er rutiniserte og bygger på kodifisert kunnskap og repetitive arbeidsprosesser –Andre deler av økonomien er preget av stor usikkerhet og lar seg ikke rutinisere, fleksibiliteten er og relasjonene er mange og transaksjonskostnadene øker med avstand

Bykonsentrasjon gir økt produktivitet og ytelse Det gir det økonomiske systemet generelt en økt effektivitet Det intensiverer kreativitet, læring og innovasjon gjennom både økt fleksibilitet hos produsentene og den enorme strømmen av ideer og kunnskap i de lokaliserte ”næringsnettverkene” Slike nettverk finner man i de økonomiske kjernene i de dagens byregioner, som er gjenstand for ekspansjon

De globale byregionenes sosiale geografi 1.Økt kulturell og demografisk heterogenitet framkalt av omfattende migrasjon til globale byregioner 2.En markant endring i globale byregioners romlige morfologi (polysentriske, multikjernede, desentraliserte og re- sentraliserte) 3.Økte økonomiske, sosiale og romlige ulikheter mellom rike og fattige (stimulerer vekst i både høytlønnsyrker og lavstatusjobber)

”Governance” i byregionene ”Governance” brukes for å beskrive den mangefasetterte sosiale og økonomiske koordineringen som det her er snakk om Mange governance-prosesser involverer ikke bare offentlige myndigheter, men NGO’er, interesseorg., privat-offentlige partnerskap, etc.) Begrepet kan både brukes om koordinering på byregion- nivå og om særskilte deler av bylivet Lokalpolitikken dreier seg i større grad om å øke konkurransefortrinnene, oppmuntre til bedriftsetablering, bedre det økonomiske miljøet for bedrifter og gjøre forretningsklimaet mer attraktivt for mobil kapital

Utviklingslandenes byregioner På samme måte som i de utviklede landene utvikles det store produktive ”clustere” Noen særtrekk ved u-landene er den lave urbaniseringsgraden, en begrenset moderne sektor og ujevnt fordelt infrastruktur De sosiale og miljømessige problemene er ofte større enn i de utviklede landene

Problemer knyttet til demokrati og borgerskap Byregionene faller ikke nødvendigvis innenfor nasjonalstatens territorielle enhet Byen blir i seg selv et objekt for lojalitet og medlemskap heller enn staten –Det å være bosatt i en byregion kan være en basis for politisk aktivitet –Det er vanskelig for lokalnivået å regulere strømmen av mennesker, varer og kapital mellom byene

To politiske ideologier Et syn som argumenterer for minimal offentlig inngripen og mest mulig markedsorganisering Andre mener et sosialt markedsperspektiv,sosialdemokratiet, vil gi den beste løsningen (den tredje vei)

Ohmae’s fire dimensjoner i den globale økonomien 1.Den reelle økonomien (den økonomien vi kjenner, skapt av landets industrialisering) 2.Den grenseløse økonomien (der verden er markedsplassen og bedriftsnettverkene er transnasjonale) 3.Cyberøkonomien (regioner med IQ-intensive næringer og interaksjoner/handel over nettet) 4.Multiplenes økonomi (som søker muligheter til rask velstandsøkning, og som manifesterer seg i aksjemarkedet)

Ohmae’s konklusjoner Vinnerne i det 21. årh. vil være dem som kan dra fordel av alle de fire dimensjonene De velstående regionene har et lag med kommunikasjon, kapital, selskaper og forbrukere De mindre velstående megaregionene har en tendens til å være fattige, overbefolkede og forurensede Den optimale befolkningsmengden i en økonomisk enhet er 3 mill (liten nok til å være fleksibel og til å etablere en tydelig forbindelse med den globale økonomien)

Arbeidet med et globalt byhierarki Identifisering av verdensbyers strategiske dominans ved å se på multinasjonale selskapers hovedkontorer (1970-tallet) Vektlegging av disse selskapenes beslutningstaking og makt i lys av den nye internasjonale arbeidsdelingen (1980-tallet) Studier av storbyenes engasjement i utviklingen av produsentrettet service i verdensøkonomien (1990-tallet) Rangering etter storbyenes posisjon som internasjonale finanssentere

Globale byer på et høyt nivå har særlig fire typer clustere 1.Styrings- og kontrollfunksjoner (regjering, internasjonale myndigheter og selskapers hovedkontorer) 2.Finans- og forretningstjenester (regnskap, jus, reklame, markedsføring, bedriftsrådgivning, design, etc.) 3.Turisme (både fritids- og forretningsturisme) 4.Kultur og kreative virksomheter (teaterkunst, museer/gallerier, media, etc.)

