Utfordringer for finansnæringen

Presentasjon om: "Utfordringer for finansnæringen"— Utskrift av presentasjonen:

1 Utfordringer for finansnæringen
Møte Dagens Næringsliv 30. april Adm. direktør Idar Kreutzer, Finans Norge Oslo, 30. april 2013

2 Høy produktivitetsvekst i finansnæringen
Produktivitetsvekst på 177 prosent ( ) Har kommet kundene til gode gjennom lavere marginer Behov for effektive og omstillingsdyktige næringer i årene som kommer Kilde: Statistisk sentralbyrå Finansnæringen er effektiv næring. De siste 20 årene har vært preget av kraftige produktivitetsforbedringer. Dette har muligjort bærekraftig vekst og god inntjening, selv i en situasjon med stadig sterkere konkurranse bankene seg i mellom. Produktivitetsvekst og konkurranse har kommet kundene til gode, både næringslivet og husholdningene, gjennom stadig fallende rentemarginer i bankene. Det anslås at veksten i total faktorproduktivitet i fastlandsøkonomien vil avta frem mot 2060, fra årlig vekst på 1,6 pst. i perioden , til årlig vekst på 1,4 pst. i anslagsperioden Fallet skyldes økt aktivitet innen offentlige tjenester som helse og omsorg. Dermed er det et sterkt behov for effektive og omstillingsdyktige næringer i tiårene som kommer, slik som finansnæringen har vist seg å være. Kilde: Statistisk sentralbyrå

3 Banknæringen i Norge er ikke stor
Norsk banknæring er ikke stor, målt mot både total BNP og Fastlands-BNP, relativt til andre land. Øvrige størrelser: Verdiskapning i finansnæringen som andel av Fastlands-BNP i 2012: 5 prosent (4 prosent av samlet BNP) i følge nasjonalregnskapet til SSB. Vi registrerer at det har pågått en debatt den siste tiden om Finansnæringens andel av verdiskapningen i Norge. Dette er en faglig diskusjon som dreier seg om hvordan en beregner verdiskapning og om hvilke næringer som utgjør samlebegrepet finansnæringen. Vi ikke skal gå inn i den diskusjonen her. Vi støtter oss her til tall fra Nasjonalregnskapet. Finansnæringen som helhet forvalter over mrd. NOK Kilder: Sveriges Riksbank, Finanstilsynet, SSB

4 En betydelig skatteyter
Sum utliknet skatt fordelt på næringer* Faste 2011-priser. Millioner kroner Kilde: SSB *Oljeutvinning er ikke inkludert i oversikten. Pga. endring av næringskodene fom vil det kunne forekomme mindre avvik

5 Er det ønskelig med en større finansnæring i Norge?
Argumenter mot: Argumenter for: Syklikalitet og systemrisiko Verdiskapende Produktiv Kunnskapsbasert og FOU-intensiv Ikke-forurensende Sterke multiplikatoreffekter Teknologisk forsprang Stort mangfold Betydelig vekstpotensiale Viktig komplementærnæring

