Fagbevegelsens Historie og Ideologi

Innlegg i Demokraten 1883 "Jeg vet det har gått så vidt at en tømmermester der averterte etter noen bygningssnekkere, lot de første som meldte seg notere med en lapp hva de forlangte for dagen. Så sa han til de neste at hvis de ikke gjorde det billigere, tok han like gjerne de første... og så videre. Slike tilstander vil vi ikke ha. I tillegg kommer lærlingvesenet – den samvittighetsløse trafikk hvor man holder en flokk læregutter som ikke får fast arbeid, men som jages på dør straks læretida er over. Kan en da la seg forundre over at arbeiderne slutter seg sammen i fagforeninger for å oppnå bedre vilkår?

Den som glemmer fortiden, er dømt til å gjenoppleve den - Georges Santayana

Norge på 1800-tallet Jord- og skogbruk er hovednæring Befolkningsvekst ga jordmangel Fattigkassa var eneste sosialhjelp Stemmerett kun for de rikeste Hvordan forandre fattigdom uten stemmerett?

Sosial usikkerhet Mange sto uten arbeid Fattigkassa forbundet med skam ”Fattigskjema” Oslo Byarkiv

Arbeidsledig Maleri av Sven Jørgensen 1885 De mange løsarbeiderne var ikke organiserte og måtte ty til fattigkassa ved arbeidsledighet og sykdom Maleri av Sven Jørgensen 1885

Den første organiserte politiske bevegelsen Marcus Møller Thrane Født 1817 i Christiania Grunnla Thranebevegelsen http://no.wikipe Sønn av David Thrane, en av direktørene i Riksbanken dia.org/wiki/Thranebevegelsen

Thranebevegelsen Revolusjonsbølge i Europa Thranebevegelsen kjempet for: Allmenn stemmerett Bedre skole Likhet for loven Lavere toll på korn Jord til de fattige Begrenset arbeidstid Den første organiserte bevegelsen som jobbet for likhet Også kalt thranittbevegelsen 30 000 medlemmer 270 foreninger Klassekampen var den viktigste innenfor den politiske kampen Mente at arbeiderklassen måtte ha eget parti 1854 Thrane blir dømt til 4 år tukthus Thranebevegelsen faller sammen. Ingen ny arbeiderbevegelse på 20år

Organisering ga sosial sikkerhet Hjelpekassa var en kollektiv støtteordning for organiserte Ved sykdom Ved død I mangel av en velferdsstat med utbygde velferdsordninger utviklet fagforeninger i stedet kollektive støtteordinger for medlemmene. I dag er det staten som tar seg av dette – men før var dette ingen selvfølge. Man måtte organisere seg for å få det til. Dessuten er det ingen selvfølge at dette varer evig… Oslo Byarkiv

Ideologien bak fagbevegelsen Vanlige folk må stå sammen og kjempe for rettighetene sine Står du alene, er det begrenset hva du får til Står vi samlet, finnes det nesten ingen grenser for hva vi kan få til! Hele temaet ”arbeid” handler om motsetningen mellom arbeidsselger og arbeidskjøper og maktforholdet dem i mellom... Det å arbeide er å selge arbeidskrafta si Arbeideren er avhengig av arbeidskrafta si for å overleve Den som selger arbeid eier bare arbeidskrafta; ikke det som produseres (varen/tjenesten) Lønna avspeiler ikke nødvendigvis verdien av det som produseres – det er arbeidsgiveren som tar ut overskytende profitt Maktforholdet mellom arbeider og den som kjøper arbeidskrafta er skjev

Arbeidernes faglig Landsorganisasjon Formelt dannet i 1899 Utgangspunkt for dannelsen av Arbeiderpartiet…. Samarbeidskommitè for 12 fagforeninger

Fagligpolitisk samarbeid Felles interesser Sammen er vi sterkere! Mer…… LO het først Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon, AFL Men det er det samme som LO i dag, så vi sier at LO ble stiftet i 1899. Obligatorisk tilslutning til Arbeiderpartiet Avvist. Kompromiss 2 styremedlemmer fra AP tiltrer AFL (LO) sekretariatet 2 styremedlemmer fra AFL (LO) sekretariatet tiltrer partistyret

