Nye rammebetingelser – konsekvenser for finansnæringen

Presentasjon om: "Nye rammebetingelser – konsekvenser for finansnæringen"— Utskrift av presentasjonen:

1 Nye rammebetingelser – konsekvenser for finansnæringen
Idar Kreutzer Adm. direktør, Finans Norge Oslo, 7. Januar 2013

2 1. Globale trender – lokale markeder
2. Sentrale regelverksprosesser …….. Basel III/CRD IV Banking Union Solvens II Norsk tilpasning 3. ….. har viktige implikasjoner for finansnæringen i Norge

3 1. Globale trender – lokale markeder

4 En produktiv finansnæring styrker konkurransekraften i norsk næringsliv
Kilde: SSB Kilde: SSB

5

6

7 The shortening adoption cycles related to innovation

8 2. Sentral regelverksprosesser

9 (Del 2) Norsk livnæring – sentrale prosesser
1. Pensjonsreformen 3. Solvens II 2. Økt levealder

10 Pensjonsreformen - nytt bærekraftig pensjonssystem
Lange renter (10 år stat) og livsforsikringsselskapenes garanterte rente Pensjonsleverandørene forutsigbare rammebetingelser like konkurransevilkår håndterbare kapitalkrav effektiv drift Arbeidstakerne ivareta opparbeidede rettigheter trygghet for pensjon og forsikringsløsninger enkelhet og oversikt Arbeidsgiverne forutsigbare kostnader attraktive arbeidsgivere begrense balanseføring Fremtidens pensjonsmarked

11 Økt levealder – nytt beregningsgrunnlag for selskapene
Forventet gjenstående levetid ved 60 år Historisk utvikling siden 1901 Fremskrivning til 2100 (SSBs mellomalternativ) Kilde: SSB

12 Solvens II

13 Tentativ fremdriftsplan - regelverksprosesser i Norge og EU
Forslag fripoliser med investeringsvalg Fripoliser med investeringsvalg trer i kraft? Nye innskuddsgrenser innføres Forslag fra Banklovkommisjonen til overgangsregler Nytt pensjonsregelverk med overgangsregler trer i kraft Forslag fra Banklov- kommisjonen om nytt tjeneste-pensjons- produkt Høring og Stortings-behandling av nytt tjeneste-pensjonsprodukt med overgangs-regler ? Solvens II innføres?

14 Nye kapitalkrav i EU/EØS (CRR/CRDIV)
Hva tilsier økte krav? Banknæringens størrelse i forhold til økonomien Graden av konsentrasjonsrisiko Omfanget av grensekryssende virksomhet Norske banker har lav risiko, sammenlignet med andre lands banknæring

15 Nye krav – hva blir norsk tilpasning?
Nasjonalbudsjettet 2013: “vil (...) legge vekt på å utnytte det nasjonale handlingsrommet” “gode grunner til å (...) innføre de nye kapital- og likviditetskravene (...) raskere enn tidsplanen i Basel III og i EU- kommisjonens forslag” “aktuelt å sette i kraft nye regler (...) i andre halvår 2013” “vil se nærmere på utformingen av likviditetskravene (...) i løpet av våren 2013” “gode grunner til å skjerpe kravene til de beregningsmodellene bankene bruker for å beregne kapitalkravet for boliglån” I brev til Finanstilsynet 17. desember 2012 ber Finansdepartementet om forslag til risikovekt for boliglån i IRB-metoden på minimum 35 prosent risikovekt Finansinspektionen foreslo 26. november i fjor et risikovektgulv på 15 prosent for svenske boliglån

16 En europeisk bankunion
13. desember i fjor ble EUs finansministre enige om rammene for et felles banktilsyn innen euroområdet, trolig med ikrafttredelse sommeren 2014 ECB skal ha det overordnede tilsynsansvaret. Konsekvens: Pengepolitikk og tilsyn i samme organisasjon Bankunion forutsetter samme regelverk (single rule book) og tilsynspraksis i hele bankunionen. I tillegg vil unionen på sikt bestå av felles ordninger for kriseløsning og sikringsfond. Konsekvens: Fjerning av nasjonale handlingsrom. Virkeområdet er i første omgang de 150 største bankene (over 30 mrd euro) og banker som er av vesentlig betydning for økonomien i hver jurisdiksjon. På sikt vil langt flere banker være omfattet – alle 6000 banker i Europa? Hva med land som ikke er med i den monetære unionen? (stemmerett, markedsmessig mv)