6 Gjeldsvekst i husholdningene
Gjeldsveksten i husholdningene drives av boligprisutviklingen Gjeldsbetjeningsevnen øker med realinntektsvekst Noen husholdninger er imidlertid sårbare Tiltak for å fremme en balansert utvikling i boligmarkedet kan bidra til en bærekraftig gjeldsbelastning Bankene har lojalt fulgt opp Finanstilsynets retningslinjer for kredittpraksis Kilde: Norges Bank, NEF, EFF, Finn.no, Pöyry Nordmenn sparer som kjent i egen bolig. Boligformuen er fortsatt større enn oljefondet [Statens pensjonsfond – utland] Det er en nær sammenheng mellom boligpriser og husholdningenes gjeld. Om lag 80 prosent av husholdningene eier egen bolig (ifølge SSB), og hovedtyngden av deres gjeld er sikret med pant i boligen. Boligprisene er altså den viktigste driveren for husholdnignenes gjeld. Enkelte studier finner også støtte for effekter fra kredittilbud på boligpriser. Konklusjonen med hensyn til styrke og varighet av virkningen fra kredittmarkedets tilbudsside til boligpris, varierer med analyseperiode og modellutforming. Effekten fra boligpriser til gjeldsvekst er derimot identifiserbar uavhengig av analyseperiode og modellspesifikasjon, og indikerer at virkningen fra boligpriser til låneetterspørsel er sterkere enn effekten fra lånetilbud til boligpriser. Husholdningenes gjeld har økt mer enn deres inntekter i en lang periode, og særlig var gjeldsveksten sterk i perioden En høy gjeldsbelastning kan gjøre husholdningene sårbare ved en økning i lånerentene. Med betydelig inntektsvekst, vil husholdningene generelt tåle en høyere gjeldsbelastning enn tidligere. Den bærekraftige gjeldsbelastningen ligger i dag på et høyere nivå enn i Siden årtusenskiftet er også hovedtyngden av gjeldsveksten drevet av låneopptaket i øvre inntektsgrupper. Husholdninger med høy inntekt har en høyere gjeldsbelastning enn øvrige grupper, og de tåler en høyere gjeldsbelastning. FNO mener at inntektsnivåets betydning for gjeldsbetjeningsevnen i for liten grad drøftes i myndighetenes analyser av gjelds- og rentebelastning. Myndighetene bør rette større oppmerksomhet mot husholdninger som både har høy gjeldsbelastning og lav eller middels inntekt. Sårbarheten er trolig særlig stor i lavinntektsgrupper med høy gjeld. Ved en oppgang i lånerentene, er det likviditeten i lavinntektshusholdningene med høy gjeld som først vil komme under press. Denne andelen utgjorde 3,8 prosent av husholdningene i 2011. Kilde: Norges Bank

7 Balansert utvikling i boligmarkedet
På lang sikt bestemmes boligprisen av kostnads- og tilbudssiden i boligmarkedet Tre forhold som tilsier stigende samlede byggekostnader over tid: Svak produktivitetsutvikling i bygge- og anleggsektoren Tomteknapphet som forsterkes av stadig økende sentralisering Standardheving Økt boligbygging og satsing på kollektivtransport og øvrig infrastruktur i sentrale områder Demper prispresset i boligmarkedet Sprer aktivitet til større deler av landet Knytter sammen tettsteder og byregioner Kilde: Statistisk sentralbyrå Det store spørsmålet er om den langsiktige tilbudskurven har positiv helning, eller om den er flat. Dette er avgjørende for langsiktig boligprisnivå. Tilbudssiden: Hvor ligger dagens boligpriser sammenliknet med den samlede, langsiktige kostnaden ved å skaffe tomt og bygge nytt? Svaret på spørsmålet bestemmer om boligprisnivået kan være bærekraftig eller vil falle på lang sikt. Kostnadene bestemmes av faktorpriser og effektivitet. Lavere faktorpriser og produktivitetsforbedringer gir lavere kostnader. Skal byggekostnadene ha økt, må faktorprisene ha steget og/eller effektiviteten ha falt. Statisitkken forteller at produktiviteten i bygg og anlegg har falt siden midten av 1990-tallet. Mulige årsaker: -Lavere tilførsel av høykompetent arbeidskraft fra primærnæringene ut over 1990-årene -Byggenæringen får ikke de beste ingeniørene, fall i kvalitet i planprosessen -Generelt trendfall i produktivitet per arbeider, og det er dokumentert svært store forskjeller i produktivitet mellom ulike boligprodusenter -Fordyrende myndighetskrav (for eksempel støyskjerming, gjesteparkering under bakken) som ikke registreres som produksjonsvekst over brøkstreken -En stadig større del av verdikjeden har blitt stykket opp – mange underentreprenører i prosjektene, fordi store byggebedrifter ønsker å være mindre sårbare i nedgangsperioder Tomteknapphet: Ifølge Statistisk sentralbyrå bodde nærmere 80 prosent av befolkningen i tettbygde strøk i 2011, mens tilsvarende andel kun var 50 prosent i 1950-årene. Det indikerer at en stor andel av husholdningene har preferanser for å bo sentralt, og at sentraliseringen har vært betydelig over tid. Utviklingen, med stadig økende sentralisering ventes å vedvare frem mot jfr perspektivmeldingen. Dersom hovedtyngden av boligetterspørselen også på lang sikt rettes inn mot sentrale strøk, kan knapphet på ledige tomter i disse områdene gi en stigende, langsiktig, reell grensekostnad ved boligbygging for landet som helhet. Tiltak for en balansert utvikling i boligprisene: Økt boligbygging og satsing på kollektivtransport og øvrig infrastruktur i sentrale områder for å gjøre byregionene effektivt sett større. Dette vil kunne dempe prispresset i boligmarkedet og følgelig gi en mer balansert utvikling i gjeldsveksten. Veltilpasset penge- og finanspolitikk kan dempe boligetterspørselen. Kilde: NEF, EFF, Pöyry, Finn.no, Norges Bank, Statistisk sentralbyrå

