KOMMUNEREFORMA PROSESSEN I SUNNHORDLAND FELLES FORMANNSKAPSMØTE 26. MAI 2015

MÅL FOR KOMMUNEREFORMA Kommunereforma vart handsama i Stortinget våren 2014, og Stortinget slutta seg då til fylgjande overordna mål for reforma: Gode og likeverdige tenester for alle innbyggjarane Heilskapleg og samordna samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommunar Styrka lokaldemokrati 2

Økonomiske verkemidlar i reformperioden Dagens verkemiddel vert vidareført – med ein litt annan innretning enn i dag: – Dekking av eingongskostnader – Reformstønad – Inndelingstilskot I tillegg: Ein heilskapleg gjennomgang av inntektssystemet – vert sett i samanheng med reforma 4

Dekking av eingongskostnader Standardisert modell – utan søknad Differensiert på tal på kommunar og tal på innbyggjarar: 5 Antall kommuner og innbyggere i sammenslåingen innbyggere innbyggere innbyggere Over innbyggere 2 kommuner20 mill.25 mill.30 mill.35 mill. 3 kommuner30 mill.35 mill.40 mill.45 mill. 4 kommuner40 mill.45 mill.50 mill.55 mill. 5 eller flere komm.50 mill.55 mill.60 mill.65 mill.

Reformstønad Tidligare: stønad til infrastrukturtiltak Nå: reformstønad som kan nyttast fritt Standardisert modell, ingen søknad For kommunar med meir enn innbyggjarar Vert utbetalt på tidspunkt for samanslåinga 6 Antall innbyggere i sammenslåingenReformstøtte innbyggere innbyggere5 mill innbyggere20 mill innbyggere25 mill. Over innbyggere30 mill.

Inndelingstilskotet Vert vidareført som i dag i reformperioden (nasjonale vedtak før ) Kompensasjon for bortfall av: – Basistilskott (12,3 mill. i 2014) – Netto nedgang regionalpolitiske tilskot Held på tilskotet i 15 år + nedtrapping over 5 år Etter reformperioden: Ordninga vert stramma inn, omfang og inntening vert vurdert 7

Døme Kommune A: innb. Kommune B: innb., småkommunetilskot Ny kommune: innb, ikkje distriktstilskot Inndelingstilskotet: – Basistilskot: 12,3 mill. – Småkommunetilskot: 5,3 mill. = 17,6 mill. x 15 år (+nedtrapping 5 år) Eingongskostnader: 20 mill. Reformstønad: 20 mill. 8

KOMMUNEREFORMA Austevoll, Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Tysnes Prosjektorganisering Prosjektgruppe – 2 repr. frå kvar kommune + 2 repr frå fagforeiningane Prosjektleiar Referansegrupper i kvar kommune

MANDAT Få utarbeidd eit faktabasert grunnlag som i neste omgang skal gjere interesserte kommunar i stand til å vedta ein framtidig kommunestruktur.

KOMMUNEREFORMA - FRAMDRIFTSPLAN TIDSPUNKTAKTIVITETANSVAR Ultimo okt. 14Utsending av spørjeskjema til kommunanePL 7. nov 2014Møte i prosjektgruppa med fokus på prosessane i kommunane, mediestrategi og framdriftsplan Prosjektgruppa + PL 10. des 2014Frist for kommunane til å svare på spørjeskjemaet Kommunane 9 jan 2015Gjennomgang av spørjeundersøkinga i kommunane Prosjektgruppa + PL Jan-feb 2015FolkemøterKommunane Jan-mars 2015Kommunevise prosessar (her må det utarbeidast ein meir detaljert plan for kvar kommune) Prosjektgruppa + PL Feb-mars 2015Avklara mogelege samanslåingsalternativProsjektgruppa +PL April 2015Ferdiggjering av rapportPL Mai 2015Rapport oversendast frå Samarbeidsrådet til kommunane PL Juni 2015Rapport til handsaming i kommunaneProsjektgruppa + PL + kommunane

KOMMUNEREFORMPROSESSEN Fylgjer rettleiaren Ekspertutvalet sine kriterier for god kommunestruktur.. Mest mogleg lik prosess i kommunane Eigen kommunikasjonsstrategi Spørjeskjema om status i den einskilde kommune – Del 1: Generelle spørsmål – Del 2: Spørsmål i høve til kriteria i vegleiaren – Tenesteytar – Myndigheitsutøving – Samfunnsutviklar – Demokratisk arena Del 3: Interkommunalt

KOMMUNEREFORMPROSESSEN Folkemøte i kommunane utover våren Rettleiaren nemner også andre formar for innbyggjardialog som: – Folkeavstemming – Opinionsundersøkelser – Utvidede folkehøring, søkekonferanser og visjonsseminar – Fokusgrupper – Høring – Referansegrupper og innbyggerpanel Informasjon om prosessen ligg på under satsingsområde kommunereform. Det er ei eiga facebookside kalla Kommunereform i Sunnhordland.