Europeiske særtrekk Til tross for integrasjonen er Europa fortsatt et system av nasjonalstater med separate språk og kulturer Kombinasjonen av statsmakt, språk og kultur skaper beskyttede bysystemer Små byer som Oslo har styring over deres nasjonale territorier (regjering, lovsystem og media) som ikke står i forhold til deres størrelse Kombinert med tradisjonelle spesialiseringer skaper dette et ikke-hierarkisk bysystem

Loughborough-gruppens analyser 1.Innholdsanalyse av ledende aviser 2.Kartlegging av ”personell-migrasjon” 3.Detaljerte analyser av produsentrettede tjenester (geografisk organisering av bransjekontorer)

De globale byregionenes interne geografi 1.Det tradisjonelle bysentrum (basert på gangavstand og radiell kollektivtransport) 2.Et nyere forretningssentrum (lokalisering for de nye ekspanderende tjenestene, beliggende i gamle prestisjeområder) 3.En intern ”edge city” (resultatet av arealpress i sentrum og spekulativ transformasjon) 4.En ekstern ”edge city” (lokalisert ved flyplasser eller kommunikasjonsknutepunkter) 5.”Edge city”-komplekser i ytterkanten (for ”bak-kontorer og FoU, ca 30 km fra kjernen) 6.Spesialiserte subsentere (for utdanning, underholdning og sportskomplekser, utstillings- og konferansesentere)

Globale byer vs. Globale byregioner (Sassen) Det territorielle nivået til en region vil inkludere flere av landets økonomiske aktiviteter enn bynivået Globale byer -begrepet er rettet mer mot makt og ulikhet, mens begrepet globale byregioner dreier seg om en mer jevn fordeling av globaliseringens økonomiske fordeler Vekten på konkurranse og konkurransedyktighet er større i forestillingen om globale byregioner Et fokus på grensekryssende transaksjoner blant globale byer gir mulighet til å fange den økte intensiteten i slike transaksjoner på andre felt (politisk, kulturell, sosial og kriminal)

Nye former for sentralitet CBD i viktige internasjonale forretningssentere forblir en strategisk lokalisering for ledende næringer Senteret kan ”utvides” til et byområde-nivå i form av en struktur av noder med intens forretningsaktivitet Det utvikles transterritorielle sentere, delvis konstituert i det digitale rom (intense økonomiske transaksjoner i det globale by-nettverket) Nye former for sentralitet konstitueres i elektronisk skapte rom (for eksempel strategiske deler av finansnæringen)

Tre forklaringer på konsentrasjon i noen bysentere 1.Telekommunikasjon bidrar til spredning av noen funksjoner, men styrker viktigheten av sentrale styrings- og kontrollfunksjoner 2.Det globale finanssystemet kompleksitet krever grensekryssende nettverk med finanssentere som kan betjene den globale kapitalens operasjoner 3.Nasjonal tilknytning og identitet blir svakere for disse globale aktørene (de største amerikanske og europeiske bankene har opprettet London-kontorer for å håndtere deres globale aktiviteter)

Den nye konkurranseøkonomien (Porter) 1.Fra makro- til mikroøkonomi (individers, bedrifters og clusteres evner og atferd) 2.Fra dagens produktivitet til innovasjon (produktivitetsvekst krever innovasjonskapasitet) 3.Fra sektorøkonomi til clustere (kompetitive fordeler kommer fra cluster-spesifikke aktiviteter) 4.Fra interne til eksterne kilder til selskaps-suksess (tilførselsrelasjoner, partnerskap, lokaliseringsfordeler, etc.) 5.Fra separasjon til integrasjon av økonomisk og sosial politikk (utvikling i problemområder vil kreve en integrering av økonomiske og sosiale tilnærminger) 6.Fra nasjonal/transnasjonal til regional og lokal (mange økonomiske spørsmål har et transnasjonalt svar, men de økonomiske pådriverne er i økende grad subnasjonale, basert i byer og regioner)

Næringspolitisk tenkning er uaktuell Produktiviteten kan økes i alle næringer, og sofistikert teknologi kan benyttes i alle typer virksomheter De mest vellykkede økonomiske områdene eksporterer ikke naturressurser eller fysiske produkter (som kan produseres mange steder), men intellektuell kapital Det tradisjonelle skillet mellom innenlandske og utenlandske selskaper er i stor grad forlatt Eierskap er i seg selv blitt mer internasjonalt De tradisjonelle skillene mellom lokale (f. eks. transport) og eksportorienterte næringer brytes ned

Det mikroøkonomiske miljøet i et økonomisk område 1.Kvaliteten på og spesialiseringen av input- faktorene (menneskelige ressurser, kapitalmarkeder, teknologi og infrastruktur) 2.Kvaliteten på lokal etterspørsel (hvor avanserte de lokale kundene er, og hvordan dette presser bedrifter til oppgradering) 3.Konteksten der rivalisering finner sted (insentiver for investerings- og teknologiintensive former for konkurranse og intensiteten i lokal rivalisering) 4.Tilgjengeligheten og kvaliteten på ”støttenæringer” (som påvirker produktiviteten på tilgangskomponenter, tjenester og maskineri og innovasjonens fleksibilitet og hastighet)

Clustere Et cluster (næringsklynge) er en geografisk konsentrasjon av sammenknyttede selskaper, spesialiserte støttefunksjoner og tjenesteprodusenter, bedrifter i relaterte næringer, og assosierte institusjoner (f. eks. universiteter og handelsforeninger) som både konkurrerer og samarbeider Et cluster er en serie av tilknyttede næringer som produserer produkter eller tjenester, som er relaterte Cluster-begrepet dreier seg ikke så mye om agglomerasjonen av en næring, men om eksternaliteter på tvers av næringer Clustere kan være nasjonale, kan krysse landegrenser, men er ofte geografisk konsentrerte innen land Et cluster er ikke bare en økonomisk organisering som gir økt produksjonseffektivitet, clusterets essens ligger i utvekslingen av innsikt, kunnskap og teknologi, og i en struktur som legger til rette for innovasjon)

Kilder til innovasjonskapasitet 1.Felles innovasjons-infrastruktur (institusjoner og ressursforpliktelser som fremmer innovasjon) 2.Cluster-spesifikke forhold (spesialiserte innsatsfaktorer, unike etterspørselsforhold for særskilte typer produkter og tilgang til spesialiserte støttefunksjoner) 3.Kvaliteten på båndene (interaksjonen mellom felles innovasjons-infrastruktur og cluster- spesifikke forhold)

Integrering av økonomisk og sosial- politikk En produktiv økonomi krever velutdannede arbeidere som ser muligheter, er sunne, bor godt og er villige til å oppgradere sine evner Det er ingen konflikt mellom en sunn økonomi og et ”fair society” (det som er godt for mennesker er godt for økonomien) ”Den tredje vei”-tenkningen er feilaktig fordi integrasjonen av det sosiale og økonomiske ikke krever at man inngår kompromisser De fleste konfliktene skyldes et forenklet syn på konkurranse eller dårlig offentlig politikk (som ikke gir befolkningen mulighet til å utvikle seg økonomisk og som skaper dårlige insentiver gjennom sosiale programmer)

