KREUTZERS TIME Sikringsfondsordningen og krisehåndtering – viktige nyheter for bank og innskyter Høstkonferansen 2013 Bergen, september Forretningsfører Idar Kreutzer

Disposisjon Status Bankenes sikringsfond Bankresultater for 1. halvår 2013 EUs innskuddsgarantidirektiv EUs krisehåndteringsdirektiv (RRD) Spørsmål fremover

Status Bankenes sikringsfond Formål:  Sikringsfondet har som formål å sikre innskuddsforpliktelsene til medlemmene gjennom innskuddsgarantien.  Den norske innskuddsgarantien sikrer fortsatt alle innskuddskunder med kr 2 millioner pr. kunde pr. bank  134 medlemmer pr ( : 137)  110 sparebanker (112)  16 forretningsbanker (18)  7 filialer (6)  OBOS (OBOS)

Status Bankenes sikringsfond  Fordeling på bankgrupperinger med 126 ordinære bankmedlemmer (130):  Eika-gruppen 77 banker (79)  Sparebank 1-gruppen 17 banker (17)  Uavhengige banker 31 banker (33)  DNB

Bankenes sikringsfond - størrelse fond og avgift  Det er iht nytt regelverk avgiftsplikt hvert år uavhengig av fondets faktiske størrelse, jfr. banksikringslovens nye § 2-7 første ledd: ”Medlemmene skal hvert år betale en avgift til sikringsfondet”.  Avgift for 2014 er beregnet til kr millioner

Bankenes sikringsfond - størrelse fond og avgift  Anslått størrelse Bankenes sikringsfond for 2014:  kr millioner  Samlet vekst i garanterte innskudd anslås til 7,6 %  Samlet vekst i beregningsgrunnlag anslås til 1,8 %  Anslått behov for kapital i Bs:kr mill  Egenkapitalen pr kr mill  Kapital over minstekravkr 382 mill

B ankresultater for 1. halvår 2013 Bankene hadde pr. 1. halvår 2013 en ren kjernekapital på 11,98 prosent Bankene hadde gode resultater pr. 1. halvår 2013, men resultatene var likevel lavere enn i fjor på samme tid. Resultat i snitt av FVK var på 0,73 prosent Lav rentenetto er fortsatt en utfordring for mange banker Tapene er fortsatt lave med 0,30 prosent av brutto utlån. Svak økning mot fjoråret Sparebankene gjør det spesielt bra og hadde en økning i resultat mot 1. halvår i 2012 på ca. kr 1 mrd. Det gir et resultat i prosent av FVK på 0,97 prosent

EUs Innskuddsgarantidirektiv Forslag til nytt innskuddsgarantidirektiv - Kommisjonen 12. juli 2010 Behandlet i Ministerrådet 17. juni 2011 Behandlet i Parlamentet 16. februar 2012 Ministerrådet initierer nye trialogforhandlinger 22. juli 2013

EUs Innskuddsgarantidirektiv Innskuddsgarantiens størrelse –Særnorsk garanti på kr 2 mill –Ministerrådet åpner for en overgangsperiode til 2019 –Parlamentet mer positive til særbestemmelse –Fortsatt usikkert hva utfallet blir

EUs Innskuddsgarantidirektiv Størrelsen på fondet –Kommisjonen foreslår 1,5 % av gyldige (samlede) innskudd innen 8 år –Parlamentet foreslår 1,5 % av garanterte innskudd innen 15 år –Ministerrådet foreslår 0,5 % av garanterte innskudd innen 2027 –Bankenes sikringsfond utgjorde ved årsskiftet 2,52 % av garanterte innskudd –Fortsatt usikkert hva endelig krav til fondets størrelse blir

EUs Innskuddsgarantidirektiv Avgiftsinnbetaling –Kommisjonen: 0,25 prosent av totale innskudd –Parlamentet: 0,25 prosent av sikrede innskudd –Ministerrådet: avgiften ikke over 10 prosent av målstørrelsen på fondet –Norge: utgjør innbetaling ca 0,2 prosent av sikrede innskudd

EUs Innskuddsgarantidirektiv Risikobasert avgift –Kommisjonen foreslår 75 prosent av gjennomsnittet og maksimalt 200 prosent av avgiften til en bank med gjennomsnittlig risiko –Kommisjonen og Parlamentet foreslår lavere avgift på institusjonssikrede innskuddsgarantiordninger –Norge har risikobasert avgift i dag

