Møte med finansminister siv jensen

Presentasjon om: "Møte med finansminister siv jensen"— Utskrift av presentasjonen:

1 Møte med finansminister siv jensen
22. november 2013

2 Hovedtema Norsk finansnæring
Bankregulering har betydelige konsekvenser Store utfordringer for livnæringen

3 En velfungerende finansnæring
Uten en godt fungerende finansnæring: Lønnsomme prosjekter får ikke finansiering Risiko blir ikke dekket – mindre aktivitet Pensjonsreformen blir ikke gjennomført 2-deling av norsk økonomi forseres Sikrer finansiering av lønnsomme prosjekter Holder aktiviteten i næringslivet oppe Trygger innbyggernes alderdom Motvirker todeling av norsk økonomi

4 Hvem er vi her for? 4,5 millioner innskuddskunder i bank
1,5 millioner boliglånskunder bedriftskunder 1,4 millioner med privat tjenestepensjon i kommunale ordninger 23 millioner forsikringer

5 Finansnæringen i Norge
220 medlemsbedrifter ansatte 5.000 mrd i forvaltning 2% av sysselsettingen 7% av verdiskapningen Effektiv og produktiv Fastlands-Norges største skatteyter Spredt og allsidig

6 Sentrale problemstillinger bank
Norske banker er solide Lite, men mangfoldig bankvesen Et bankavhengig norsk næringsliv Tidlig innføring og særnorske regler Motsyklisk kapitalbuffer ”Gulv” og boliglånsvekter Høyere kapitalkrav har konsekvenser i form av at lånerentene blir høyere enn hva de ellers ville vært, og utlånskapasiteten overfor næringslivet blir lavere. Kravene bidrar derfor til å dempe aktivitetsnivået i norsk økonomi. Det er derfor svært viktig at norske myndigheter vurderer totaliteten av alle nye krav til bankene. Vårt inntrykk er at kravene innføres stykkevis og delt, uten å se den totale virkningen. De store overskuddene som bankene nå kan vise til, er en konsekvens av de nye kravene og behovet for oppkapitalisering. Det var ikke kapitalsituasjonen i Norge som medførte det internasjonale fokus på nye kapitalkrav. Vi er enige i at norske banker skal være solide, og at det har vært behov for å styrke egenkapitalen. Vi advarer imidlertid mot at Norge ensidig skal innføre kravene tidligere og strengere enn andre land. Det er det ikke grunnlag for. Når egenkapitalkravene øker raskere og tidligere i Norge enn i andre land, virker dette konkurransevridende i disfavør av norske banker. Motsyklisk kapitalbuffer: Norges Bank vil gi råd om motsyklisk buffer i desember. Finans Norge har vært uenig i at rådet først skal gjøres kjent når beslutningen er tatt i Finansdepartementet. Beslutningsgrunnlaget, som Norges Bank har ansvar for, må følge internasjonale retningslinjer. Selv om selve buffersatsen skal kunne variere på tvers av land, bør beslutningen tas på internasjonalt konsistente premisser. Finans Norge har diskutert dette med Norges Bank. Vi synes det er positivt at det i Nasjonalbudsjettet 2014 kommer presiseringer som bringer rammeverket for den motsykliske bufferen mer i tråd med regelverket i Europa. EU-reglene stiller klare krav til nasjonale myndigheter, og disse må også norske myndigheter ta inn over seg. Når Finans Norge har beregnet en veiledende verdi for det motsykliske bufferkravet i tråd med de internasjonale standardene, fremkommer et råd for at bufferkravet bør settes lavt. Men vi må også huske at øvrige krav strammes inn de nærmeste årene, og aktivitetsnivået i norsk økonomi har falt. Vi mener derfor at det ikke er tilrådelig med et motsyklisk bufferkrav nå. Hvis norske myndigheter likevel iverksetter krav – må dette få virkning for alle de som tilbyr lån i det norske markedet. Utenlandske filialers hjemlandsmyndigheter må anerkjenne vertslandets regler. Gulv Gjeldende gulv gir ikke en riktig balanse mellom hensynet til risikosensitive kapitalkrav på den ene siden, og nedre grenser for bankenes tapsbærende evne på den andre siden. Siden gulvkravet normalt binder, er det ikke en sikkerhetsmekanisme. Dessuten gir det uheldige insentiver for risikotaking, ettersom beregningsgrunnlaget uansett blir satt på et høyt nivå, og nedenfor dette nivået, brytes sammenhengen mellom risiko og kapitalkrav. Konsekvensen vil trolig være at andelen høyrisikoengasjementer i norskbaserte IRB-banker tar seg markert opp. EU-regelverket viderefører Basel I-gulvet frem til 31. desember 2017, men omtaler dette som en nedre grense for ansvarlig kapital, og ikke som et gulv for beregningsgrunnlaget. Basel I-gulvet fortolket som en nedre grense for ansvarlig kapital vil være en sikkerhetsmekanisme, mens gjennomførte innstramminger i IRB-metoden setter nedre grenser for beregningsgrunnlaget. Basel I-gulvet iverksatt som en nedre grense for ansvarlig kapital i Norge vil være et betydelig bidrag til nordisk harmonisering av konkurransevilkår. Det sentrale med nordisk harmonisering er ikke at absolutt alle regler og krav skal være helt like i alle nordiske land, men at norske regler får effekt for alle aktører som er tilstede i det norske markedet.