17 Aktivitetsskatt Finanskriseutvalget: Høringsinstansene:
Ikke moms på finansielle tjenester => Sektoren er underbeskattet Bør utrede skatt på summen av overskudd og lønnsutbetalinger Høringsinstansene: Nei eller avvente EU-regler: Finansforbundet, FNO, NHO, Norges Bank, Finanstilsynet, Konkurransetilsynet, Skattedirektoratet Ja: LO, Akademikerne, (HSH) Finansdepartementet (Statsbudsjettene 2012 og 2013): 2 alternative hovedmetoder: Addisjons- og subtraksjonsmetoden Sentrale spørsmål må drøftes nærmere. Vil komme tilbake… EU: Fokuserer på transaksjonsskatt. Aktivitetsskatt i bakgrunnen Stortingets finanskomité (Innst. 4 L ( )): Flertallet Ap, SV, Sp og KrF er positive. Ber om videre utredning

18 3. …har viktige implikasjoner for norsk finansnæring

19 Bankenes rolle i finansiering av næringsliv og boligmarked
Finansiering av boliglån gjennom kredittforetak og OMF er en effektiv/rasjonell modell Bankene etterlever Finanstilsynets ”Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål” Husholdningene betaler for tiden ned på gjeld og bygger finansielle buffere 9 av 10 bedrifter i Norge har færre enn 10 ansatte Disse er avhengige av bankene for finansiering Finansiering direkte i obligasjonsmarkedet er ikke noe alternativ I perioder der bankene skal styrke soliditeten er det naturlig at de holder mest igjen på lån med høyest risikovekter

20 Det norske OMF-markedet
Rammebetingelsene må styrkes snarere enn strammes til lavrisiko investeringsalternativ referanse for prising i obligasjonsmarkedet viktig for oppfyllelse av kravene etter CRD IV og Solvens II Låneadgang for kredittforetakene i Norges Bank kan redusere koblingen mot eierbankene OMF viktig for bankenes samlede funding ”...Om möjligheten att ta in finansiering via säkerställda obligationer stryps kan detta alltså få konsekvenser inte enbart för utlåning till bostäder utan för all typ av kreditgivning.” (Kilde: Finansinspektionen, Promemoria ”Riskviktsgolv för svenska bolån”, )

21 Høyere krav – tidligere innfasing Konsekvenser for banker i Norge
Mer kapital, bedre kapital og strengere krav til likviditet og finansieringsstruktur medfører økte kostnader for bankene Særnorske krav hvor listen legges høyere enn i andre land vil føre til et behov for høyere marginer, både i person- og næringsmarkedet, i norske banker enn i andre land Dersom strengere krav også innføres tidligere i Norge enn i andre land vil dette ytterligere kunne svekke norske bankers konkurranseevne

22 Sannsynlige virkninger
Styrken av effektene for låntakere og norsk økonomi vil variere med nivået på de nye kravene; om de innføres brått, er tidsvarierende, eller innføres gradvis over tid. Virkninger på bankene: redusert lønnsomhet (svekkes ytterligere dersom det innføres særskatter) redusert utlånskapasitet endret balansestruktur økt regelverkskompleksitet og compliance Virkninger for kundene: økte lånemarginer redusert tilbud av kreditt - særlig når motsyklisk buffer er på? utlån til foretak er mest kapitalkrevende den internasjonale tilpasningen for å oppfylle kapitalkrav medfører tilpasning av balansesammensetning og reduserte utlån Økt verdipapirfinansiering? Sterk vekst i emisjoner av ”high yield” (der kapitalkravene for bankene er høyest)

23 (Del 3) Konsekvenser / implikasjoner - liv
Forbruker – større grad av ansvar Nye kapitalkrav for selskapene Økt kapitalbehov – balansere tilpassingene Økt fokus på kostnader og effektivitet Tradisjonell kontra nye forretningskonsepter Nye forretningsmodeller Kilde: Storebrand ASA kvartalsrapport 2.kvartal 2012

24 Historisk kompetanseløft - AFR
Autorisasjonsordningen for Finansielle Rådgivere (AFR) Nasjonal autorisasjonsordning for finansielle rådgivere. En omfattende teoretisk test i 6 fagområder En praktisk prøve Drøfting av etiske dilemmaer Sikrer felles regler for god rådgivningsskikk i næringen. Etablert i 2009 6400 autoriserte rådgivere i 136 bedrifter Søkbart register over autoriserte rådgivere åpnet i 2011

25