Finans Norges utfordringer i 2015

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Nye likviditets- og soliditetskrav Kristin Gulbrandsen Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 15. september 2010.
Advertisements

Grunnfondsseminar Oslo, 21. september Gode og stabile rammebetingelser •Sterk økonomisk vekst •Høy befolkningsvekst –Stavanger-regionen Norges tredje.
Folketrygdfondet Finanskomiteen 6. mars Program  Folketrygdfondets rolle og mandat  Aksjer og eierskap  Renter og obligasjonsmarkedet  Utfordringer.
Hva er virkningen av reguleringer av boliglån? Bjørn Helge Vatne
1 Hvordan sikre finansiering av lønnsomme bedrifter FNHs årskonferanse Oslo, 31. Mars 2009 Leif Teksum Konserndirektør DnB NOR.
Boliglån – belåningsgrader og retningslinjer Presentasjon på Eiendomsverdi´s Bank- og finansdag 31. mars 2011 V/Erik Lind Iversen.
Sparebankforeningens årsmøte 2004 Pressekonferanse Adm. direktør Arne Hyttnes.
Finansielle utfordringer i fiskerinæringen Anne Stärk-Johansen Konserndirektør.
Corporate Finance Dividende. Dividendebeslutninger • Aksjeselskaper betaler vanligvis ut en del av det årlige overskuddet til sine aksjonærer. • Generalforsamlingen.
STATSBUDSJETTET 2013 Adm. dir. Idar Kreutzer Oslo,
Emil R. Steffensen Finanstilsynet
Stresstesting av bankenes resultater og kapitaldekning Av Henrik Andersen og Tor Oddvar Berge Figurer til artikkel i Penger og Kreditt 2/2008.
Vil Basel II gi oss en tryggere banksektor? Konsekvenser for finansiell stabilitet Orienteringsmøte om Basel II, Arne Skauge Finansnæringens Hovedorganisasjon.
Hva er hovedutfordringene for de regionale sparebankene?
1 Informasjon om nye kapitaldekningsregler 14. desember 2006.
Frederic Ottesen 23. september 2011
Krav til en trygg boligfinansiering Direktør Bjørn Skogstad Aamo Forbrukerrådets boligkonferanse 29.november 2006.
1 Økonomisk politikk i usikre tider Statssekretær Hilde Singsaas, Finansdepartementet 23. januar 2012.
els-fredrikstad En moderne industripolitikk for innovasjon og konkurranseevne Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Sunndal 3. desember.
Det Norske forsikringsmarkedet
TARIFFAVTALER – HEMMENDE ELLER FREMMENDE FOR PRODUKTIVITETEN? Akademikernes inntektspolitiske konferanse februar 2015 Idar Kreutzer, adm. direktør, Finans.
Foredrag – Hva skjer? DSS medlemsmøte 22. august 2014
OSLO SOM FINANSHOVEDSTAD Oslo Innovation Week,15. oktober 2012 Adm. direktør Idar Kreutzer, FNO.
Utfordringer og muligheter for livsforsikringsselskapene i Norge
Samling for sparebankstiftelsene. 21 mai 2014
EFF-dagen 6.februar 2014 Adm. direktør Idar Kreutzer RAMMEVILKÅR FOR FINANS-, BOLIG- OG SAMFERDSELSUTVIKLING.
Soliditet versus likviditet – Hva er viktigst?
KLOKE PENGER Idar Kreutzer, Administrerende direktør, Finans Norge Næringsdagane i Sogn og Fjordane, 20. mai 2015.
Finansnæringens utfordringer og muligheter på kort og lang sikt
1. september 2014 Adm. direktør Idar Kreutzer RUNDEBORDSKONFERANSE OM NORSK BANKREGULERING.
Haavind, Adm.direktør Idar Kreutzer, FNO
Forretningsfører Idar Kreutzer
KREUTZERS TIME Sikringsfondsordningen og krisehåndtering – viktige nyheter for bank og innskyter Høstkonferansen 2013 Bergen, september Forretningsfører.
AKTUELLE REGELVERKSPROSESSER FOR FINANSNÆRINGEN Finans Norges juridiske fagseminar – 2014 Idar Kreutzer, adm. dir. Finans Norge.
”Finansnæringen er sterkt konsentrert i Oslo og avgjørende for all næringsvirksomhet i Norge. Oslo er den suverent viktigste finansielle hub i Norge, og.
Bankenes fremtid Hvordan vil næringen se ut de nærmeste årene?
Studiegruppe III – 25. november 2014 Idar Kreutzer, adm. dir. Finans Norge EN FINANSNÆRING I ENDRING.
Flere eller Færre? Hvilken regulering trenger finansbransjen?
UTVIKLING I OMF-MARKEDET OG VEIEN VIDERE Adm. dir. Idar Kreutzer, Finans Norge Medlemsmøte OMF-forum, 20. januar 2015.
KLOKE PENGER Idar Kreutzer, Administrerende direktør, Finans Norge Eika-seminar
Finansmarkedene Finansmarkedet er markedet for finanskapital. I finansmarkedet kan privatpersoner og bedrifter plassere formuer eller skaffe kapital.
SpareBanken Vestfold Orientering om 1. kvartalsregnskap 2004 i Forstanderskapet Tirsdag 27. April 2004 kl K V A R T A L 2004.
SpareBank1 Nøtterøy - Tønsberg 12. august 2014 Adm. direktør Idar Kreutzer AKTUELLE UTFORDRINGER I NÆRINGEN.
Høstkonferansen 2015 Gardermoen, 21. september Forretningsfører Idar Kreutzer Regelverk i endring – Kreutzer orienterer.
NSR, Direktørmøte 7.oktober 2015 Idar Kreutzer, adm. dir. Finans Norge EN FINANSNÆRING I ENDRING.
Nordea Bank Norge 1 Nordea Bank Norge Resultat 1. kvartal 2011.
H E L G E L A N D – D E R D U H Ø R E R H J E M M E HELGELAND SPAREBANK Foreløpig årsregnskap 2005 Oslo, februar 2006.
Trender i norsk og internasjonal forskning fra indikatorrapporten
Finans Norges utfordringer i 2015
Hvor står og går finansnæringen, og hvem bestemmer retningen?
Nordea Bank Norge Q april 2012.
Strengere krav for bankene – hva er konsekvensene?
Møte med finansminister siv jensen
Kompetansebehovet i finansnæringen
Utfordringer for finansnæringen
SKJERPEDE KRAV til bankene – hva er konsekvensene?
Møte med finansminister siv jensen
Finansnæringen i Norge
Styremøte Sparebank1-gruppen Adm. direktør Idar Kreutzer, Finans Norge
Den fremtidige strukturen i finansnæringen
Styrekonferanse, Bien Sparebank
Et bærekraftig pensjonssystem
MIFID II – Status EU, EØS og Norge
Hvor står norsk forsikring i dag og hvor går veien videre?
Finansnæringen - samfunnets blodomløp
Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen
Lav rente – en gjeldsfelle
Nye rammebetingelser – konsekvenser for finansnæringen
Norge - en oljenasjon i solnedgang?
Forslag til ny IFRS-tilpasset årsregnskapsforskrift Informasjonsmøte i Statistisk sentralbyrå 2017 Gunnar Almklov.
Utskrift av presentasjonen:

Finans Norges utfordringer i 2015 Adm. dir. Idar Kreutzer, Finans Norge Finansdagen EY, 7. Januar 2015

Omfattende endringer i rammebetingelser CRD IV: kapitalkravsreform Skjerpede krav til kapital, likviditet, finansieringsstruktur mv BRRD: krisehåndteringsdirektiv Bail in, nye minstekrav (MREL,TLAC) bankavviklingsfond Bankunion: sum av ulike regelsett Enhetlig regulering, tilsyn, innskudds- garantiordning og krisehåndtering Strukturreform Forslag om adskillelse av ordinær bank- virksomhet og verdipapirhandels- virksomhet i store banker Solvens II: kapitalkrav - forsikring Med mer…

Hovedpunkter om bankregulering Norske banker skal være blant de mest solide i Europa Norske krav – inkludert tilsynspraksis – må imidlertid innrettes i samsvar med EUs kapitalkravsregler. Da vil: Sterk soliditet bli synliggjort God risikostyring bli understøttet, ikke underminert Det regulatoriske rammeverket bli forutsigbart og langsiktig – nødvendig i et globalt kapitalmarked

Kapitalkravene skjerpes kraftig Norske banker skal være blant de mest solide i Europa MEN: egenkapitalfinansiering har en reell kostnad! Kapitalutvidelser kan oppfattes som et negativt signal om kvaliteten på bankens eiendeler og inntjening Komplekse og lite transparente balanser øker kostnaden knyttet til ”asymmetrisk informasjon” Direkte og indirekte kostnader for egenkapitalutvidelser er ofte høye (gebyrer, utvanning av eksisterende aksjonærer mv.) Kapitalkrav i Norge. Prosent Minstekrav til ansvarlig kapital, bevaringsbuffer, systemrisikobuffer, systemviktighetsbuffer og motsyklisk kapitalbuffer Kilde: Finansdepartementet

Betydelige særnorske avvik Kapitaldekning Beregningsgrunnlag (RWA) for to ellers identiske banker RWA etter EU-regler RWA etter norske regler “It is (…) crucial to use exactly the same definition of regulatory aggregates and the same methodologies for the calculation of key requirements, such as the capital ratio” EBA (European Banking Authority)

Ser investorer gjennom dette? Eksempel: Moody’s ratingmetodikk Investorer og ratingbyråer bruker risikovektet kapital (kapital/RWA) som ett av flere måltall når de evaluerer banker Justerer ikke for særnorske krav Er konsekvensen dårligere rating og høyere fundingkostnader?

Misligholdsfrekvens over 5 år IRB-metoden Norske IRB-modeller fungerer godt – og har god evne til å predikere risiko over lengre tidshorisonter Risikoklasse ved innvilgelse og akkumulert misligholdsfrekvens over de neste fem årene. A er beste risikoklasse og I er dårligste Misligholdsfrekvens over 5 år Stimulerer til god risikostyring Riktigere risikoprising Bedre kapitalallokering Styrket finansiell stabilitet Kilde: Notat til Finanstilsynet fra IRB-bankene om nye krav til boliglånsmodeller (2014)

Norske tiltak svekker risikosensitive kapitalkrav Gulvkrav til risikovektet balanse, boliglånsvekter eller underliggende parametre undergraver risikosensitive kapitalkrav Redusert konkurransekraft i lavrisikosegmenter Gir insentiver til å ta økt risiko Svakere grunnlag for god risikoprising og kapitalallokering Verktøyet for daglig risikostyring svekkes Kapital-kostnad Avansert kredittmodell Gulv Risiko

Tiltakene svekker også risikostyringen Risikoparametre som ikke speiler faktisk risiko har ingen verdi i et verktøy for risikostyring Krevende å opprettholde en god risikokultur, ned til den enkelte rådgiver, dersom troverdigheten til hovedverktøyet brytes ned “A culture ratio is more important than a capital ratio” ... a truth that is in danger of being lost in the regulatory clamour for banks to hold ever more capital: that the driver of bank failure is not insufficient capital but rather a bad “risk culture” Simon Samuels, member of the Financial Stability Board’s enhanced disclosure task force Financial Times, 25. november 2014

Norske banker er avhengig av tillit i internasjonale finansmarkeder Internasjonale investorer krever forutsigbarhet og stabilt utbyttenivå

Myndighetenes bekymring Boligprisene øker igjen Gjeldsveksten har holdt seg høyere enn inntektsveksten Gjeldsbelastningen øker Husholdningens gjeldsbelastning1) og rentebelastning2). Prosent. 1kv.2003-4kv.20173)

Lav risiko i boliglånsmarkedet Justert for inntekter har boligprisene steget marginalt Tap på utlån er svært lave Svært lav andel av gjelden er klassifisert som risikoutsatt Kilde: NEF, EFF, Finn.no, Pöyry, Norges Bank og SSB Andel gjeld i husholdninger som faller innenfor kombinasjoner av kategorier for risikoutsatt gjeld. Prosent Kilde: SSB

Ringvirkninger for norsk næringsliv Myndighetene er bekymret for ringvirkningene for norsk næringsliv ved en markert renteøkning eller et kraftig boligprisfall Hvor mye av en renteøkning vil faktisk slå ut i redusert verdiskapning i norsk næringsliv? Skattefradrag og annuitetseffekten (redusert avdrag på lån når renten går opp) mer enn halverer renteøkningen Lavere import og reduserte avgifter for staten tar også store deler av ”regningen”

Omnibus II - direktivet Fastsetter permanente tiltak og overgangsregler for innføringen av Solvens II for produkter med langsiktige garantier Retter opp svakheter i det opprinnelige regelverket og var en forutsetning for enigheten i EU om å innføre Solvens II Overgangsordningen med gradvis innfasing av sentrale deler av regelverket over 16 år særlig viktig for å sikre et bærekraftig norsk pensjonssystem under Solvens II Finanstilsynets høringsnotat 11. desember 2014 om gjennomføring av Solvens II i norsk rett: Foreslår vesentlig innskrenkning i bruk av overgangsregelen Særnorsk tolkning som bryter med Omnibus II-direktivets intensjon Vil innebære en kraftig svekkelse i effekten av overgangsordningen

Finansnæringen og skatt Finansnæringen betaler mest skatt av alle næringer i Fastlands-Norge Høyt beskattet også i forhold til verdiskapingen *Finansierings- og forsikringsvirksomhet Kilde: SSB

Takk for oppmerksomheten