7 Norske banker blant de mest solide
Kilde: Factset

8 Banknæringen i Norge er liten
Kilde: FT og SSB for norske tall. Sveriges Riksbank for øvrige land (NB: tallene er fra den siste FinStab-rapporten fra riksbanken selv om de gjelder for 2011) Norsk banknæring er ikke stor, målt mot både total BNP og Fastlands-BNP, relativt til andre land. Øvrige størrelser: Verdiskapning i finansnæringen som andel av Fastlands-BNP i 2012: 5 prosent (4 prosent av samlet BNP) i følge nasjonalregnskapet til SSB. (Vi støtter oss til tall fra Nasjonalregnskapet, jf. debatt/faglig diskusjon om hvordan en beregner verdiskapning og om hvilke næringer som utgjør samlebegrepet finansnæringen) Kilder: Sveriges Riksbank, Finanstilsynet, SSB

9 Stort mangfold gir god konkurranse
Finanstilsynets konsesjonsregister forteller oss at vi i Norge har 107 sparebanker og 18 foretningsbanker, altså 125 totalt Men i tillegg er det 5 viktige filialer tilstede i det norske markedet (Danske, Handelsbanken, Swedbank, SEB og Skandiabanken). Med andre ord: Betydelig innslag av utenlandske aktører i det norske markedet, som opererer under hjemlandets reguleringer. Selv om det er mange banker i det norske markedet, er banknæringen i Norge ikke stor, enten den måles mot total BNP eller Fastlands-BNP, relativt til andre land. Finansnæringen står for 5 prosent av verdiskapingen i fastlandsøkonomien, og 4 prosent av samlet BNP, og er nok en mye større indirekte bidragsyter til øvrig verdiskaping gjennom rollen som finansiell formiler og som følge av at Norge har et av verdens mest effektive systemer for betalingsformidling. Finansnæringen som helhet forvalter over mrd. kr. Til tider har vi følt at enkelte samfunnsaktører betrakter oss som en byrde. I realiteten er funksjonene vi fyller i samfunnsøkonomien helt nødvendige for holde aktiviteten oppe. Gjennom sterk produktivitetsvekst i mange år gir vi vårt bidrag til at ”samfunnskaken” blir større, og dette har også kommet lånekundene til gode. Kilde: Bankenes Sikringsfonds database Kilde :Norges Bank

10 Norsk verdiskaping er bankfinansiert
Norsk næringsliv er bankavhengig: 90% av norske bedrifter har under 10 ansatte 61% av sysselsettingen i Norge 54% av næringslivets omsetting 80% av finansieringen kommer fra bank. Særlig viktig for SMB. Bankstrukturen speiler næringsstrukturen Norske banker har stilt opp for næringslivet, men tar utlånsveksten kraftig ned Utlånsvekst regionale sparebanker Bankene starter tilpasning til nye krav Tilpassing til nytt regelverk