8 Kraftig skjerpelse av kapitalkrav
Øvrige krav 10 % Lovforslaget om nye kapitalkrav vil gi en betydelig skjerpelse av kravene. Som denne figuren gjør tydelig, øker kravet til total ansvarlig kapital fra 8 til 18 prosent når det motsykliske bufferkravet virker fullt ut. Det som ikke vises i figuren, er Finanstilsynets bankspesifikke kapitalkrav, såkalte Pilar 2-krav, og bankenes egne buffere, som kommer i tillegg. Bankene må holde mer kapital enn regulatoriske krav for å kunne møte vekst i låneetterspørselen, og for å kunne tåle uventede tap uten å stå i fare for å bryte regulatoriske krav. Noe av den risiko som begrunner myndighetenes ekstra krav i pilar 2, bør imidlertid nye bufferkrav nå ta høyde for. Det blir også strengere krav til kapitalens kvalitet. Blå farge i figuren viser såkalt ren kjernekapital, som er kapitalen med høyest kvalitet. De fleste av kravene vil omfatte alle banker. Når det gjelder bufferen for systemviktige institusjoner, er det fortsatt ukjent hvilke kriterier som skal ligge til grunn for å definere en bank som systemviktig. Dette har kanskje likevel ikke så stor betydning siden mindre banker melder om at markedet trolig vil stille krav om at de må holde samme kapital som de som formelt defineres som systemviktige. Dermed kan et regulatorisk krav på 18 prosent kapitaldekning for systemviktige banker i praksis bli et gulv for samtlige banker. 8 % 8 % Kilde: Finansdepartementet

9 Underkommunisert kapitalbehov
Faktiske krav: Motsyklisk, 2,5% Utgangspunkt, ren kjernekapital Systemviktighet, 2% Bufferkrav Systemrisiko, 3% Bevaring, 2,5% Tilleggskapital, 2% Hybridkapital, 1,5% Her illustreres den sentrale informasjonen som Finansministeren presenterte 22. mars. Finansministeren tok utgangspunkt i hva bankene i dag har av ren kjernekapital, og sammenliknet deretter dette med nye krav. Det er en fremstilling som gir et mangelfullt bilde av norske bankers totalkapitalbehov. Både tidligere og nye minstekrav til ansvarlig kapital er 8 prosent. En viss del av dette kravet kan oppfylles med tilleggskapital eller hybridkapital , som vises i grått i søylen til høyre. Imidlertid har mange banker valgt å oppfylle hele eller deler av minstekravet til ansvarlig kapital med ren kjernekapital. For å si det enkelt, i søylen til høyre har mange banker erstattet grå farge med blå farge. Men ren kjernekapital som oppfyller kravet om annen ansvarlig kapital, kan ikke samtidig benyttes til å oppfylle bufferkravene vist ovenfor i søylen. For minstekravene må oppfylles først. Dermed må disse bankene enten bygge mer ren kjernekapital enn det som fremkommer i Finansdepartementets figur, eller så må de øke tilleggs- og hybridkapitalen. Uansett blir totalkapitalbehovet større enn det Finansdepartementet fortalte oss 22. mars. En mangelfull fremstilling av totalkapitalbehovet tilsier at økonomisk-administrative konsekvenser av lovforslaget ikke er godt nok belyst. Minstekrav Ren kjernekapital, 4,5%