Alminnelig stemmerett Arbeiderbeskyttelseslov med normalarbeidsdag Arbeiderpartiets program 1887:………og 1891: Gjennomslag? Alminnelig stemmerett Arbeiderbeskyttelseslov med normalarbeidsdag Fjerne toll på nødvendighetsvarer Støtte til berettigede og anerkjente arbeidsnedleggelser Innføre sosialismen Alminnelig stemmerett Arbeiderbeskyttelseslov med blant annet Forbud mot barnearbeid Innføring av 8-timersdag 36 timers ukefri Gratis lege- og rettshjelp Normalarbeidsdag = … Det er lett å se hvor det fagligpolitiske samarbeidet har sine røtter. Arbeiderpartiets saker handlet i stor grad om arbeidernes rettigheter og kår, og et samarbeid mellom partiet og de fagorganiserte var naturlig.

Gina Krogh? Kvinne! Stemmerett for kvinner 1913

Arbeiderpartiets Kvinneforbunds kampsaker Opprette edruskapsnemnder Avskaffe barnearbeid Bedre renslighet og kosthold Mulighet for abort og prevensjon

1. mai 1. maidemonstrasjon slik enkelte på høyresida yndet å fremstille det: Som et pøbelvelde Demonstrasjonene slik de var: Bakersvennene fra Kristiania i søndagsklær, stolte med sin nye fane

Den første landsomfattende tariffavtalen En tariffavtale er…. En avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiverorganisasjoner Alltid bedre enn arbeidsmiljøloven Sjekk alltid med arbeidsgiver om det er tariffavtale på arbeidsplassen! Underskrevet første gang i 1907 Tillitsmenn, klubb- og gruppeformenn på verkstedene ble anerkjent som representanter og talsmenn for de organiserte arbeiderne.

Tariffavtalen Arbeidsmiljøloven Regulerer: Regulerer:

Einar Gerhardsen Veiarbeider Sekretær i Norsk Kommuneforbund i ett år Sekretær i Arbeiderpartiet i tre år Ordfører i Oslo 1940   Veiarbeider i Oslo kommune Sekretær i Norsk Kommuneforbund i ett år Sekretær i Arbeiderpartiet i tre år Ordfører i Oslo 1940

Hva kjennetegner Gerhardsenepoken? Sysselsetting og velstandsvekst …gjennom industrialisering og produksjon Statlig og privat samarbeid Sosiale reformer Bedre trygdeordninger Lengre ferie FINN UT Kortere arbeidstid FINN UT   Sysselsetting og velstandsvekst gjennom industrialisering og produksjon Blandingsøkonomi og planøkonomi. Statlig og privat samarbeid Sosiale reformer: bedre trygdeordninger lengre ferie kortere arbeidstid

Yte når vi kan, motta når vi trenger Barnehage, grunnskole, videregående skole, tannhelse….. Pensjon, sykehjem, tannhelse….. Jobbe og betale skatt I Norge er tjenester som barnehager, skoler, og sykehus offentlig finansiert med små eller ingen egenandeler. Velferdsstaten bygger på at vi Yter når vi kan, mottar når vi trenger det. Behovet for tjenester varierer med alderen. Det samme gjør evnen til å betale skatt. Innbyggerne i en moderne velferdsstat som Norge veksler dermed mellom å være forsørgere og forsørgede gjennom livets ulike faser. NB! Tannhelse er kun gratis for eldre når de er på sykehjem Velferdsstat er betegnelsen på en stat som, i tillegg til å sørge for sine borgeres sikkerhet, yter dem en rekke grunnleggende goder som for eksempel støtte til utdannelse, trygder ved sykdom eller fattigdom og pensjon. Hvor omfattende velferdsstaten er, varierer fra stat til stat men de fleste industrialiserte land kan sies å være velferdsstater i en eller annen form. (…) Velferdsstaten finansieres ved skatter og avgifter, da hovedsakelig over den generelle lønnsbeskatningen selv om det finnes skatter som er mer spesifikke som medlemsavgifter og arbeidsgiveravgift til folketrygden. (…) Antall velferdsgoder har historisk sett økt. Som et resultat av dette har også kostnadene knyttet til velferdsstaten økt betydelig. Det oppstår stadig utfordringer omkring velferdssystemet ettersom det er arbeidstakere som primært betaler for de ytelsene som for eksempel barn, eldre, arbeidsledige, uføre mottar. Wikipedia, 2012

