Fascismen i Italia Bilde: Hitler og Mussolini i Venezia i 1934.

Fascismen i Italia For Italia hadde første verdenskrig gitt dårlige resultater. Om lag 1,5 millioner italienere var falt eller såret. For Italia hadde første verdenskrig gitt dårlige resultater. Landet hadde kjempet på de alliertes side i over tre år, men rent militært hadde man oppnådd få framganger. Tapstallene hadde også vært store, da om lag 1,5 millioner italienere var falt eller såret. Men man hadde vært på de seierendes side, og således var det forventninger om at krigens etterspill skulle gi gevinst. Imidlertid ble Italia aldri ansett som noen stormakt ved fredsforhandlingene i Versailles i 1919, og deres krav ble i liten grad imøtekommet. Bilde: Fra underskrivingen av Versaillestraktaten i 1919. Landet hadde vært på seierherrenes side, men Italia oppnådde få gevinster ved fredsforhandlingene i Versailles.

Fascismen i Italia Årene etter krigen skulle bli preget av økonomisk krise, politiske uroligheter og arbeidsledighet. Samfunnets overklasse følte seg truet av arbeiderklassen. I Italia skulle årene etter krigen bli preget av økonomisk krise, politiske uroligheter og arbeidsledighet. I mange byer overtok kommunistiske organisasjoner makten ved hjelp av vold. Det ble streiket og arbeidere okkuperte mange steder fabrikkene. I deler av landet hadde fagforeningene klart å snu opp ned på det tradisjonelle maktforholdet. Der det tidligere var slik at arbeiderne måtte stille opp på torget for søke arbeid, måtte jordeierne nå komme til fagforeningskontorene for å be om arbeidskraft. Og det var fagforeningene som bestemte hvor lenge ansettelsen skulle vare og hvilken lønn som skulle betales. I det sørlige Italia tok fattige bønder jorden fra de rike godseierne. Det var i det hele tatt klare klassemotsetninger i det italienske samfunnet. De velstående følte seg truet, og var fortvilte over regjeringens handlingslammelse. I det sørlige Italia tok fattige bønder jorden fra de rike godseierne.

Fascismen i Italia I 1919 ble det dannet en fascistbevegelse under ledelse av Benito Mussolini. Fascistene brukte vold og trusler mot kommunister og fagforeninger. De voldelige aksjonene medførte at fascistene fikk flere tilhengere. I 1919 ble det dannet en bevegelse som senere skulle ta navnet Det nasjonale fascistpartiet. I spissen for fascistene stod Benito Mussolini, en mann som tidligere hadde vært en svoren sosialist, men som hadde blitt ekskludert etter å ha vist seg som en krigstilhenger. Fascistene stod i sterk opposisjon til sosialistene og fagforeningene, og ved bruk av voldsmakt gikk man løs på sine motstandere. Arbeiderledere kunne bli banket opp eller torturert, mens fagforeningenes bygninger kunne bli brent. De voldelige aksjonene førte til at fascistpartiet fikk flere tilhengere. Muligens stod de som et symbol på handlekraft der regjeringen og andre myndigheter ikke lot til å klare å løse problemene. I 1921 hadde fascistpartiet 300 000 medlemmer, og regjeringen så med økende skepsis på de mange voldelige aksjonene. Man forsøkte å få ordensmakten til å gripe inn mot fascistenes herjinger, men uten å lykkes. Fascistene hadde nemlig ikke bare støtte blant mange mennesker i det sivile samfunnet; også i politiet og hæren fantes det flere fascistsympatisører. Regjeringen forsøkte å sette inn ordensmakten mot fascistene, men dette lyktes ikke. Benito Mussolini

Fascismen i Italia I 1922 var Italia preget av kaos og oppløsning. Kommunister og fascister sloss på gater og torg. 25 000 fascister marsjerte mot Roma for å kreve en ny politikk. I 1922 var Italia nærmest i oppløsning. Flere regjeringer avløste hverandre, men ingen av dem syntes å klare å håndtere den vanskelige situasjonen landet befant seg i. På gater og torg foregikk det stadig kamper mellom kommunister og fascister, arbeidsmarkedet fungerte ikke, det hersket det reneste kaos i landet. I denne situasjonen foretok fascistene til en avgjørende konfrontasjon. Om lag 25 000 fascister marsjerte mot hovedstaden Roma for å kreve en ny politikk. Til tross for at fascistene var dårlig bevæpnet og at de neppe utgjorde noen trussel mot militæret, greide verken konge eller regjering å stå imot presset. Samtidig hadde fascistene sterk støtte innenfor både hæren og landets industri. Da Mussolini selv ankom til hovedstaden etter å ha tatt toget fra Milano, var kuppet over. Mussolini ble dermed regjeringssjef for en nasjonal samlingsregjering. Verken konge eller regjering klarte å stå imot presset. Nå ble Mussolini utnevnt til ny regjeringssjef.

Fascismen i Italia Mussolini sørget for å øke fascistenes makt. I gatene fortsatte terroren mot meningsmotstandere. Det ble innført pressesensur. Politiske partier og fagforeninger ble forbudt. I sine første år som regjeringssjef sørget Mussolini for at fascistenes maktgrunnlag ble øket. I gatene fortsatte terroren fra de fascistiske svartskjortene mot politiske motstandere (en ledende sosialist ble drept, sannsynligvis etter ordre fra Mussolini selv), mens fusk og nye valglover sørget for at fascistene fikk godt betalt ved valgene. At Mussolini hadde støtte blant hæren, kongen, storindustrien og Vatikanet bidro også til å styrke hans stilling. Demokratiske kjennetegn som ytringsfrihet og organisasjonsfrihet opphørte snart å eksistere. Det ble innført pressesensur, og politiske partier og fagforeninger ble forbudt. I 1925 var Italia blitt et fascistisk diktatur. Bilde: Mussolini poserer. I 1925 var Italia blitt et fascistisk diktatur.

Fascismen i Italia Nasjonalforsamlingen ble oppløst og erstattet av korporasjoner. Korporasjonene bestod av personer fra ulike yrker. Korporasjonene skulle styre og utvikle næringslivet på vegne av staten. Den italienske nasjonalforsamlingen ble raskt oppløst og erstattet av korporasjoner. Korporasjonene kunne beskrives som yrkesting hvor personer fra ulike yrker eller yrkesorganisasjoner satt. Arbeidere og arbeidsgivere skulle sammen utvikle sin bransje. Utad ble det hevdet at korporasjonene skulle bidra til å styre næringslivet på vegne av staten, for på denne måten skulle det dannes et inntrykk av at folk hadde innflytelse på landets utvikling. Likevel var dette mest å regne som tomme ord, for den virkelige makten var å finne blant ledelsen av fascistpartiet, i regjeringen og i særlig grad hos Mussolini. Korporasjonene ble brukt som redskap til å kontrollere og dirigere de ulike sektorene i samfunnet. Bilde: Mussolini besøker en Alfa Romeo-fabrikk. Den virkelige makten var likevel å finne blant ledelsen av fascistpartiet.

Fascismen i Italia Den fascistiske staten ville ha full kontroll over samfunnet. Man krevde lydighet og disiplin fra sine innbyggere. Man så verden som en kamp mellom ulike folkegrupper. Den fascistiske staten var totalitær, noe som medførte at man ville ha full kontroll over samfunnet. Vi kan nærmest si det slik at innbyggerne var til for staten og ikke motsatt. I en slik situasjon krevde den fascistiske staten lydighet og disiplin fra sine innbyggere. Man så verden som en evig kamp mellom ulike stater og folkegrupper, og ens styrke og samhold ville avgjøre om man seiret eller gikk under. Forbildet for fasciststaten var det gamle Romerriket. Rent geografisk er det selvsagt lett å forstå at italienske fascister så opp til- og forsøkte å etterligne dette riket. I så måte ville man heller ikke i mellomkrigstiden la seg binde av nasjonale grenser. For Romerriket hadde som kjent vært flernasjonalt og rommet enorme landområder, og hva var vel mer naturlig enn at rikets etterkommere fulgte i den samme tradisjon. Krig kunne dermed synes som nødvendig, noe man burde søke med stolthet. En krig ville være et høydepunkt menneskers liv og i statens historie. Til tross for dette var Mussolinis utenrikspolitikk lenge fredelig, og det først et stykke ut på 30-tallet at politikken ble endret da Mussolini rettet sine øyne mot Middelhavet. I 1935 angrep man det afrikanske landet Etiopia som man tidligere mislyktes med å erobre. Til tross for protester fra en rekke land tilknyttet Folkeforbundet, medførte angrepet ingen sanksjoner mot Italia. Imidlertid trakk Italia seg ut av Folkeforbundet i 1936. Nå søkte man mot det nazistiske Tyskland for å finne en forbundsfelle. Bilde: Mussolini tiljubles av fascister i 1935. Folkets styrke og samhold ville avgjøre om man seiret eller gikk under.