10 Mange tiltak mot samme risikokilde: Vekst i boligpriser og gjeld
Motsyklisk buffer 2,5 pst. Systemrisiko Systemviktighetsbuffer 2 pst. Systemrisiko Too-big-to-fail Systemrisikobuffer 3 pst. Systemrisiko Teller Bevaringsbuffer 2,5 pst. Minstekrav til ansvarlig kapital 8 pst. Norske myndigheter viser til vekst i boligpriser og husholdningenes gjeld i begrunnelser av ulike bufferkapitalkrav. Virkninger av en antatt høy gjeldsbelastning ved markert renteoppgang, tilbakeslag i boligmarkedet eller andre forstyrrelser, blir betegnet som en makroøkonomisk risiko eller systemrisiko. I lovforslaget til kapitalkrav legges det nå til rette for fire bufferkrav, og det vises hyppig til systemrisiko. De ulike bufferkravene burde vært gitt en langt klarere begrunnelse, og man burde drøftet hvordan de ulike bufferkravene skal virke sammen. Hvordan skal man vurdere forholdet mellom de ulike bufferkravene? Hvorfor har man valgt eksempelvis en systemrisikobuffer på nettopp tre prosent som tillegg til motsyklisk buffer? Det er mange (flere) spørsmål som ikke besvares i forslaget til lovvedtak. Den faglige begrunnelsen for sammensetningen av de ulike bufferkravene er svak, og det gis ingen ansvarsfordeling mellom virkemidlene som rettes inn mot samme risikokilde. Dette er uryddig. Samme dag som lovforslaget ble presentert, sendte Finansdepartementet på høring forslag til nye regler for beregningsgrunnlaget, altså nye regler for nevneren i beregningen av kapitalkravet, når kravet skal måles i kroner og øre. I nye regler for beregningsgrunnlaget benyttes også systemrisiko som hovedbegrunnelse. Hvor mange tiltak skal norske myndigheter rette inn mot samme risikokilde? Beregningsgrunnlag (risikovektet balanse) Nevner Systemrisiko

11 Kapitalkrav i Norge og Sverige
Kapitalkrav i prosent Regler for beregningsgrunnlaget Faktiske krav til kapitalbeholdning Til venstre i denne figuren illustreres at foreslåtte kapitalkrav i prosent i Norge og Sverige er på tilsvarende nivåer. Svenske forslag ble presentert i slutten av 2011, og vi må ta forbehold om at disse kan endre seg når lovtekst og forordning i EU er endelige. Selv om kapitalkravene i prosent er sammenliknbare i Norge og Sverige, er ikke reglene for beregningsgrunnlaget de samme. Reglene i Norge er vesentlig strengere, og alternativene som foreslås av Finansdepartementet, opprettholder eller øker skjevheten. Dermed vil samme kapitalkrav i prosent i Norge som i Sverige – eller sammenliknet med Danmark – gi helt forskjellige resultater for kapitalbeholdningen selv om alle andre forhold var like. Realiteten er at vi i Norge kan få effektive kapitalkrav som er mellom 1,5 til 2 ganger kravene i Sverige og Danmark. Dette vet norske myndigheter godt, men det blir ikke klart kommunisert.

12 Kapitalkrav i Norge og Sverige
Utgangspunkt Mulig norsk løsning Forslag i Sverige K A P I T A L D E K N I G K A P I T A L D E K N I G K A P I T A L K A P I T A L K A P I T A L K A P I T A L D E K N I G Beregningsgrunnlag Beregningsgrunnlag Beregningsgrunnlag Svenske tilsynsmyndigheter har også nylig utredet behovet for høyere boliglånsrisikovekter med bakgrunn i vekst i boligpriser og gjeldsbelastning i svenske husholdninger. Ifølge svenske Finansinspektionen utgjør et gulv for boliglånsrisikovekter på 15 prosent et konservativt estimat på boliglånstap i en nedgangskonjunktur som er dypere enn under bankkrisen på 1990-tallet, når dette ses under ett med kommende kapitalkrav. (Til sammenlikning mener norske myndigheter at boliglånsvektene bør ligge på prosent) Ifølge Finansinspektionens forslag vil svenske IRB-banker bli pålagt et tilleggskrav i pilar 2 som skal tilsvare økningen i kapitalkravet dersom boliglånsvekten hadde vært 15 prosent. Dermed vil den ekstra kapital som svenske banker må holde som følge av høyere boliglånsrisikovekt, komme til uttrykk i styrket målt soliditet. Hvis dette blir utfallet i Sverige, vil altså bankene i Sverige få strengere kapitalkrav, men nevneren i regnestykket for kapitaldekning blir ikke utvidet. Derimot blir det strengere kravet ”løftet” til telleren i det samme regnestykket, og svenske banker får da fordelen av at målt soliditet øker. Motsatt foreslår norske myndigheter strengere boliglånsvekting gjennomført i pilar 1, noe som isolert sett reduserer målt soliditet. Norske myndigheter gjentar til stadighet at god soliditet er en konkurransefordel. Hvis styrket soliditet skal være et konkurransefortrinn, må den i det minste være synlig. Svenske tilsynsmyndigheter: Risikovektgulvet på 15 prosent foreslås innført som del av samlet kapitalvurdering i pilar 2

13 Konsekvenser av nye krav
Høyere kostnader for bankene Økte utlånsrenter Redusert utlånskapasitet overfor næringslivet De små og mellomstore bedriftene rammes særlig hardt Store bedrifter henter lånefinansiering i verdipapirmarkeder, fordi … …bankene må redusere sine utlån til næringslivet I tillegg til økte finansieringskostnader og høyere lånerenter, vil den kraftige skjerpelsen av kapitalkrav, kombinert med et særnorsk strengt beregningsgrunnlag, sterkt påvirke norske bankers utlånskapasitet. Bankene har økt, og vil øke, kapitalen gjennom tilbakeholdte overskudd. Men mange banker både gjør og vil måtte gjøre tilpasninger i sin balanse. Mer presist må bankene stramme inn på utlånspraksisen der det må stilles mest egenkapital bak hvert lån. Flere banker er tvunget til å redusere utlånskapasiteten overfor næringslivet, mens andelen boliglån i utlånsvirksomheten øker. For de små og mellomstore bedriftene, som er avhengig av bankfinansiering, kan konsekvensene bli store når bankene strammer kraftig inn på utlånspraksisen. Mange prosjekter som kunne blitt realisert, blir derfor i stedet kansellert. Bankenes nødvendige tilpasninger til nye regulatoriske krav har derfor negative samfunnsøkonomiske virkninger. Store foretak rammes også av lavere utlånskapasitet, men disse kan i større grad hente finansiering i obligasjonsmarkedet. [Dersom vi på vanlig måte definerer de små og mellomstore i næringslivet til å ha under 100 sysselsatte, betyr det at små og mellomstore foretak står for 54 prosent av samlet omsetning og er arbeidsgiver for 61 prosent av de sysselsatte i foretakene.] Kilde: Statistisk sentralbyrå

14 Helt avhengige av utenlandsfinansiering
Markedsfinansiering fordelt på innenlandske og utenlandske kilder i banker og OMF-foretak. 2012 Nær 60 prosent av markedsfinansieringen er fra utenlandske kilder Utgjør nær 1 100 milliarder kroner NB: Markedsfinansiering inkludert interbanklån. (Kilde: Finanstilsynet) Norske banker har videre betydelige innskudd fra utenlandske kilder. Disse utgjorde om lag 930 milliarder kroner ved utgangen av 2012, i følge tall fra SSB. Kilde: Finanstilsynet

15 Livsforsikring - hovedutfordringer
Økt levealder Nye tariffer Må finansieres Lavt rentenivå Krevende å tilfredsstille årlige krav til avsetninger Solvens II Vil medføre vesentlig høyere kapitalkrav

16 Private ytelsesordninger - under press
Lange renter (10 år stat) vs. gjennomsnittlig garanterte rente i livsforsikring Historisk lave renter Kilder: Norges Bank, EcoWin og Finans Norge

17 Nye tjenestepensjonsprodukter
Grunnmodell Standardmodell Inntil 8 pst årlig sparing + 18,1 pst over 7,1G Årlig 0-garanti eller investeringsvalg Regulering av pensjonsbeholdning med avkastning – arbeidstakers risiko Ikke balanseføring Inntil 7 pst årlig sparing + 18,1 pst over 7,1G Årlig 0-garanti / kollektivt investeringsvalg Regulering av pensjonsbeholdning med lønnsutvikling – arbeidsgivers risiko Balanseføring, men omfanget avhenger av tilvalg Biometrisk og finansiell risiko redusert for selskapene i begge modeller Innskuddspensjon – videreføres med nye innskuddssatser på samme nivå som grunnmodellen (og med nytt knekkpunkt på 7,1G)

18 Overgangsregler Et bærekraftig pensjonssystem forutsetter:
Robust håndtering av økt levealder Unngå unødvendig bruk av egenkapital Andre nødvendige tilpasninger til Solvens II NOU 2012:13 – nye produktregler sikrer at fremtidig opptjening blir bærekraftig Lang overgangsperiode Overgangsreglene må sikre at opptjente rettigheter blir bærekraftige

19 Opptrappingsplaner Sensitivitet ved ulike oppreserveringsperioder:  *) 5 år 10 år 15 år Mellomalternativ med margin 10% Sosioøkonomisk margin 12% 1,47 % 0,71 % 0,45 % *) Avkastningskrav utover beregningsrenten Beregnet avkastningskrav ved ulike lengder på opptrappingsplanen Fremskrivning 5 år 10 år 15 år Øker finansiell risiko - reduserer finansiell stabilitet Gir ikke robust håndtering av økt levealder

20 Fremtidens produktløsninger
Viktige muligheter Viktige utfordringer Markedssegmenter Standardmodell Innskuddspensjon med dødelighetsarv og avkastningsgaranti Trygt og forutsigbart for de ansatte Utrygt og uforutsigbart for bedriften Offentlig sektor? Oljenæringen? Tariff? Grunnmodell Innskuddspensjon med dødelighetsarv Høyere pensjon Livsvarig/langvarig pensjon Ingen vil ha eller forstår dødelighetsarv? ??? Innskuddspensjon Forutsigbart, enkelt, velprøvd Godt nok med høye satser Løsninger for de eldste Skape trygghet og forståelse hos de ansatte Alle

21 Mulig konvertering til fripoliser med investeringsvalg
Dagens fripolisebestand er 166 mrd. kr og samlet foretakspensjon (inkl. fripoliser) utgjør 315 mrd. kr Nye regler er vedtatt – åpner for frivillig overgang til investeringsvalg Opp til Finansdepartementet å iverksette Nå foreligger nytt dødelighetsgrunnlag Det er kun alderspensjonskapitalen, ikke risikodekningene, som kan konverteres Finans Norge og næringen tar kravene om informasjon og rådgivning til kunder på alvor Kilde: FNO

22 Finans Norge - oppsummering
Vi er opptatt av å finne bærekraftige løsninger knyttet til at Vi lever lengre - Lave renter - Solvens II Robuste løsninger er etter vårt syn også i samfunnets interesse! Nye produkter (NOU 2012:13) – er i hovedsak fremtidsrettet Men stor usikkerhet hva bedrifter vil velge Overgangsregler (NOU 2013:3) Løsningene må ivareta arbeidstakernes grunnlovsvernede rettigheter Arbeidsgivernes kostnader for opparbeidede rettigheter må ikke økes Løsningene må være balanserte. Under gitte forutsetninger støttes disse. Opptrappingsplaner (Finansdepartementet gis forskriftshjemmel i NOU 2013:3) Vi mener lengde på oppreserveringsperioden må vare i år Konsekvenser for flyttemarkedet må hensyntas Det er skissert en slik løsning i vår høringsuttalelse Fripoliser med investeringsvalg (NOU 2012:3) Nytt dødelighetsgrunnlag foreligger Finans Norge mener dette bør iverksettes straks og tar rådgivningskrav på alvor

23 Små selskaper tar markedsandeler i skadeforsikring

24 Varmere, våtere og villere vær
slår ut bl.a. slik: Bank: Klimajustert risikoforståelse nødvendig ( areal-utnyttelse, panteverdi, påvirkning på bygningsmassen, nye myndighetskrav, sårbare bransjer etc.) Liv- og pensjon: Klimaendringene kan få helsemessige konsekvenser og virkning for sykdoms- og uføreproblematikk Skade: Klimaendringene slår direkte ut i skadetallene og har konsekvensene for risikoforståelse, prising etc.