KOMMUNEREFORMPROSESSEN Prosjektgruppa har: – gått inn for landsdelsalternativet som regionalt alternativ og ein føreset at landsdelane får meir makt og oppgåver enn dagens fylker – meint at det er særleg viktig å få vekk fylkesgrensa mellom Hordaland og Rogaland – gått inn for at generalistkommuneprinsippet blir ført vidare. Likeverdig lokalt sjølvstyre og likebehandling i den statlege styringa. – uttalt skepsis til storby-/storkommunealternativet då dette vil føra til økte samordningsutfordringar, utfordringar for oppgåveløysing i restfylke/-region – meint at i ein så stor reform som kommunereforma må føra fleire og større oppgåver over til kommunane enn ekspertutvalets framlegg.

KOMMUNEREFORMA KRITERIENE i RETTLEIAREN 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkeleg distanse 4. Effektiv tenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valfridom 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområde 8. Høg politisk deltaking 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet

KOMMUNEREFORMPROSESSEN UNGDOM NÆRINGSLIV FOLKEMØTE NYE OPPGÅVER TIL NYE KOMMUNAR LOKALDEMOKRATIET I NYE KOMMUNAR SAMLOKALISERTE OG DESENTRALISERTE TENESTER ULIKE MOGELEGHEITSBILETE / SCENARIO PROSJEKTRAPPORT FELLES FORMANNSKAPSMØTE

Nye oppgåver - Velferd Tannhelse Rehabilitering Forsøk DPS Hjelpemidler Boligtilskudd Varig tilrettelagt arbeid Arbeids- og utdanningsreiser Finansieringsansvar pasienttransport Statlig barnevern Familievern

Nye oppgåver - Lokal utvikling Forenkling av utmarksforvaltning Lokal nærings- og samfunnsutvikling Motorferdsel i utmark Forenklinger innen plan- og bygningsloven: Revisjon av forskrift om konsekvensutredninger og utviklingsavtaler på planområdet Vannscooter- Tilskudd til nærings- og miljøtiltak skogbruk, Tilskudd til -tiltak i beiteområder Tilskudd til kulturlandskap jordbruk Tilskudd til verdensarvområdene Konsesjonsbehandling småkraftverk Myndighet til enkelte utslippstillatelser, forurensningsloven Naturforvaltning: små verneområder, økt ansvar etter innlandsfiskeforskriften og jakt- og fangstider for enkelte fremmede arter Tilskudd til frivilligsentralene

Nye oppgåver – Andre oppgåver Vigselsrett Notarialforretninger Godkjenning svømmeanlegg Sivile politioppgaver

Nye oppgåver – Annet Videregående opplæring Skoleskyss Kollektivtransport

GRUNNLAG OG FORUTSETNINGAR FOR OPPGÅVEOVERFØRING Generalistkommuneprinsippet Faglege og økonomiske ressurser og støttestrukturar må fylgje med Rammestyring – økonomisk og juridisk Fullfinansiering av oppgåver, inkl. overgangskostnader Kommunane kan løyse oppgåvene sjølv eller gjennom samarbeid Må bidra til redusert byråkrati, nedbygging av direktorat og tilpassing av ulike statlege instansers inndeling og oppgåver

REDUSERT STATLEG STYRING Frihet til å løyse oppgåvene etter lokale prioriteringar Sikre at skjønn blir utøvd av lokale og regionale folkevalgte organer Begrense statlege retningslinjer og rettleiarar Avgrense statens adgang til å overprøve lokale vedtak og planer Fjerne, forenkle, samordne rapporterings- og dokumentasjonskrav Avgrense Fylkesmannen og direktorata si rolle overfor kommunar Justere regional statleg organisering og sørge for god samhandling

MOGELEGHEITSBILETE / SCENARIO Prosjektgruppa vil utgreie 5 ulike alternativ: O-ALTERNATIV FOR 7 KOMMUNAR AUSTEVOLL, BØMLO, ETNE, FITJAR, KVINNHERAD, STORD OG TYSNES AUSTEVOLL, BØMLO, FITJAR, STORD OG TYSNES BØMLO, FITJAR, KVINNHERAD, STORD OG TYSNES BØMLO, FITJAR, STORD OG TYSNES