EUs Innskuddsgarantidirektiv Utbetalingstid –Kommisjonen foreslår en reduksjon fra 20 til 7 dager –Parlamentet foreslår reduksjon til 5 dager –Ministerrådet foreslår fortsatt 20 dager –Fra 1. januar 2013 utgjør den norske utbetalingsfristen en uke

EUs Innskuddsgarantidirektiv Bruk av fondet –Kommisjonen; tidlig intervenering –Parlamentet; 1/3 av fondet til preventive formål og støtte –Ministerrådet; støttetiltak og avviklingskostnader må ikke overstige netto kostnader ved innskyterkompensasjon Lånefasiliteter –Kommisjonen; innskytergarantiordningene skal kunne låne av hverandre –Parlamentet eller Ministerrådet; frivillig å yte finansiell bistand til andre innskuddsgarantiordninger

EUs Krisehåndteringsdirektiv (RRD) EU-kommisjonen - utkast til direktiv vedrørende krisehåndtering i juni 2012 Direktivet krever fondsoppbygging Parlamentet: 1,5 prosent av sikrede innskudd Ministerrådet: 0,8 prosent av sikrede innskudd

EUs Krisehåndteringsdirektiv (RRD) Anvendelse av bankavviklingsfondet, blant annet: –Garantier –Lån –Kapitaltilførsel –Kompensasjon til aksjonærer eller kreditorer –Utlån mellom nasjonale fond

EUs Krisehåndteringsdirektiv (RRD) Organisering av avviklingsfondene –Nasjonalt handlingsrom Felles sikringsfond og bankavviklingsfond? Må sikringsfondet stille med midler ved ”bail-in”? Behov for helhetlig gjennomgang av organiseringen av krisehåndteringsarbeidet, herunder rollen til Bankenes sikringsfond Fremtidig regelverk fortsatt uklart –Dagens norske modell har fungert tilfredsstillende

EUs Krisehåndteringsdirektiv (RRD) 1.Forebyggende tiltak 2.Tidlig inngripen 3.Avviklingsverktøy (inkl. ”bail-in”)

1. Forebyggende tiltak Restruktureringsplan –Utarbeides av bankene –I hovedsak på konsernnivå (og for systemviktige døtre) –Må omfatte ulike scenarioer (systemkrise, konsernkrise mv.) Avviklingsplan –Utarbeides av de nasjonale bankavviklingsmyndigheter

2. Tidlig inngripen Gir krisehåndteringsmyndigheten rett til å iverksette tiltak i banken –Kreve restrukturering av gjeld –Kreve endringer i ledelsen, forretningsstrategi, juridisk- eller operasjonell struktur mv. Triggere: –Institusjonen er i fare for å bryte med kapitaldekningskrav –Vesentlig svekkelse i likviditetssituasjonen –Vesentlig økt gjeldsgrad –Vesentlig økt mislighold Special Manager?

3. Avviklingsverktøy a)Salg av hele eller deler av banken b)Overføring av hele eller deler av banken til en brobank c)Overføring av deler av banken til egne forvaltningsforetak d)”Bail-in”

3.d ”Bail-in” Usikrede kreditorer kan bli utsatt for nedskrivning av gjeld eller konvertering til EK –Kortsiktige poster, sikrede innskudd og garanterte forpliktelser (OMF’er) mv. er unnlatt –Innskyterpreferanse –Nasjonal fleksibilitet mht. å forfordele kreditorer –Minimumskrav til kvalifiserte forpliktelser

3.d ”Bail-in” Konsekvenser for prisingen av kapital –Prisen på ansvarlige lån og senior gjeld vil stige –Totalt kapitalnivå vil få økt betydning

Spørsmål fremover Kr 2 mill eller Euro? Hvem omfattes av garantien? Innskuddsgaranti Hva blir konsekvensene av ”bail-in” for norske bankers finansiering? Blir det nasjonalt handlingsrom mht å unnlate OMF fra ”bail- in”? Mulig med forfordeling av kreditorer i ”bail-in”? Minimumskrav til ”kvalifisert bail-in” kapital? ”Bail-in” Ett eller to fond? Privat eller offentlig fond? Størrelse: 0,5 %+0,8 % eller 1,5 % + 1,5 %? Fond