Ulikhet i globale byregioner (Fainstein) Næringslivsledere og politikere i store byer aspirerer ofte mot å oppnå ”global by”-status Det er imidlertid ingen bevis for at innbyggerne i globale byer har det bedre enn innbyggeren på mindre steder Friedmann (1986) argumenterer faktisk for at disse metropolene særlig er preget av ekstreme ulikheter Selv om globale byregioner aggregert sett er de mest velstående områdene, har de også store grupper av fattige, som ofte bor like ved de veldig rike Fainstein viser at globale byregioner i rike land har store inntektsforskjeller, men at bruken av inntektsvariabelen ikke gir et tilfredsstillende bilde av situasjonen

Global-by -teori (Sassen): Globale byer har en disproporsjonal stor andel av finans- og forretningsservice og selskaps-hovedkvarterer De viktigste båndene mellom de ledende næringene i disse byene og andre økonomiske enheter er internasjonale Fordi de globaliserte økonomiske sektorene dominerer, har byene lignende arbeidsmarkeder, yrkes- og lønnshierarkier og sosiale utfall Den økonomiske strukturen i den globale byen til sosial polarisering fordi de ledende sektorene ansetter individer med ekstremt høye lønninger og samtidig etterspør lavt betalte og lavt utdannede service-arbeidere

Fainsteins funn: De studiene som hun refererer til støtter ikke Sassens hypotese Alle regionene hadde opplevd økt inntektsulikhet, men polarisering var ikke en treffende beskrivelse fordi den ikke fanget opp at størstedelen av middelklassen fikk det bedre Eksklusjon fra arbeidsstyrken var den viktigste årsaken til fattigdom, heller enn en stor økning i antallet arbeidende fattige Dessuten er graden av fattigdomsproblemene i stor grad en konsekvens av offentlig politikk

Det er vanskelig å generalisere 1.Regionens særskilte komposisjon av sektorer har betydning for hvordan den responderer på økonomiske krefter 2.Geografisk lokalisering har betydning (i forhold til det nærliggende markedet) 3.Offentlige myndigheters politikk har i stor grad betydning for dem som befinner seg i den nederste delen av inntektskurven

Sammenhenger mellom globale byregioner og ulikhet Globale byregioner har individer som tjener spesielt mye, noe som skyver inntektskurven oppover De høye levekostnadene i disse byregionenes kjerneområder presser lavinntektsgrupper inn i for dyre leiligheter i sentrum, eller (sammen med næringer utenfor den globale økonomien) til periferien De globale byene, der veksten særlig er knyttet til finansmarkedene, er utsatt for svingninger i disse markedene, og dermed ustabilitet for innbyggernes levekår

Innvandrere i de globale byregionene Konvensjonell teori sier at innvandrerne bør endre seg når de kommer til USA, de bør assimileres Dagens forskere legger heller vekten på de ting som binder nykommerne sammen, og de ressursene som genereres gjennom kontaktene i innvandrermiljøene Disse båndene utgjør en kilde til sosial kapital, sosiale strukturer som gir mulighet for handling (jobbsøkning, tilegnelse av ferdigheter og sosial mobilitet) Nettverk kan knytte veteranene til nykommerne, spre informasjon om nye jobber/etableringsmuligheter Nettverk sprer også informasjon på arbeidsplassene og knytte etniske entreprenører, som vektlegger medlemskap i fellesskapet, sammen

Etnisk nisje: En etnisk nisje er sett av økonomiske aktiviteter med en høy innvandrerkonsentrasjon Etniske nisjer defineres som regel som et yrke eller en næring der prosentandelen av arbeidere innen en gruppe er minst 1 1/2 ganger så stor som gruppens prosentandel av all yrkesdeltagelse

Waldingers konklusjoner Som før, er dagens innvandrere avhengig av hjelp fra veteraner, og de tar jobber der de etablerte begynte Det skjer en sosial reproduksjon der en ny tilsvarende gruppe arbeidere overtar for den forrige Men de etniske nisjene er ikke like de som var før, de er ofte i den nederste delen av inntektsstigen, men den nye typen velutdannede innvandrere samles også i nisjer Etnisitet er ikke bare importerte kulturelle karakteristika, men heller et prinsipp for sosial organisering som former innvandrernes rolle i USA’s økonomier