11 Regelverks-tsunami 42 sentrale europeiske regelverksprosesser på bankområdet går parallelt flere årsverk i Europeisk bankvesen som direkte konsekvens av nytt regelverk Ingen samlet oversikt over effekt eller konsekvens

12 Regulering virker og har konsekvens
Europeiske banker har tatt ned sine utlån med 2900 MRD Euro

13 Kapitalkravene dobles
Særnorsk beregning? Særnorsk ? Utsikter til særnorsk beregningsgrunnlag .. tidligere og strengere i Norge …..og med en høy kostnad Ansvarlig kapital, mrd kr. (ren kjerne i parentes) 0 prosent 2,5 prosent 53,7 (27,3) 102,1 (75,0) 5 prosent 99,4 (62,1) 162,3 (121,0) Motsyklisk buffer Vekst i beregningsgrunnlaget

14 Motsyklisk kapitalbuffer. Praktisering i tråd med EU-reglene?
Bufferguider beregnet basert på Norges Banks tilnærming og EUs regler 1976 –2013. Prosent Usikkert konjunkturbilde tilsier varsomhet Felleseuropeisk praktisering må legges til grunn ved beregning Ved aktivering må kravet virke likt for alle banker i Norge Differansen utgjør en kostnad på 30 mrd kr Basert på nøkkelindikator beregnet av Norges Bank Basert på EUs regler Nivået på den motsykliske kapitalbufferen skal kunne variere mellom land ettersom graden av risiko i det finansielle systemet, såkalt systemrisiko, normalt vil være forskjellig på tvers av land. Men ut fra intensjonen i EU-regelverket skal fastsettelsen av et motsyklisk bufferkrav skje på internasjonalt konsistente premisser. Norges Banks såkalte nøkkelindikatorer har hittil ikke blitt beregnet i henhold til den metoden som EU-regelverket sier man skal ta utgangspunkt i. Finans Norge har derfor selv beregnet en referanseverdi for bufferkravet basert på en nøkkelindikator utviklet av Norges Bank, og en referanseverdi i samsvar med EU-reglene. Rådet som følger av Norges Banks beregning for veiledende buffersats for 2. kvartal 2013 ligger mye høyere enn om EU-reglene hadde blitt fulgt, og vurdert ”mekanisk” utgjør dette en merkostnad på 30 milliarder kroner for bankene. Norges Bank understreker riktignok bruk av skjønn, men vi mener slike veiledende verdier likevel bør ta utgangspunkt i samme metode på tvers av land, siden de i seg selv er et signal om risiko, og dermed får betydning for norske bankes konkurranseevne i det internasjonale kapitalmarkedet. Aktivitetsnivået i norsk økonomi er nå markert dempet, og et motsyklisk bufferkrav kan forsterke aktivitetsfallet. Samtidig skjerpes øvrige kapitalkrav frem til 1. juli Med gradvis skjerpede kapitalkrav og utsikter til lavere aktivitet i norsk økonomi, er det ikke tilrådelig å innføre et motsyklisk bufferkrav nå. Kilde: Finans Norge