Fascismen i Italia I Mussolinis Italia spilte propagandaen en viktig rolle. Radio, aviser og film framstilte fascistene i et gunstig lys. All kritikk av Mussolini og staten ble sensurert bort. I det totalitære samfunnet spilte propagandaen en viktig rolle. Massemedier som blant annet radio, aviser og film skulle sørge for å framstille il duce (lederen) og fascistene i et gunstig lys. Alt som kunne framstille staten eller Mussolini på en mindre heldig måte ble sensurert bort. Som taler var Mussolini en dyktig retoriker som gjerne spilte på følelser. Og ved å bruke radioen kunne Mussolini nå ut til hele folket. Barn og unge ble påvirket av fascistenes holdninger på skolen idet man forherliget Romerriket og den italienske nasjonen. I fritiden deltok mange unge i grupper hvor man bar uniform, drev fysisk trening og ble innprentet at det viktigste var lojalitet mot det man hørte til, altså familien, staten og lederen. Å påvirke barn og unge var et viktig, siden det var disse som skulle føre fascismen videre. Foto: Deutsches Bundesarchiv Mussolini var en dyktig retoriker. I sine radiotaler kunne han nå ut til hele folket.

Fascismen i Italia Fascistene hadde et klart definert syn på kjønnene. Mannen skulle delta i arbeidslivet, mens kvinnens oppgaver var knyttet til hjemmet. Kvinner som fødte mange barn ble høyt verdsatt. I fascistpartiets regi ble det holdt massebrylluper, for på denne måten oppfordret man til at staten skulle få flere hvite, italienske barn. Når ekteskapsinngåelsen var foretatt, skulle de to partene fylle sine klart definerte kjønnsroller. Fascistpartiets familiesyn innebar at kvinne og mann hadde faste roller som skulle fylles. Mannen skulle delta i arbeidslivet, mens kvinnens oppgaver først fremst var knyttet til hjemmet. En kvinne som fødte mange barn ble høyt verdsatt, mens kvinner som søkte ut av hjemmet og mot arbeidslivet møtte misbilligelse. Mannen var familiens overhode, for mens barna skulle adlyde foreldrene, skulle også kvinnen adlyde sin mann. Kvinnen skulle altså være mannens underordnede, hun var mindreverdig på det åndelige-, kulturelle- og det økonomiske plan. Andre folkeslag ble ikke oppfordret til å få mange barn. Jøder og afrikanere ble rammet av raselover som riktig nok ikke ble praktisert like hardt som i Tyskland. Likevel er det riktig å si at disse folkegruppene ble ansett som mindreverdige og underlegne. Mannen var familiens overhode. Barna skulle adlyde foreldrene, mens kvinnen skulle adlyde sin mann.

Fascismen i Italia Foto: Lenke: Rettigheter: Forside http://commons.wikimedia.org/wiki/File:HitlerMussolini1934Venice.jpg http://en.wikipedia.org/wiki/public_domain Versailles http://en.wikipedia.org/wiki/File:William_Orpen_-_The_Signing_of_Peace_in_the_Hall_of_Mirrors,_Versailles.jpg Roma http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Piazza_Barberini_circa_1910.jpg http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/a/a4/Mussd.jpg Mussolini http://commons.wikimedia.org/wiki/Category:Benito_Mussolini Korpor. http://en.wikipedia.org/wiki/File:Mussolini_all%27Alfa_Romeo.JPG Tale http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Bundesarchiv_Bild_102-09844,_Mussolini_in_Mailand.jpg http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/de/deed.en Barn http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Giovanna,_Alighiero_and_Bianco_Mugnai_on_1931.jpg Staten http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Has_seven_1_a.jpg