Et kort historisk tilbakeblikk... 1850 Industrisamfunnet i Norge vokste fram. Vanlige folk som ikke eide egne gårder flyttet inn til byene for å arbeide ved fabrikkene 1899 LO blir stiftet Urettferdige arbeidsforhold og sosial nød gjorde at arbeiderne ville organisere seg Det startet med Markus Thrane i 1848 Thranitterbevegelsen hadde 30 000 i 1851 Grunnloven fra 1814 gav stemmerett kun til borgerskapet 1898 stemmerett for menn 1913 stemmerett for kvinner Frihet - Likhet - Brorskap (solidaritet) 1907 Første landsomfattende tariffavtale 1919 Åtte timers arbeidsdag og en ukes ferie med lønn 1935 Hovedavtalen. AP danner regjering 1938 Arbeidervernlov og arbeidsledighetstrygd 1940-1945 1945 -1973 En rekke sosiale reformer Lov om fagopplæring (ungdom), sjukelønn, div trygder, 4. ferieuke, pensjon ved 67 år… 1974 Lov om likestilling 1977 Ny og utvidet arbeidsmiljølov 1978 Sjukelønnsordning, full lønn under sjukdom 1981 Den 5. ferieuka skal innføres etappevis 1986 37,5 timers arbeidsuke. Dette ble oppnådd etter at 102 000 medlemmer ble tatt ut i lockout 1995 Bedring av kvinnelønn 1996 Avtalefestet pensjon ved 62 år, kom på plass etter en lengre streik 1998 Gjennomslag for lønnsmottakernes rett til etter- og videreutdanning 2000 Gjennomslag i forhandlingene med NHO for den 5. ferieuka 2001 Inkluderende arbeidsliv (IA) 2004 Kampen fortsetter...

What have the unions ever done for us? Dette er Jan Davidsen, som leder Fagforbundet i 2013. Bak bildet ligger filmen “What have the American unions ever done for us?” (den kommer frem når du klikker på bildet under fremvisningen). Den varer I ca 3 minutter og belyser på en morsom og tydelig måte hva fagbevegelsen har gjort for samfunnet/ hvorfor man bør fagorganisere seg. NB! Filmen er på engelsk og er IKKE tekstet!

Fagforbundets innflytelse 330 000 medlemmer Høringsinstans Politiske kontakter Inkludert faglig politisk samarbeid Media Streik og aksjoner Fagforbundet/LO er en viktig aktør også på andre samfunnsområder som utdanning, helse, likestilling, internasjonale spørsmål, næringspolitikk osv. Det arbeider for politiske saker som angår deg... Politisk samarbeid: LO på din side - du bestemmer Samarbeidskomiteen LO og Arbeiderpartiet "Inte for partiets skuld, utan for medlemmarnas skuld" Claes Goran Enman, leder org.avd LO Sverige Høringsinstans= vi blir spurt om vår mening og våre erfaringer når det skal tas viktige politiske avgjørelser i samfunnet.

Uten fagorganisering risikerer vanlige folk : Dårligere arbeidsvilkår Usikre arbeidsplasser Lommeboka bestemmer Om barna får det beste Om ungdom får skikkelig utdanning Om eldre får anstendig pleie og omsorg Det konkurreres i prisen på vår arbeidskraft (ikke tariff), dvs. timelønn, arbeidstid, ubekvemstillegg, permisjonsrettigheter, pensjon, arbeidsmiljø som tempo osv. Vil vi tilbake til et samfunn der lommeboka bestemmer? Hvis man privatiserer skoler, sykehus og barnehager, vil lommeboka bestemme hvem som får de beste (dyreste) plassene.

SOSIAL DUMPING – lik jobb, ulik lønn? Trekk parallellen til historien tidligere i kurset, om de unge arbeiderne som underbød hverandre for å få jobb (lysark X) Spør gjerne om noen vet hvilket flagg som er vist på bildet til høyre (Polen) 270,- 72,-

Dette er ikke Runar i dag - men kanskje om 20 år! Utslitt før 50 er dessverre en dekkende beskrivelse av denne yrkesgruppa. Anbudspolitikken forsterker presset... Et eksempel fra Lillehammer: En bussjåfør fra LITRA (Lillehammer Trafikkselskap) hadde 5 arbeidsgivere på 5 år, pga anbud og konkurser.... Slike tilfeller rammer de med minst utdanning og er sosial dumping!

ER DET DETTE SAMFUNNET VI ØNSKER?