15 Basel I-gulvet: Norske banker ser mindre solide ut enn konkurrentene
Stor norsk regionbank. Ren kjernekapitaldekning med lik ren kjernekapital og ulike regler for beregningsgrunnlaget Svekket konkurranseevne for norske banker Økte finansieringskostnader Høyere lånerenter Konkurransefordel til banker som tilbyr lån i Norge - med hjemlandets regler for beregningsgrunnlaget Liten effekt på total kredittvekst Figuren her viser kapitaldekningsprosenten for en norsk regionbank for ulike regler for beregningsgrunnlaget. Forordningen i EU-regelverket tilsier at Basel I-gulvet skal fortolkes som en nedre grense for ansvarlig kapital. Dersom dette blir tilfellet fra 1. januar neste år, mens Basel I-gulvet i Norge fortsetter som nedre grense for beregningsgrunnlaget, skapes en svært stor regulatorisk forskjell mellom Norge og EU, i norske bankers disfavør, som svekker norske bankers konkurranseevne. I eksemplet her er soliditeten den samme, men svenske og danske risikovekter pålagt den norske banken gjør at den for samme egenkapital fremstår langt mer solid. Strenge norske regler for risikovekter gjør at selv om Basel I-gulvet endres, vil likevel banken fremstå mindre solid. Med videreføring av gjeldende Basel I-gulv, skapes en svært stor skjevhet. Når alternative regler for boliglånsvekter ble presentert i mars, uttalte forrige finansminister at gjeldende Basel I-gulv kunne bortfalle. Forutsetningen var at boliglånsvekten i IRB-metoden ble økt til et nivå som opprettholdt beregningsgrunnlaget. Finansdepartementet presiserte at en boliglånsvekt på prosent ville oppfylle kravet til beregningsgrunnlaget. Siden den vedtatte skjerpelsen av minstekrav til tapsgrad (LGD) oppfyller denne betingelsen, brøt den forrige regjeringen eget premiss når gjeldende gulv ble videreført samtidig som kravet til LGD-minstenivået ble strammet inn. Norske risikovekter Danske risikovekter Svenske risikovekter Forutsetninger: Norske risikovekter: boliglånsvekt: 20 prosent, foretaksvekt: 55 prosent Danske risikovekter: boliglånsvekt: 17 prosent, foretaksvekt: 37 prosent Svenske risikovekter: boliglånsvekt: 7 prosent, foretaksvekt: 40 prosent Kilde: Stor norsk regionbank

16 Avhengig av internasjonal kapital
Netto fordringer på utlandet etter sektor. (Mill). God tilgang på kapital, men avhengig av internasjonale kapitalmarkeder Utenlandsopplåningen i norske banker er høy. Om lag 60% av all markedsfinansiering i norske banker og OMF-foretak er i utenlandsk valuta. Dette er fordi det norske kapitalmarkedet ikke er stort nok til å dekke den innenlandske kredittettetrspørselen. Staten plasserer kontanstrømmen fra oljevirksomheten i SPU, og en stor del av dette hentes tilbake som markedsfinansiering i norske banker og kredittforetak, som har en netto utenlandsgjeld på om lag 1100 Mrd. NOK. Finansuroen ifb. finanskrisen i 2008 og statsgjeldssituasjonen i sør-europa på høsten 2011 viste at norske banker er sårbare for redusert likviditet og kraftig økning i påslagene i de internasjonale penge- og kapitalmarkedene. 60 prosent av bankenes funding skjer i utlandet Staten plasserer kontantsrømmen fra oljevirksomheten i utlandet Bankene må hente tilbake en vesentlig del av dette Økt sårbarhet for uro i internasjonale finansmarkeder Kilde: Finanstilsynet Kilde: Statistisk sentralbyrå

17 Hovedprioriteter norsk bankregulering
Vurder de samlede kapitalkravene for norske banker, og effektene disse vil ha på samfunnsøkonomi og næringslivets kredittilgang. Gjennomfør en objektiv sammenligning av kapitalreglene i Norden, både mht beregningsgrunnlag og satser. Banker som opererer i det norske markedet må reguleres likt. Vær varsom med gjennomføringen av motsyklisk kapitalbuffer.

18 Robuste pensjonssystemer
Samlet forvaltes 932 mrd kr i pensjonsmidler, hvorav 420 mrd i privat sektor.

19 932 mrd kroner i opptjent pensjon til forvaltning
Hovedutfordringer Finansiering av økt levealder Nye EU-kapitalkrav for forsikring (Solvens II) – høye kapitalkrav Lite fleksibel bufferkapital og langsiktig lav markedsrente Fripoliser – stadig økende forpliktelser Økt levealder: livselskapene bærer all risiko. Dersom lengre pensjonsutbetalinger ikke dekkes inn av avkastning må selskapene finansiere dette av sin egenkapital. I folketrygden finansieres dette av den enkelte gjennom levealdersjustering. Det samme gjelde offentlig tjenestepensjon, hvor levealdersjustering er innført (med individuell garanti for de eldste) Langsiktig lav markedsrente krevende i seg selv og forsterker også øvrige utfordringer 932 mrd kroner i opptjent pensjon til forvaltning Hvordan sikre folks opptjente pensjonsrettigheter ?