MOGELEGHEITSBILETE med fokus på: Befolkning og demografi – Utvikling i innbyggjartal – Aldersgrupper Tenesteproduksjon – Barnehage – Grunnskule – Pleie og omsorg – Kultur – Tekniske tenester – Administrasjon Sysselsetjing – Næringssamansetning – Sårbarheitsindikator – Arbeidspendling

MOGELEGHEITSBILETE/SCENARIO skal også ha fokus på: Kommuneøkonomi – Netto driftsresultat – Netto lånegjeld – Arbeidsgjevaravgiftsone – Distriktsindeks – Eigedomskatt

MOGELEGHEITSBILETE/SCENARIO skal også ha fokus på: Kommunikasjon internt i kommunen Kommunikasjon inn/ut av kommunen Kor robust (sterke og svake sider) scenariene er på områda Tenesteytar Myndigheitsutøving Samfunnsutviklar Demokratisk arena

PROSJEKTRAPPORT BAKGRUNN – Konsekvensar av ekspertutvalet sine vurderingar – Framdriftsplan og milepælar – Tidsplan for kommunereforma – Løp 1: Kongeleg resolusjon våren 2016 – Løp 2: Proposisjon om ein heilskapleg kommunestruktur til Stortinget våren 2017

PROSJEKTRAPPORT PROSJEKTARBEIDET I SUNNHORDLAND – Kommunale vedtak – Organisering – Prosjektet sitt mandat – Prosjektet sin framdriftsplan – Kommunikasjonsstrategi – Formannskapsmodellen – Grunnlag og føresetnadar for oppgåveoverføring til kommunane – Redusert statleg styring – Statlege grenser – Deling av kommunar – Samkøyring av prosessarbeidet – Folkemøte – Ungdom – Næringslivet – Kyrkja

PROSJEKTRAPPORT – Kommunane sin status i dag – Kommuneøkonomi – Pensjonar – Kommunale tenester – Demokratiet – lokaldemokratiet i nye kommunar – Myndigheitsutøving – Samfunnsutviklarrolla – Planverk – Samferdsle – Næring – Endring av kommune-/fylkesgrenser – Kostra-tal – Mogelegheitsbilete

PROSJEKTRAPPORT MOGELEGHEITSBILETA – Status og mogelegheitsbilete Austevoll kommune – Status og mogelegheitsbilete Bømlo kommune – Status og mogelegheitsbilete Etne ommune – Status og mogelegheitsbilete Fitjar kommune – Status og mogelegheitsbilete Kvinnherad kommune – Status og mogelegheitsbilete Stord kommune – Status og mogelegheitsbilete Tysnes kommune – Mogelegheitsbilete 2 – Austevoll, Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Tysnes – Mogelegheitsbilete 3 – Austevoll, Bømlo, Fitjar, Stord, Tysnes – Mogelegheitsbilete 4 – Bømlo, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Tysnes – Mogelegheitsbilete 5 – Bømlo, Fitjar, Stord, Tysnes FRAMLEGG TIL VIDARE DRIFT VEDLEGG TIL PROSJEKTRAPPORTEN – Spørjeundersøking næringslivet – Forslag til intensjonsavtale

RÅD I PROSJEKTRAPPORTEN NO SIT KOMMUNANE MED FAKTA DEI VISER AT KOMMUNANE STÅR LIKT PÅ MANGE OMRÅDE, SJØLV OM ALLE HAR OMRÅDER DER DEI SKIL SEG UT FRÅ ANDRE FOR Å FINNE UT KOR EIN VIL, MÅ EIN TA DEN GODE NABOPRATEN. DET ER DÅ EIN FINN UT KOR EIN VIL STÅ VED EI TENKT KOMMUNESAMANSLÅING KVA VINN VI? KVA TAPAR VI?

3 RÅD OM LUKKELEGE KOMMUNEEKTESKAP VIT KVA DU VIL - BLI SAMDE OM FELLES VISJONAR OG MÅL INVOLVER INNBYGGJARANE VÆR RAUS OG TENK STORT

KVA VIL VI? TENESTER DEMOKRATI MYNDIGHEITSUTØVING SAMFUNSUTVIKLING FORUTSEIANDE ROBUST SLAGKRAFT NÆRLEIK DRA TIL SEG PRIVATE OG OFFENTLEGE INSTITUSJONAR GOD I NÆROMRÅDE (FOTBALL OG VASSVERK) GOD I LANDET KVA SKJER I NABOREGIONANE VÅRE?

