Strengere krav for bankene – hva er konsekvensene?

Presentasjon om: "Strengere krav for bankene – hva er konsekvensene?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Strengere krav for bankene – hva er konsekvensene?
Knutepunkt Wien adm. direktør Idar Kreutzer Finans Norge Wien, 16. oktober 2013

2 USA, Europa og Kina USA Eurosonen Kina Veksten har fått fotfeste
Fortsatt svært stimulerende pengepolitikk, men finanspolitisk usikkerhet Tegn til bedring i boligmarkedet Bunnen nådd? Bedret konkurranseevne i sør og reduserte underskudd på driftsbalansen Fortsatt store ubalanser og høy arbeidsledighet Svak vekst i i-landene påvirker også Kina Rebalansering av økonomien Reduserer sannsynligheten for ”hard landing” USA Eurosonen Kina

3 Dempet aktivitet og svakere utsikter for norsk økonomi
Arbeidsledigheten har økt noe Lavere forventet produksjonsvekst i enkelte næringer Svakere prisutvikling i boligmarkedet, lavere gjeldsvekst Privat forbruk utvikler seg svakt Norges Bank anslår at aktiviteten i økonomien blir lavere enn normalnivået fremover Kilde: Norges Bank, Pengepolitisk rapport 3/13

4 Hva driver boligprisene? Inntektsvekst ser ut til å kunne forklare mye
Kilde: EFF, Finn.no, Eiendomsverdi og Statistisk sentralbyrå

5 Hva driver inntektsveksten
Hva driver inntektsveksten? Underliggende makrovariable forklarer mye, men de kan snu! Kilde: Reuters EcoWin Kilde: Norges Bank Høy oljepris Lønnsvekst Boligprisvekst Økt gjeldsbelastning

6 Næringseiendom Årlig vekst i leiepriser i investeringseiendom. Prosent
Kilde: Norges Bank Kilde: Norges Bank *salgpriser på kontorlokaler i Oslo, deflatert med BNP-deflatoren (Fastlands-BNP)

7 Myndighetenes bekymring
Markert vekst i samlet gjeldsbelastning 2000: ≈ 125 prosent 2012: ≈ 200 prosent Gjeld ≈ 2 ganger disponibel inntekt (≈ 1,3 ganger bruttoinntekt). Ikke veldig høyt for gjennomsnittshusholdningen. Bekymringen knytter seg til høy gjeldsbelastning i en del husholdningsgrupper *Lånegjeld i husholdningene som andel av disponibel inntekt Kilde: Norges Bank

8 Løsningen er å begrense kreditt?
Norske myndigheter har strammet inn krav til boliglånskundenes egenkapital, har vedtatt førtidig innføring av strengere kapitalkrav, har bebudet førtidig innføring av likviditetskrav, vurderer økte egenkapitalkrav for bankenes boligutlån og vurderer begrensninger på bankenes mulighet til å finansiere boliglån med OMF ”Ut fra hensynet til finansiell stabilitet er det gode grunner til å styrke kapitalkrav for banker og innføre de nye kapital- og likviditetskravene fra EU og Baselkomiteen raskere enn tidplanen i Basel III og i EU-kommisjonens forslag til regler.”

9 Strengere kapitalkrav i Norge
Prosent. Opptrapping frem til 1. juli 2016 VI Maksimal motsyklisk buffer VI VI V Systemviktighetsbuffer V IV IV IV IV Systemrisikobuffer III III III III Bevaringsbuffer II II II II II Annen ansvarlig kapital I I I I I Minstekrav til ren kjernekapital Kilder: Finansdepartementet og Norges Bank

10 Krisehåndteringsdirektivet (RRD)
”Bail-in” – nytt verktøy ved avvikling av banker Formålet er å beskytte offentlige midler (skattebetalere) når banker får problemer Usikrede kreditorer kan bli utsatt for nedskrivning av gjeld og/eller konvertering til egenkapital Minimumskrav til kvalifiserte ”bail-in”-forpliktelser Innskuddspreferanse (innskytere er de siste til å ta tap) Trolig store konsekvenser for prising av kapital Opprettelse av bankavviklingsfond Finansiert av landets banker (årlig avgift) Skal bidra med kapital når banker avvikles

11 Ny bankregulering - hva blir konsekvensene?
Norsk banknæring er liten, solid og preget av mangfold! Nye rammevilkår Bankene som finansieringskilde for norsk næringsliv Internasjonal konkurranse og avhengighet av internasjonale kapitalmarkeder

