Fragmentering som problem i norsk forskning Adm direktør Arvid Hallén 28 april 2008

Stjernøutvalgets hovedproblemstilling  En sentral utfordring for norsk høyere utdanning og forskning: …Kombinere et fortsatt desentralisert og tilgjengelig utdanningstilbud… …med høy kvalitet på forskningen, som ofte krever konsentrasjon av ressurser og fagmiljøer av en viss størrelse… Det settes stadig høyere krav til forskningsmiljøer som ønsker å være attraktive deltakere og partnere på de fremste kunnskapsarenaene

Stjernø-utvalget  Mange gode beskrivelser, analyser og forslag  Problemet med fragmentering knyttes for sterkt til utviklingen av statlige høgskoler  Problemstillingen er relevant men i forhold til fragmentering er dette mer marginalt  Problemet dels selvkorrigerende og dels kan det møtes med målrettede tiltak

Vi må se hvor det forskes i Norge  Vi har mange institusjoner med forskningsansvar, og det kreves målrettede strukturendringer  Men fragmenteringsproblemet finner vi der brorparten av forskningen i Norge skjer

Hvor forskes det i Norge? Høgskoler etc Universitet, vit. høgskole Institutter Hvor mye forskes det for? (1 mrd kroner)

1030 doktorgrader i 2007

Universitetet i Oslo

1030 doktorgrader i 2007 Universitetet i Bergen NTNU Universitetet i Tromsø Universitetet i Oslo

1030 doktorgrader i 2007 Universitetet i Bergen NTNU Universitetet i Tromsø Universitetet i Oslo De tre nye universitetene

1030 doktorgrader i 2007 Universitetet i Bergen NTNU Universitetet i Tromsø Universitetet i Oslo De tre nye universitetene Vitenskapelige høgskoler

1030 doktorgrader i 2007 Universitetet i Bergen NTNU Universitetet i Tromsø Universitetet i Oslo De tre nye universitetene Vitenskapelige høgskoler Statlige høgskoler

Publikasjonspoeng i 2006

Universitetet i Oslo

Publikasjonspoeng i 2006 Universitetet i Oslo Universitetet i Bergen NTNU Universitetet i Tromsø

Publikasjonspoeng i 2006 Universitetet i Oslo Universitetet i Bergen NTNU Universitetet i Tromsø Universitetet i Bergen NTNU Universitetet i Tromsø De tre nye universitetene Vitenskapelige høgskoler

Publikasjonspoeng i 2006 Universitetet i Oslo Universitetet i Bergen NTNU Universitetet i Tromsø Universitetet i Bergen NTNU Universitetet i Tromsø De tre nye universitetene Vitenskapelige høgskoler Statlige høgskoler

Fag- og disiplinevalueringer – ”helsetilstanden” i norsk forskning

Kjemi1997 Geovitenskap1998 Biologisk grunnforskning, inkl. biomedisin2000 Fysikk2000 Matematikk2002 IKT2002 Lingvistikk2002 Statsvitenskap2002 Medisinsk og helsefaglig forskning, inkl. psykologi2004 Pedagogikk2004 Teknologi og ingeniørfag2004 Nordisk språk og litteratur2005 Farmasøytisk forskning2006 Utviklingsforskning2007 Økonomiforskning2007 Historieforskning2008

Fysikk-evalueringen  Mangler strategisk langtidsplanlegging og prioriteringer  Lite forskningsmidler, fragmentert finansiering  Fragmentert gruppestruktur  Lav mobilitet  Ingen synlig karrierevei for yngre forskere uten stipend og postdoktor

Pedagogikk-evalueringen Forskningen er fragmentert fordi:  Stor variasjon i forskningsvolum og –kvalitet  Få sterke grupper – midlene spredt tynt utover  Høgskolesektoren med storandel personale uten forskningskompetanse  Ubalanse i midler til tematisk, anvendt forskning og mer teoriutviklende, generaliserende forskning  Svak nasjonal koordinering av forskerutdanning

Ingeniørvitenskapene  Some groups are not viable in their present form as their output is too small…  …If the research field is important or strategic the group should be stimulated or integrated into a larger entity while retaining its identity…  Fragmentation of certain disciplines over different faculties/universities should be critically reviewed

Medisin og helsefaglig forskning Evaluering av forskning innen biofag2000 Evaluering av klinisk, epidemiologisk, samfunns- medisinsk, helsefaglig og psykologisk forskning2004 Evaluering av farmasøytisk forskning2006 Oppsummering av evalueringene:  Begrenset tilgang til infrastruktur og support  Mangel på koordinert og tverrfaglig forskning  For mange små forskningsenheter  Svakt faglig ledelse

Gjennomgående funn  Generelt ujevn kvalitet, men mange forskergrupper med høy internasjonal standard  Fragmentering  Savner strategisk tenkning og vitenskapelig lederskap  Savner finansiell langsiktighet og stabilitet  Svak internasjonal publisering  Rekrutteringsproblemer og mangel på avansert utstyr

Er løsningen på dette fragmenterings- problemet en gjennomgripende strukturreform?  Det ser ut som om fragmenteringen like mye ligger innenfor de ulike fagene og institusjonene  Hva gjør vi da?

Forskning på internasjonalt nivå?  Hovedgrepet: Fordele forskningsmidler slik at det fremmer hensiktsmessig struktur og samarbeidsmønster – nasjonal og internasjonalt  Tiltak:  SFF det mest strukturerende grepet i norsk forskning  SFI  Store program (eks FUGE)  Strategi for infrastruktur  Virkemidler for regional innovasjon (VRI)

21 sentre for fremragende forskning (SFF) Skip og konstruk- sjoner til havs Hukommelsens biologi Middelalder- historie Språk/lingvistikk Petroleums- forskning Fiskefôr Kommunikasjonssystemer Klimaforskning Geo-biosfære Teoretisk kjemi Den nordiske modellen Bevissthet Økologi Kreftforskning Immunregulering Biomedisin og IT Nevrovitenskap Matematikk Borgerkrig Fysikk/geologi Geologi og risiko

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Moderne statistikk i tjenestesektoren Flerfasestrømning i petroleumsvirksomheten Naturgass – prosesser og produkter Betonginnovasjon Neste generasjons søkeverktøy Havbruksteknologi Stamceller i kreftbehandling Bioaktive produkter fra marine arktiske miljø Måleteknikk og sensorteknologi Integrerte operasjoner i oljefelt Neste generasjons produksjonsteknikker Medisinsk bildebehandling Telemedisin Sikre og kosteffektive konstruksjoner

Store programmer VERDIKT Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT  Strategisk, langsiktig kunnskapsutvikling og innovasjon på nasjonalt prioriterte områder  Koblingsarena: sektor-, aktør- og verdikjedeovergripende NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge PETROMAKS Maksimal utnyttelse av petroleumsressursene RENERGI Fremtidens rene energisystem NANOMAT Nanoteknologi og nye materialer FUGE Funksjonell genomforskning HAVBRUK En næring i vekst

Andre tiltak mot fragmentering  Senterdannelser (TIK-senteret, SIMULA)  Tematiske prioriteringer på institusjonsnivå  Samspill/arbeidsdeling med instituttsektoren

Hva må vi gjøre med høgskolene?  Understøtte forskningsambisjoner gjennom forskningsfinansiering rettet mot kjerneoppgavene - forskningsbasert profesjonsutdanning  Endre spilleregler som inviterer til etablering av underkritiske utdanninger  Styringsdialog

Et nasjonalt overordnet organ Styrket nasjonal konkurransearena Langsiktig finansiering Styrket forsknings- utdanning

Hva hindrer fragmentering?

Hva hindrer fragmentering? Store institusjoner

Hva hindrer fragmentering? Eller strukturerende virkemidler som skaper sterke miljøer