FRAMLEGG TIL VIDARE FRAMDRIFT TIDSPUNKTAKTIVITETANSVAR April 2015Møte med ungdomsråda Pl + SIS April 2015Spørjeundersøking i næringslivet Pl + SIS April 2015Avslutningsmøte i prosjektgruppa Pl + SIS Mai 2015Felles formannskapsmøte Pl + SIS Juni 2015Prosjektrapport/Beslutningsdokument til handsaming i kommunane Rådmennene Juni2015Prosjektrapport/Beslutningsdokument til handsaming i kommunane Ordførarane Dersom alle kommunar vil gå for 0-alternativet, vert saka avslutta

FRAMLEGG TIL VIDARE FRAMDRIFT Dersom kommunar vil vurdere ulike alternativ vidare, kan ein fylgje prosessen nedanfor Jun-Aug. 2015Sonderingar mellom ordførarane/ kommunepolitikarane Ordførarane Jun-Aug. 2015Forankre konklusjonane etter handsaminga av prosjektrapporten Ordførarane Aug. 2015Nedsetje av kommunevise referansegrupper i kvar kommune med politikarar og tillitsvalde Ordførarane Aug. 2015Nedsetjing av fellesgruppe/forhandlingsgruppe (for alle kommunane som vedtek å gå vidare) med politikarar og tillitsvalte Ordførarane Aug Val av leiar, nestleiar for fellesgruppa/forhandlingsgruppa Fellesgruppa/ forhandlingsgruppa Aug 2015Mål og visjon i den nye kommunen Fellesgruppa/ forhandlingsgruppa/kommunane Aug 2015-Verdigrunnlaget Fellesgruppa/ forhandlingsgruppa/kommunane Aug 2015Bestemme ein prosessleiar frå ein av kommunaneFellesgruppa/ forhandlingsgruppa Aug 2015Vurdere om det trengs meir utgreiingFellesgruppa/ forhandlingsgruppa/PL Aug. 2015Fastsetje møteplanFellesgruppa/ forhandlingsgruppa/PL Aug. 2015Utarbeide framlegg til stikkordmessig intensjonsplan for arbeidet Fellesgruppa/ forhandlingsgruppa/PL

FRAMLEGG TIL VIDARE FRAMDRIFT Aug. 2015Struktur- og innhald i forhandlingsdokumentet Kvifor ein ny og større kommune Kva må vera med i beslutningsgrunnlaget Fellesgruppa/ forhandlingsgruppa/PL Aug Sep Prinsipp for lokaldemokratiet Organisering av lokaldemokratiet Fellesgruppa/ forhandlingsgruppa/PL Aug. 2015Vilkår for tilsetteFellesgruppa/ forhandlingsgruppa/PL Sep. 2015Inndelingslova - Gjere seg kjent med formalia for ny kommunestruktur Fellesgruppa/ forhandlingsgruppa/PL Sep. 2015Bestemme prinsipp for organisering av tenestene – sjå oversikt over tenester side 18 Fellesgruppa/ forhandlingsgruppa/PL Sep. 2015Dagens kommuneøkonomi Framtidas kommuneøkonomi Fellesgruppa/ forhandlingsgruppa/PL Sep Nov Tentativt framlegg til intensjonsavtale/forhandlingsavtale Fellesgruppa/ forhandlingsgruppa/PL Okt. 15 – feb. 16Innbyggjarinvolvering –alternativa i rettleiaren Fellesgruppa/ forhandlingsgruppa/PL Okt. 2015Regionutvikling Fellesgruppa/ forhandlingsgruppa/PL Okt. 2015Kommuneutvikling Fellesgruppa/ forhandlingsgruppa/PL Okt. 2015Tettstadutvikling Fellesgruppa/ forhandlingsgruppa/PL

FRAMLEGG TIL VIDARE FRAMDRIFT Okt. 2015Næringsutvikling Fellesgruppa/ forhandlingsgruppa/PL Okt. 2015Bruk av kommunehusaFellesgruppa/ forhandlingsgruppa/PL Nov. 2015Kommunenamn Kommunesenter Kommunevåpen Fellesgruppa/ forhandlingsgruppa/ kommunane/PL Jan. 2016Endeleg framlegg til intensjonsavtale/forhandlingsavtale. Fellesgruppa/ forhandlingsgruppa/PL Jan 2016Forhandlingsavtale blir førebudd til politisk handsaming Rådmennene Mars 2016Endeleg vedtak i kommunestyret Ordførarane Vår 2016Saka blir send til Fylkesmannen Ordførarane Vår 2017Regjeringa legg fram proposisjonar om ny kommunestruktur og om nye oppgåver Fylkesmannen/Regjeringa Jan 2020Ny kommunestruktur trer i kraft