20 Hva er status? Pensjonsreformen i privat sektor
Fleksibelt uttak av alderspensjon Nytt tjenestepensjonsprodukt - ny opptjening Overgangsregler – eksisterende rettigheter Ny dødelighetstariff – økt levealder Robuste opptrappingsplaner for finansiering av økt levealder Fripoliser Fripoliser med investeringsvalg Solvens II Fleksible bufferkapitalløsninger Andre tilpasninger i virksomhetsreglene I et lavrenteregime, og med Solvens II som kommer, er det viktig at finansiering av økt levealder blir bærekraftig og ikke svekker selskapenes egenkapital unødig. Forutsatt egenkapitalbidrag på minimum 20 pst bør ikke bli særlig høyere. Viktig at avkastningsoverskudd kan anvendes solidarisk i oppreserveringsperioden.

21 1. Finansiering av økt levealder
Selskapene må finansiere lengre utbetalingsperiode Oppreserveringsbehov kr 46 mrd Minst 20% skal finansieres av selskapenes egenkapital Lav avkastning krever høyere egenkapitalbidrag

22 2. Økte kapitalkrav under Solvens II
Investerings- og livsforsikringsrisiko driver kapitalkravet Lavrentescenario gir ekstra høyt kapitalkrav for langt liv Mer kapitalkrevende å kompensere for et lavrentescenario Høye kapitalkrav for investering i aksjer og andre volatile aktiva Kapitalkravet endres mye ved endring av markedsrenter

23 3. Langsiktig lav markedsrente
Kilde: Finans Norge/Ecowin Foretakspensjonsordninger – antall forsikrede Innskuddsordninger – antall forsikrede Konsekvenser: For arbeidsgiver: Økende premier og høyere pensjonsforplikelser må regnskapsføres Obergang fra ytelses- til innskuddspensjon For ansatte: Overtar flere risikoer (risiko for avkastning og langt liv) => Økende behov for egen pensjonssparing for mange arbeidstakere For pensjonsleverandørene: => Mindre konkurranse og mindre flytting mellom leverandørene Kilde: Finans Norge

24 4. Fripoliser er særlig krevende
Bufferkapital kan bare bygges av avkastningsoverskudd Årlig rentegaranti blir i praksis også tak for avkastningen Flere bedrifter avvikler foretakspensjon – flere fripoliser Manglende overgangsregler – flere fripoliser Private tjenestepensjonsmidler forvaltes ikke optimalt under slike forhold. Truer robustheten i de private tjenestepensjonsordningene.

25 Hvordan løse fripoliseutfordringene
Grundig dokumentasjon Finanskriseutvalget, Banklovkommisjonen, Finanstilsynet og Finans Norge Foreslåtte tiltak 2011: Finanstilsynet utredet og foreslo bufferkapitalløsninger mv. 2012: Banklovkommisjonen utredet regelverksendringer som skulle være på plass i løpet av 2012 (SII forventet ) Investeringsvalg for fripoliser mv 2013: Finans Norge/Finanstilsynet - tilpasninger til Solvens II Finans Norge: opptrappingsplaner, bufferkapital og flytteregler Finanstilsynet: Bufferkapital, fleksibilitet i oppreservering mv. Tre tiltak fripoliser: Kortere utbetalingstid for små fripoliser Høyere terskel for rett til å få utstedt fripolise.  Disse er heller ikke fulgt opp (pga påvente av overgangsregler) Finans Norge/Finanstilsynet: forslag til tilpasninger til Solvens II i 2013:

26 Hovedprioriteter pensjon
Viktig å sikre en solid livnæring Forslag og tiltak foreligger Viktigste tiltak på kort sikt Robust finansiering av økt levealder - solidarisk bruk av tilbakeholdt overskudd Ikrafttredelse for fripoliser med investeringsvalg Følge opp forslag om bufferkapitalløsninger og tilpasninger i virksomhetsreglene Solvens II tilpassing av norsk regelverk Viktig med rask fremdrift ! Ikrafttredelse for fripoliser med investeringsvalg - Med attraktiv utbetalingsløsninger

27 Norge og Europeiske tilsyn