Tusenvis er pårørende til alvorlig syke foreldre 290 000 barn lever med foreldre som har en psykisk lidelse som kan gå utover daglig fungering, og/eller et såpass alvorlig alkoholmisbruk at det sannsynligvis går utover daglig fungering Dersom vi bare regner klart alvorlige lidelser: 135 000 barn (12,2 %) Risiko for mishandling og omsorgssvikt fra foreldre som ruser seg, er sterkt deprimerte osv. I tillegg: Ca 2 500 høykonfliktsaker hvert år. Mange med rus, psykiatri, vold, SO.

Med rett til å medvirke: Barn forandrer Norge Definert et barnesyn Grunnlegggende verdier - Kjærlighet - Åpenhet - Ydmykhet - Medbestemmelse Ny profesjonalitet, på barnas premisser? Nytt kunnskapssyn?

Atferd: Eksempel på problemforflytning. Tror ingen noen gang har spurt meg hvordan jeg har det og hvorfor jeg oppfører meg som jeg gjør Vilde, 19 Jeg tenkte ikke på at jeg kunne ta opp problemene hjemme med lærerne. Det var gangetabellen, ikke ”hvordan går det hjemme?” Kjell, 21 De sendte meg på ART. Jeg forsvant litt inn i psykiatrien. Ble vant til belteseng Mia, 18 De ville gi meg ADHD-diagnose. Men jeg hadde jo ikke ADHD, jeg hadde det jævlig Håvard, 20 Hva skjer når vi møter barn som forsøker å si fra med sinnemestring, MST, ADHD-diagnose eller altfor mange BRA-kort? Hva skjer når barn som regaerer normalt møter et system som sykeliggjør dem, medisinerer dem og dresserer dem til taushet? Innlæring av forventet atferd?

Spør hvorfor

“Det første vi må få has på hvis vi skal arbeide effektivt mot vold og seksuelle overgrep mot barn, er myten om den fremmede overgriperen som kommer hoppende ut av buskene eller forsøker å lokke barn inn i bilen sin”. Ada Austegard, Stine Sofies Stiftelse Skjer i relasjoner der de skulle være trygge. I egne hjem, fra slekt, naboer, lærere, idrettsledere, prester og imamer. Ofte fra noen som har makt over dem. Kan ikke bare si fra. Holder ofte kjeft. Mange skammer seg – og jo flere opplevelser, jo mer skammer de seg.

Hovedpoenger i boka: Vi har ikke tatt inn over oss hvor stort problem dette er – og hvor hjelpeløse barn er. Systemer lagd av voksne, for voksne, som snakker med voksne. Vi lever i en tabukultur. Vi tror ikke at sånt skjer med barn vi kjenner og møter, vi lærer heller ikke så mye om det. Helsesøster: Foreldre Barnehager og skoler/PPT: Foreldre – og atferd (mobbing) Barnevernet: Foreldre - BUP. Foreldre Skolen, helsesøster, barnevern, BUP: Med foreldre. Som om barnet er problemet. Myten om den fremmede Myten om at dette ikke angår så mange Myten om at det gjelder andre enn ”oss” Myten om at det ikke er så skadelig Myten om at det ikke er bra å snakke Myten om de upålitelige barna Sterke myter i befolkninga. Voksne: Tror ikke at sånt kan skje, i alle fall ikke med noen de kjenner, og i alle fall ikke fra noen de kjenner. Barna: Tror det er normalt – og/eller at det er deres feil. Skyld, skam og hemmelighold – og nye overgrep

Hva skjer i tabukulturen? Overidentifisering med voksne Bagatellisering/ benektning Problemforflytning ”Drømmeløsninger” Aktivitet uten mål og mening Helsekortet for gravide Helsesøster Frisklivssentralene

Kamp mot tabukulturen: Alles ansvar Normalisering av det normale Å spørre gir følelse av aksept: ”Ikke bare meg” Flere vil våge å snakke Tar vekk sykeliggjøring Bidrar til helbred og gir riktigere hjelp Når andre reagerer, flyttes skyld og skam Vanskeligere å spørre enn å svare? Gravide Underlivsundersøkelser Forskning Jeg kan ikke ha samlingsstund, for tenk om de forteller meg noe” Høyskolen BV: Tverrfaglig videreutdanning

Assumption is the mother of all fuck-ups Steven Seagal (by Anne Kristine Bergem)

Råd fra hjertet Tro aldri at noen andre gjør noe. Gjør noe selv. Sett ord på magefølelsen. Snakk med noen. Lag nettverk. Er du fortsatt bekymra, gå videre med det. Meldeplikten er et selvstendig ansvar. Det holder å være bekymra. Det kreves ikke bevis. Vær ydmyk og husk at å respektere betyr å se en gang til. Se barnet, involver det.

Du kan være den ene