12 Banknæringen i Norge er ikke stor
Kilder: Sveriges Riksbank, Finanstilsynet, SSB

13 Markedsstruktur Source:Norges Bank 13.09.2013
Kilde: Bankenes Sikringsfonds database *Norske banker og utenlandske datterbanker. Filialer av utenlandske banker ikke inkludert. **DNB Bank og Nordea Bank Norge er ikke inkludert i søylediagrammet, men inngår i sektorgjennomsnittet Per var FVK i DNB og Nordea NOK mrd.og 512 NOK mrd. (morbank) Source:Norges Bank

14 Utlån fra banker og kredittforetak
Kreditt til ulike næringer. Ukorrigerte nivåtall fra SSB. Millioner kroner Tegn til nedbygging av lån til næringslivet Utlånene til nærings- eiendom har flatet ut

15 Utlån fra banker og kredittforetak
Kreditt til ulike næringer. Ukorrigerte nivåtall fra SSB. Millioner kroner

16 Næringslivets syn på kredittilgang Tall fra NHOs økonomibarometer 3
Næringslivets syn på kredittilgang Tall fra NHOs økonomibarometer 3. kvartal 2013 Bidrar situasjonen i finansmarkedene/bankene til at din bedrift revurderer/utsetter investeringsprosjekter? Prosentandel som svarer ja Samlet sett svarer 1 av 4 NHO-bedrifter ja Av reiselivs-bedriftene svarer 1 av 3 ja

17 Kredittskvis i Europas pereferi
Kilde: Financial Times, 11.okt

18 Faktisk kredittvekst Tall fra Statistisk sentralbyrås K2-statistikk
Tolvmånedersvekst i K2-kreditt til ikke-finansielle foretak, basert på ukorrigerte beholdningstall. Prosent Norske bedrifter låner stadig mer i verdipapir- markedene Tilnærmet nullvekst i bankenes utlån til næringslivet

19 Strengere krav slår ut i priser
”Bakgrunnen er å styrke bankens egenkapital, i tråd med signaler fra myndighetene om skjerpede rammevilkår for norske banker.”

20 Konsekvensene akseptert?

21 Noen forstår sammenhengene
”Det vil jo kunne dempe oppgangen i boligmarkedet og samtidig øke overskuddet - og gjøre det mulig å styrke egenkapitalen.”

22 Finansieringen av norsk næringsliv. Vi ser at…
Bankene melder at de har strammet inn på utlånspraksisen, særlig overfor næringseiendom Næringslivet melder om redusert kredittilgang Tall fra SSB viser ingen vekst i bankenes utlån til bedriftene, og nedbygging av eksponeringer overfor flere næringer Tilpasning til strengere kapitalkrav er bankenes hovedforklaring på lavere utlånskapasitet Bør kapitalkravene skjerpes mer enn det som allerede er varslet?

23 Ytterligere skjerpelser vil trolig komme – motsyklisk kapitalbuffer
Samlet kreditt til Fastlands-Norge som andel av BNP for Fastlands-Norge. Avvik fra trend. prosent Forskjell på norske og internasjonale retningslinjer Nøkkelindikator for Norges Bank øvre terskelverdi nedre terskelverdi Kan bety en ekstrakostnad for norske banker på mer enn 30 milliarder kroner! Baselkomiteens anbefaling Kilde: Norges Bank, PPR 3/13

24 Grunn til bekymring… Kilde: Oliver Wyman rapport (2013)

25 ”The shape of things to come” Noen spådommer
1 New competitive structures slow to emerge 2 Increasing role of non-banks in financing 3 Deleveraging likely to accelerate 4 Smooth withdrawal of public capital and funding 5 Improving returns and valuation 6 ’Utility’ banking increasingly attractive 7 Sharper operating models will emerge 8 Better customer service

26 Hovedutfordringer for europeiske banker i 2014
Banker står ovenfor tre hovedutfordringer i tiden fremover: Choosing between bond-like or an equity-like strategy Getting deleveraging and decoupling right Channeling investment

27 Nye rammevilkår – Den store utfordringen…
”As is frequently the case with financial regulation that follows a broad market collapse, the risk is that the new restrictions, while sensible on paper, would come too late and have adverse, unintended consequences.” 1. mars 2013

28 Takk for oppmerksomheten!