Ny finansforetakslov Juridisk fagseminar 15. oktober 2014 Fagdirektør/advokat Carl Flock, Finans Norge

Disposisjon 1. Bakgrunn - arbeidet frem mot lovproposisjon lovens formål og sentrale forarbeider 2. Hva er nytt – oversikt over materielle endringer 3. Virkeområde og lovstruktur hva regulerer ny finansforetakslov. 5. Enkelttemaer (v/ Trond Søyland). 6. Videre arbeid med loven næringspolitisk arbeid mot Stortinget utkontraktering – meldeplikt

Bakgrunn og historikk Banklovkommisjonen nedsatt i 1990.Mandat: modernisering, modernisering og revisjon av finanslovgivningen. Første utkast til konsolidert lov i NOU 1998:14, deretter div.utredninger om særspørsmål NOU 2011:8 et nytt utkast til konsolidert finansforetakslov (utredning nr. 24). Lovutkastet basert på tidligere utredninger + nytt EU -regelverk Prop 125 L (2013-2014) om ny finansforetaklov fremmet 20.06.2014 - baserer seg på Banklovkommisjonens NOU 2011:8 - Finanstilsynets forslag til gjennomføring av CRD IV og Solvens II

Ny finansforetakslov - hovedformål Modernisere reguleringen av finansforetak og ift. EU Fjerne unødvendige og tilfeldige skiller mellom foretak som opererer på ulike bransjer (særlig bank og forsikring). Fjerne unødvendige forskjeller mellom AS/ASA og andre – særlig sparebanker. Det aller meste av den selskapsrettslige reguleringen blir felles og vil baseres i større grad enn i dag på aksjelovgivningen. Hovedregler og prinsipper skal følge av lov – ikke forskrift

Hva er nytt? Teknisk revisjon eller materielt nytt ? - Opphevelse av krav om kontrollkomite og rep.skap - Endrede krav til styret, daglig leder og forstanderskap/generalforsamling - Krav om uavhengige kontrollfunksjoner - Nye regler om samarbeidende gruppe - Noen nye virksomhetsregler (god forretningskikk) - Regler om kundebehandling - Kontanthåndtering - Foretaksnavn - Informasjonsutveksling i konsern

Virkeområde Loven opphever: - sparebank og forretningsbankloven - finansieringsvirksomhetsloven - banksikringsloven - deler av forsikringsvirksomhetsloven Loven berører ikke: finans- og forsikringsavtaleloven verdipapirhandel- og verdipapirfondsloven (motsatt DK)

Utfordringer med lovstruktur En konsekvens av lovstruktur er at fellesreguleringen gjør at alle reglene ikke alltid passer like godt for alle typer finansforetak Loven har først og fremst hensyntatt behovet for en fellesregulering av finanskonsern Lovteknikken har blitt bedre etter departementets revisjon. Noe mindre fellesregulering av bank/forsikring Fortsatt utfordrende at spørsmål er regulert flere steder i loven pga. lovens systematikk følger klare avgrensninger

7

Typer av finansforetak (jfr. lovutkastets § 1-3) Bank (§ 2-7 jfr. § 7-1) Sparebank Bank for øvrig (i dag ”forretningsbank”) Kreditt-institusjon (jfr § 1-5 nr. 4) Kredittforetak (§ 2-8 jfr. § 7-3) Ord. kredittforetak Kredittforetak med rett til å utstede OMF (§§ 11-5 flg.) Finansieringsforetak (§ 2-9 jfr. § 7-3) Ord. finansieringsforetak (i dag ”finansieringsselskap”) Betalingsforetak (§ 2-10) E-pengeforetak (§ 2-11) Ikke kreditt-institusjon Forsikringsforetak (§ 2-12 jfr. § 7-2) Livsforsikringsforetak (§ 2-13) Skadeforsikringsforetak (§ 2-14) Kredittforsikringsforetak (§ 2-15) Pensjonsforetak (§ 1-5 nr. 5, § 7-2) Pensjonskasse (§ 2-16) Innskuddspensjonsforetak (§ 2-17) Holdingforetak i finanskonsern (§ 17-3 jfr. § 7-3 nr. 3) Ordinært holdingforetak Holdingforetak basert på omdanning Konserngruppe (§ 17-4)

Konsernforetak - uten selv å være finansforetak regulert av spesiallovgivning § 17 -7 litra b) – g) Verdipapirforetak Verdipapirhandelloven Forvaltningsforetak for verdipapirfond Verdipapirfondsloven Eiendoms- og investeringsfond Inkassoforetak Inkassoloven Foretak som formidler finansielle tjenester Om låneformidlingsforetak, se lovutkastets § 2-18 (underlagt meldeplikt, ikke konsesjonsplikt) Generelt om in- og outsourcing, se lovutkastets § 13-3 og § 13-4 Foretak som har naturlig tilknytning til eller sammenheng med finansierings- eller forsikringsvirksomhet Se lovutkastets § 13-1 og § 13-2

Finanskonsern Definisjon i § 1-4 : Minst et finansforetak som ikke er morselskap Hovedsak videreføring av finansieringsvirksomhetsloven kap. 2a- men presiserer konsernets ansvar for hele virksomheten. Konsernstyring: Etter § 18-1 skal morselskapet se til at den samlede virksomheten i finanskonsernet organiseres og drives på en forsvarlig måte. Eksplisitt ansvar for styring, kontrollordninger og samlet risiko i § 18-1 (2) til (6) § 18-1 (6). ”Bestemmelsene i første til sjette ledd innebærer ikke at styret, daglig ledelse eller andre styrende organer i morselskapet i finanskonsernet har adgang til å treffe beslutninger med bindende virkning for datterforetak i finanskonsernet.” Konsernspiss - morselskap – ikke et operativt selskap, unntak for sparebank.

Finanskonsern En rekke særregler om konsernforetak. Dette gjelder bl.a.: - konsernforetaks navnebruk § 17-10 - konserninterne transaksjoner, lån og garantier § 18- 3 og § 18-4) - taushetsplikt i konsern – § 18-5

Næringens innspill i stor grad hensyntatt Hvordan gikk det med våre innspill i høringsrunden? Struktur - mindre fellesregulering av bank/forsikring Filialer: § 5-4 Samarbeidende grupper: bedre Foretaksnavn (sekundære forretningskjennetegn): Taushetsplikt : § 16-2 gjelder også filialer Verdipapirisering: Ikke hensyntatt, men dør på gløtt.

Videre næringspolitisk arbeid mv Innspill til Finanskomiteen under forbederedelse: Forsikringsfremmed virksomhet Verdipapirisering Samarbeid i sparebankgrupper Forholdsmessighet og nye kontroll/organkrav Utkontraktering Videre arbeid i Finans Norge regi?

Utkontraktering - meldeplikt Ny bestemmelse om utkontraktering i finansieringsvirksomhetsloven § 2-17a) og finanstilsynsloven § 4 c) i kraft 01.07.14 To skranker: Begrenser utkontraktering til annet enn ”kjerneoppgaver” Meldeplikt for lovlig utkontraktering - intern/ekstern utkontraktering utkontraktering til andre finansforetak utkontraktering i Norge vs. EØS/ utenfor EØS

Utkontraktering - meldeplikt Finanstilsynet sendte 01.10.14 på høring et forslag til forskrift om meldeplikt. Frist 15.11.14 Unntak fra meldeplikt gjelder utkontraktering fra: en rekke foretak under tilsyn bl.a. vpforetak, forvaltningsselskap for vp (fond) som har egne bestemmelser mv. - for banker og kredittinstitusjoner: administrative og driftsrelaterte oppgaver, herunder støttefunksjoner som økonomi, regnskap, HR-tjenester, vaktmestertjenester, renhold, drift av kantine mv., og IKT-virksomhet som ikke anses av betydning for foretakets virksomhet.