Kapittel 2 Grunnbegreper

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kapittel 2: Investeringsanalyse
Advertisements

Kapittel 10: Investeringer og skatt
Kræsjkurs i BE101E Tirsdag 4/12-07 Jada, du vet det.
Kapittel 14: Styring av arbeidskapital
Investering og finansiering Høstsemesteret 2013
Økonomi. Økonomi Økonomi Salgsbudsjett - Viser en oversikt over det totale salget, og hvordan dette varierer fra mnd til mnd. Budsjettet varer gjerne.
Corporate Finance Dividende. Dividendebeslutninger • Aksjeselskaper betaler vanligvis ut en del av det årlige overskuddet til sine aksjonærer. • Generalforsamlingen.
– 1.1 Nøkkeltallanalyse-light Innkjøp /Juridisk Y. Ayse B. Nordal.
Innføring i regnskap Regnskap Regnskapsplikten
STRØMNINGSANALYSER/ KONTANTSTRØMANALYSER
Kapittel 11: Investeringsanalyse og prisstigning
Grunnkurs i økonomiforvaltning ved UiB
REGNSKAPSAVSLUTNING OG REGNSKAPSANALYSE
Kapittel 12 – Noen begreper
Kapittel 2: Investeringsanalyse
Forelesning i mikroøkonomi.
Regnskap.
REGNSKAPSAVSLUTNING OG REGNSKAPSANALYSE
REGNSKAPSAVSLUTNING OG REGNSKAPSANALYSE
Introduksjon til elementære begreper i regnskap og økonomi
Kapittel 17 Investeringsanalyse
Prosjektanalyse Øyvind Bøhren og Per Ivar Gjærum
LUT2, høst 2008 Høgskolen i Vestfold
BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Kapittel 7 Lønnsomhet
BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen 1 BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Kapittel 8 Kapitalkostnad.
Prosjektanalyse Øyvind Bøhren og Per Ivar Gjærum
Kapittel 10 Finansiering
Prosjektanalyse Øyvind Bøhren og Per Ivar Gjærum
2004 HUMSAM Etableringskurs Regnskap Tor Borgar Hansen & Erling Maartmann-Moe.
BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen 1 BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Kapittel 4 Grovvurdering.
BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen 1 BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Kapittel 11 Prosjektvett.
© Cappelen Akademisk Forlag Kapittel 3 Budsjettering av kontantoverskuddene for investeringer.
Kapittel 12. Finansiering Læreplanmål: – Du skal kunne beregne kapitalbehov – og innhente informasjon om ulike finansieringskilder Entreprenørskap og bedriftsutvikling.
Presentasjon regnskap Q1-14 Styremøte Vinstra 25. april 2014.
o Regnskapet til bedriften forteller oss hvor mye penger bedriften har tjent i løpet av en periode, hvilke eiendeler bedriften har, og hvordan den har.
© Cappelen Akademisk Forlag Kapittel 6 Kalkyler med skatt.
© Cappelen Akademisk Forlag Kapittel 7 Kalkyler med prisstigning.
Kapittel11. Etablering av bedrift Del 4 Arbeids – og næringsliv Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen: 3a finne.
Kapittel 3 Diskontering. Læringsmål Etter å ha jobbet med lærebok og hjemmeside til kapittel 3 skal du kunne: 1.Forklare begrepene kapitalkostnad, tidskostnad,
ØKONOMIDELEN 1P KOMPETANSEMÅL: Gjøre rede for og regne med prisindeks, kroneverdi, reallønn og nominell lønn og beregne inntekt, skatt og avgifter. Vurdere.
Å starte bedrift. Forretningsplan Forretningsidè Markedsvurdering Markedsføring Lokaler og utstyr Organisering Økonomi.
Kapittel 1 Oppvarming. Læringsmål Etter å ha jobbet med læreboken og hjemmesiden til dette kapitlet skal du: 1.kunne beskrive sentrale kjennetegn ved.
©AASBØ Innføring i regnskap Regnskap –er et redskap for registrering systematisering rapportering Regnskapsplikten –er spesifisert i regnskapslovens §1-2.
Kapittel 11. Budsjetter Entreprenørskap og bedriftsutvikling 1 Entreprenørskap og bedriftsutvikling 1. Lærer: Roar Bjerkeli.
Grunnleggende økonomi v/Raimo Hansen Ass.rektor v/Tyrifjord videregående skole Oktober 2016 Copyright.
S U N N H O R D L A N D K R A F T L A G Resultatrekneskap Salg energi Overføringsinntekter Andre.
Medlemskapital og tilleggsandelsinnskudd
Kapittel 1 Oppvarming.
Kapittel 2: Investeringsanalyse
Kapittel 2: Investeringsanalyse
Kapittel 14: Styring av arbeidskapital
Kapittel 10: Investeringer og skatt
Kapittel 2: Investeringsanalyse
Kapittel 16 Investeringer
Kapittel 8 Budsjettering
Kontantstrømanalyse Viser bedriftens inn- og utbetalinger mellom to oppstillingstidspunkter for balansen Gir regnskapsbrukerne et dynamisk bilde av likviditetsendringene.
Investering og finansiering INEC 1800
Mal kontoplan for pensjonskasser
Kapittel 10: Investeringer og skatt
Kapittel 17 Balansebudsjettering
Kapittel 11: Investeringsanalyse og inflasjon
Rentabilitetsanalyser
Kapittel 11: Investerings-analyse og inflasjon
Kapittel 7 Kostnadsforløp og kostnadsstruktur
Kapittel 2: Investeringsanalyse
Finansregnskap Regnskapsføring av skatt (22 %) (student)
Finansregnskap Kontantstrømoppstilling (2) Direkte og indirekte metode TK-Handel AS (22 % skatt) (student) Trond Kristoffersen.
Finansregnskap Regnskapsanalyse (del 2) Grunnleggende regnskapsanalyse TK-Handel AS (22 % skatt) (student) Trond Kristoffersen.
Finansregnskap Regnskapsanalyse (del 1) Introduksjon til regnskapsanalyse Eriksen Handel AS (22 % skatt) (student) Trond Kristoffersen.
Utskrift av presentasjonen:

Kapittel 2 Grunnbegreper BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Kapittel 2 Grunnbegreper BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen

Kostnad / Utbetaling Kostnad er verdien av forbrukte ressurser. Utbetaling er reduksjon i kontantbeholdningen. Kostnad = Utbetaling bare hvis: Ingen endring i lager av ressurser Ingen endring i utestående gjeld Eksempel – Spleise på bensin: Dele utbetalingen ved å fylle hele tanken bare hvis hele tanken er brukt opp. BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen

Inntekt / Innbetaling Inntekt er verdien av solgte ressurser. Innbetaling er økning i kontantbeholdningen. Inntekt = Innbetaling kun hvis: Ingen endring i utestående fordringer Innbetalingene i perioden kan beregnes som: IB kundefordringer + Salgsinntekter i perioden - UB kundefordringer BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen

Resultat / Likviditet Inntekter og kostnader måler verdien av de varer og tjenester som går hhv ut av og inn i bedriften. Inntekter – kostnader = resultatet i perioden Innbetalinger og utbetalinger angir derimot hvordan penger strømmer inn og ut. Innbetaling – utbetaling = likviditetsendring Kan bli både rikere og blakkere samtidig! BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen

Dekningsbidrag / Selvkost Salgspris pr enhet - Variable enhetskostnader = Dekningsbidrag Faste kostnader pr enhet Selvkost Fordeling av faste kostnader pr enhet forutsetter en gitt mengde. Kan ikke brukes ved varierende menge! BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen

Marginalkostnad / Gjennomsnittskostnad Marginalkostnaden angir hva det koster å produsere en enhet ekstra. Marginalkostnad = ∆Totalkostnad når ∆ mengde = +1. Gjennomsnittskostnad = Totalkostnad / Total mengde Variable kostnader ≈ marginalkostnad Selvkost ≈ gjennomsnittskostnad BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen

Resultatregnskap / Balanse Driftsinntekter - Driftskostnader = Driftsresultat + Finansinntekter Finanskostnader Resultat før skatt Skatt Resultat Anleggsmidler Omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen

Arbeidskapital Arbeidskapital = Omløpsmidler – Kortsiktig gjeld Ofte % av omsetning Egenkapital Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld Anleggsmidler Omløpsmidler Sum eiendeler – Arbeidskapital = Omløpsmidler – Kortsiktig gjeld Det er ikke nok å finansiere anleggsmidler, må også finansiere arbeidskapitalen. BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen

Regnskap / Budsjett Regnskap = økonomisk historie Budsjett = økonomiske framtidsplaner Dagens situasjon (regnskapet) er utgangspunkt for framtidsplanene (budsjettet) Budsjettarbeidet er ikke avsluttet før avviksanalyse av budsjett og regnskap gjøres Eksempel – Budsjettoverskridelser: Bør arbeidet avbrytes? Kun framtiden relevant! Bør ledelsen skiftes ut? Etterpåklokskap uklokt! BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen

Alternativprinsippet Enhver beslutning innebærer et valg mellom flere alternativer. (Ellers ingen beslutning.) Det bør presiseres hvilke alternativer man ikke velger (for derved å gjøre implisitte antagelser eksplisitte). Alternativkostnad = merkostnad i forhold til beste alternativ Kalkulatorisk kostnad = kostnad uten utbetaling BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen

Beslutningshierarki Må presisere at en ikke har vurdert løssalg! Ikke abonnere Abonnere Kvartalsvis Halvårlig Årlig Aviskjøp Må presisere at en ikke har vurdert løssalg! BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen

Investeringstyper Realinvestering = investering i fysiske objekter Finansinvestering = investering i verdipapirer Immateriell investering = investering i patenter, kunnskap, etc. BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen

Nominelle og reelle beløp Nominelle kroner = ”løpende” kroner, dvs. faktiske beløp på angjeldende tidspunkt. Reelle beløp = ”faste” kroner, dvs. alle beløp er gjort om til kjøpekraften på et gitt tidspunkt. Konsumprisindeks 1998 = 100 BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen

Konsumprisindeks År Indeks 1980 40,2 1981 45,6 1982 50,8 1983 55,1 1984 58,6 1985 61,9 1986 66,3 1987 72,1 1988 76,9 1989 80,4 1990 83,7 1991 86,6 1992 88,6 1993 90,6 1994 91,9 1995 94,2 1996 95,3 1997 97,8 1998 100 1999 102,3 2000 105,5 2001 108,7 2002 110,1 2003 112,8 Konsumprisindeksen måler gjennomsnittsprisen på en utvalgt varekurv i et gitt år. En slik varekurv kostet kr. 40,20 i 1980, når prisen for samme varekurv er normalisert til kr. 100,- i 1998. Prisen på samme varekurv er steget til kr. 112,80 i 2003. Indeks år t = (Pris år t / Pris år 1998)∙100 BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen

Prisstigning Indeks 2000: 105,5 Indeks 2001: 108,7 Prisstigning 2001: (Ikke 3,2%!!) 105,5(1+j) =108,7  j ≈ 3,03% Indeks 2003: 112,8 Gjennomsnittlig prisstigning 2000 – 2003: 105,5(1+j)3 = 112,8  (1+j) = (112,8/105,5)⅓  j = 1,02255 – 1 ≈ 2,26% BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen

Nominelle beløp p0 = pris tidspunkt 0 pt = pris tidspunkt t j = gjennomsnittlig inflasjon pr. periode BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen

Reelle beløp pt = nominell pris tidspunkt t It = Indeks tidspunkt t Ih = Indeks referansetidspunkt h qt;h = realverdi av beløp på tidspunkt t, målt i kronverdi tidspunkt h BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen

Reelle beløp Hva tilsvarer et TV kjøpt i 2003 til kr. 9.300,- målt i 2000 kroner? q2003;2000 = (9.300/112,8)105,5 = 8.698,14 En WalkMan ble i 1980 kjøpt til kr. 1.270,-. Hva tilsvarer det i 2000 kroner? q1980;2000 = (1.270/40,2)105,5 = 3.332,96 Realverdier: Alle kronebeløp har samme kjøpekraft – målt på et gitt referansetidspunkt. BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen

Nominell rente – Realrente Banken gir 5% nominell rente på innskudd. År 2000 ble det 31/12 satt inn kr. 10.000,-. År 2001 gir det totalt kr. 10.500,- den 31/12. Prisstigningen år 2001 er lik 3,03%. Minus innskudd gir renteavkastningen Realverdi målt i år 2000 kroner Delt på innskudd gir relativ avkastning Ganger med 100 gir % BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen

Nominell rente & Realrente rR = realrente pr. periode rN = nominell rente pr. periode j = prisstigning pr. periode BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen

Generell og spesiell prisstigning Konsumprisindeksen beregner gjennomsnittlig prisutvikling for en varekurv representativ for en gjennomsnittsfamilie. Prisutviklingen for spesifikke produkter vil ofte avvike fra dette gjennomsnittet. Ikke bland nominelle og reelle beløp. Bruk: Enten bare nominelle beløp (løpende kroner) Eller bare reelle beløp (faste kroner) BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen

Generell og spesiell prisstigning BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen

Avskrivinger og skatt Investeringer i utstyr som har en levetid på minst 3 år kan ikke kostnadsføres ved anskaffelsen. De må aktiveres i balansen. Avskrivingene skal tilsvare verdifallet i løpet av året, dvs. kostnaden. Avskrivingene kostnadsføres i regnskapet og reduserer verdien i balansen. Avskrivingene medfører ingen utbetalinger! BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen

Avskrivingssatser Saldoavskrivinger 2003 2002 2001 Gruppe A - Kontormaskiner 30,00 % 25,00 % Gruppe B - Goodwill - Ervervet forretningsverdi 20,00 % Gruppe C - Vogntog, lastebiler etc Gruppe D - Personbiler 15,00 % Gruppe E - Skip, fartøyer, rigger etc 14,00 % Gruppe F - Fly, helikopter 12,00 % Gruppe G - Bygg og anlegg Anlegg for EL kraft 5,00 % 2,00 % Bygg og anlegg, hoteller etc 4,00 % Driftsbygg i landbruk Bygg med kort levetid 8,00 % 6,00 % Gruppe H - Forretningsbygg Forretningsbygg 0,00 % Forretningsbygg i distriktene 1,00 % BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen

Saldoavskrivinger Avskriving = Bokført verdi IB * Saldosats Bokført verdi UB = Bokført verdi IB – Avskriving Bokført verdi IB = Bokført verdi UB forrige år BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen

Gruppeavskrivinger Investeringer i gruppe a - d skal aktiveres og avskrives felles med andre i samme gruppe. Når slike eiendeler selges skal gruppesaldoen reduseres med salgsbeløpet. Investeringer i gruppe e - h skal føres på separat konto for hver eiendel. Når slike eiendeler selges skal eventuell salgsgevinst eller salgstap beregnes. Enhver saldo < 15.000 kan kostnadsføres. BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen

Salgsgevinst eller tap Foreløpig forenkling: Salgsgevinster inntektsføres, Salgstap kostnadsføres Salgsverdien skal i prinsippet trekkes fra gruppesaldoen. Ved negativ saldo gjelder spesielle regler. BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen

Underskudd Hvis et prosjekt går med underskudd vil selskapets totalresultat reduseres. Skattereduksjonen som derved oppstår skal godskrives prosjektet som går med tap. Hvis selskapet totalt sett går med underskudd må dette framføres mot framtidige overskudd. BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen

Skattesatser Aksjeselskaper betaler 28% skatt på skattbart overskudd, uansett om det holdes tilbake i selskapet eller utbetales til eierne. Om delingsmodellen gjelder vil én del av overskuddet beskattes med 28%, mens resten beskattes med inntil 52,4%. Spesielle regler for rederier. (Ikke skatt på overskudd, men på utbytte og tonnasjeskatt.) Forenkling: Skatten betales samme år som den kommer til beskatning. (Egentlig etterskuddsvis.) BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen

Personbeskatning Alminnelig inntekt beskattes med 28%: Lønn, næringsinntekt, kapitalinntekt. Kapitalinntekt: Renter på bankinnskudd og obligasjoner, kursgevinst på aksjer. (Utbytte på aksjer er skattefrie for mottaker.) Personinntekt beskattes med inntil 24,4%: Omfatter ikke kapitalinntekt. BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen

Skatteberegning Personlig skatteyter i skatteposisjon blir beskattet med 28% av hver krone i kursgevinst eller renteinntekt. Tilsvarende gir hver krone i kurstap eller gjeldsrenter spart skatt med 28%. En krone i lønns- eller næringsinntekt vil gi en skatt på fra 28 øre (28% + 0%) til 52,4 øre (28% + 24,4%); avhengig av hvem som er mottakter. BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen

Andre avgifter Bedrifter må betale arbeidsgiveravgift. Geografisk betingede satser fra 0% til 14,1%. Investeringsavgift. Avgift 7%, men ikke på alle typer investeringer. MVA. Bedriftene innkrever merverdiavgift på vegne av det offentlige, men dette får ingen resultateffekt. Staten bidrar også med støtteordninger. BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen