SKJERPEDE KRAV til bankene – hva er konsekvensene?

Presentasjon om: "SKJERPEDE KRAV til bankene – hva er konsekvensene?"— Utskrift av presentasjonen:

1 SKJERPEDE KRAV til bankene – hva er konsekvensene?
Norsk Industri Adm. direktør Idar Kreutzer, Finans Norge Oslo, 7. november 2013

2 USA, Europa og Kina USA Eurosonen Kina Veksten har fått fotfeste
Fortsatt svært stimulerende pengepolitikk, men politisk usikkerhet Tegn til bedring i boligmarkedet Bunnen nådd? Bedret konkurranseevne i sør og reduserte underskudd på driftsbalansen Fortsatt store ubalanser og høy arbeidsledighet Svak vekst i i-landene påvirker også Kina Rebalansering av økonomien Reduserer sannsynligheten for ”hard landing” USA Eurosonen Kina

3 Dempet aktivitet og svakere utsikter for norsk økonomi
Arbeidsledigheten har økt noe Lavere forventet produksjonsvekst i enkelte næringer Svakere prisutvikling i boligmarkedet Privat forbruk utvikler seg svakt Norges Bank anslår at aktiviteten i økonomien blir lavere enn normalnivået fremover Kilde: Norges Bank, Pengepolitisk rapport 3/13

4 Myndighetenes bekymring
Markert vekst i samlet gjeldsbelastning 2000: ≈ 125 prosent 2012: ≈ 200 prosent Gjeld ≈ 2 ganger disponibel inntekt ≈ 1,3 ganger bruttoinntekt Ikke veldig høyt for gjennomsnittshusholdningen Bekymringen knytter seg til høy gjeldsbelastning i en del husholdningsgrupper *Lånegjeld i husholdningene som andel av disponibel inntekt Kilde: Norges Bank

5 Løsningen er å begrense kreditt?
Norske myndigheter har strammet inn krav til boliglånskundenes egenkapital, har vedtatt førtidig innføring av strengere kapitalkrav, har bebudet førtidig innføring av likviditetskrav, har satt høye egenkapitalkrav for bankenes boligutlån og vurderer begrensninger på bankenes mulighet til å finansiere boliglån med OMF ”Ut fra hensynet til finansiell stabilitet er det gode grunner til å styrke kapitalkrav for banker og innføre de nye kapital- og likviditetskravene fra EU og Baselkomiteen raskere enn tidplanen i Basel III og i EU-kommisjonens forslag til regler.”

6 Nye rammevilkår – Den store utfordringen…
”As is frequently the case with financial regulation that follows a broad market collapse, the risk is that the new restrictions, while sensible on paper, would come too late and have adverse, unintended consequences.” 1. mars 2013

7 Norsk gjennomføring av CRD IV - Ikke fullt og helt, men stykkevis og delt!
: FIN publiserte høring om nye kapitalkrav. Innført : FIN foreslo økte kapitalkrav for boliglån for IRB banker (høyere boliglånsvekter), som alternativ til videreføring av Basel I-gulvet. FIN valgte “ja takk, begge deler”. Fastsatt : FIN har i brev anmodet Finanstilsynet om å utarbeide utkast til forskrift for systemviktige finansinstitusjoner innen Forslag til høringsnotat sendt FIN : FIN publiserte høring om motsyklisk kapitalbuffer. Fastsatt

8 Strengere kapitalkrav i Norge
Prosent. Opptrapping frem til 1. juli 2016 VI Maksimal motsyklisk buffer VI VI V Systemviktighetsbuffer V IV IV IV IV Systemrisikobuffer III III III III Bevaringsbuffer II II II II II Annen ansvarlig kapital I I I I I Minstekrav til ren kjernekapital Kilder: Finansdepartementet og Norges Bank

9 Mange tiltak mot samme risikokilde: Vekst i boligpriser og gjeld
Motsyklisk buffer ≤ 2,5 pst. Systemrisiko Systemviktighetsbuffer 2 pst. Systemrisiko Too-big-to-fail Systemrisikobuffer 3 pst. Systemrisiko Bevaringsbuffer 2,5 pst. Minstekrav til ansvarlig kapital 8 pst. Beregningsgrunnlag (risikovektet balanse) Nevner Systemrisiko

10 Ny bankregulering - hva blir konsekvensene?
Norsk banknæring er liten, solid og preget av mangfold! Men står overfor et enormt omfang av skjerpede krav Bankene er en svært viktig finansieringskilde for norsk næringsliv Internasjonal konkurranse og avhengighet av internasjonale kapitalmarkeder

11 Sterk resultatutvikling i norske banker så langt i år
Kilde: Finanstilsynet Kilde: Finanstilsynet

12 Hva brukes bankenes overskudd til?
Finanstilsynet: Pressemelding Finanstilsynet: Finansielt utsyn “Bankene har styrket kapitaldekningen, i hovedsak gjennom å holde tilbake betydelige deler av overskuddet.”

13 Strengere krav slår ut i økte priser
”Bakgrunnen er å styrke bankens egenkapital, i tråd med signaler fra myndighetene om skjerpede rammevilkår for norske banker.”

14 Konsekvensene akseptert?

15 Noen forstår sammenhengene
”Det vil jo kunne dempe oppgangen i boligmarkedet og samtidig øke overskuddet - og gjøre det mulig å styrke egenkapitalen.”

16 Hva sier SSBs tall? Nullvekst i bankenes utlån til næringslivet
Høyere kostnader for bankene Økte utlånsrenter Redusert utlånskapasitet overfor næringslivet De små og mellomstore bedriftene rammes særlig hardt *Som følge av nye sektorgrupperinger i Statistisk sentralbyrås statistikk, er det et brudd i tidsserien for kreditt til ikke-finansielle foretak i mars Tall for beholdningen er justert ved at endringen i mars 2012 er satt lik endringen måneden før. Kilde: Statistisk sentralbyrå

17 Utlån fra banker og kredittforetak
Kreditt til ulike næringer. Ukorrigerte nivåtall fra SSB. Millioner kroner Kilde: SSB

18 Kredittskvis i flere europeiske land
Redusert utlån til SMB Økte rente-marginer Kilde: Financial Times, 11.okt

19 Finansieringen av norsk næringsliv. Vi ser at…
Bankene melder at de har strammet inn på utlånspraksisen, særlig overfor næringseiendom Næringslivet melder om redusert kredittilgang Tall fra SSB viser tilnærmet ingen vekst i bankenes utlån til bedriftene, og nedbygging av eksponeringer overfor flere næringer Tilpasning til strengere kapitalkrav er bankenes hovedforklaring på lavere utlånskapasitet Bør kapitalkravene skjerpes mer enn det som allerede er varslet?

20 Ytterligere skjerpelser vil trolig komme – motsyklisk kapitalbuffer
Samlet kreditt til Fastlands-Norge som andel av BNP for Fastlands-Norge. Avvik fra trend. prosent Forskjell på norske og internasjonale retningslinjer Nøkkelindikator for Norges Bank øvre terskelverdi Kan bety en ekstrakostnad for norske banker på om lag 30 milliarder kroner! Mer enn samlet resultat etter skatt i fjor nedre terskelverdi Baselkomiteens anbefaling og CRD IV Kilde: Norges Bank, PPR 3/13

21 Oppsummering Den internasjonale kapitalkravreformen er fornuftig
Vil gi makroeffekter, men uklart hvor sterke Rask norsk innføring for å dempe utlån til husholdningene, men virkningen er lavere utlånskapasitet overfor næringslivet Høyere lånerenter rammer også næringslivet Markedsfinansiering - ikke et alternativ for små og mellomstore bedrifter Konsekvensene - kjent og akseptert? Utenlandske og norske banker konkurrerer. Norske myndigheter har hittil ikke sørget for like rammevilkår

22 Takk for oppmerksomheten!