Temaområde - Kropp - Kultur - Samfunn IDRETT OG VITENSKAP Hva vil det si at man kan studere idrett på høyskole-/universitetsnivå? Idrett Vitenskap, forskning Kultur- og samfunnsvitenskapelig perspektiv T.Moser - HVE/LU - mars 2007 Årsenhet kroppsøving idrett (60 sp)

IDRETT OG VITENSKAP IDRETT (norrønt opprinnelse) id = virksomhet, aktivitet drott = kraft, utholdenhet VITENSKAP = fag og framgangsmåte (forskning) Stiller visse krav til måten en beskriver, forklarer og predikerer (deler av) virkeligheten (fag) T.Moser - HVE/LU - mars 2007

HVA ER IDRETT? Idrett gjelder kropp og bevegelse ”Idrett har med kroppsutfoldelse å gjøre” (St.meld.nr. 41 (1991-92) Om idretten – Folkebevegelse og folkeforlystelse) Kroppsutfoldelse som ikke (eller: i mindre grad) er knyttet til arbeid Idrett sies å ha egenverdi (verdi i seg selv) og nytteverdi (verdi som ligger utenfor selve aktiviteten/utøvelsen) T.Moser - HVE/LU - mars 2007

EKSEMPLER PÅ IDRETT Konkurranseidrett Mosjon Helseidrett; tilpasset fysisk aktivitet Barneidrett Uorganisert (spontan, fri) lek Kroppsøving Underholdningsidrett (profesjonell idrett) Friluftsliv T.Moser - HVE/LU - mars 2007

KROPPSØVING ”Pedagogisk bruk og påvirkning av kropp og bevegelse” Oppdragelse i gjennom og til bevegelse T.Moser - HVE/LU - mars 2007

INNHOLD I KROPPSØVING (Eksempler for inndelinger) Forme, leke, yte (Schmitz, 1970) Øvelse, dans, lek/spill, kamp (Mester, 1969) Idretter (lag-/individualidretter; ute/inne; mv.) Erfaringsformer (sosialerfaring, kroppserfaring, bevegelseserfaring) Handlingskompetanse (ferdigheter og fysiske ressurser; kunnskap; holdninger og verdier) T.Moser - HVE/LU - mars 2007

INNHOLD - KROPPSØVING Lieselotte Diem: KROPPSDANNELSE BEVEGELSESDANNELSE PRESTASJONSØKNING BEVEGELSESFORMING Karl Gaulhofer: KOMPENSASJON FORMING PRESTASJON KUNSTFERDIGHET Hans Groll: ”ØVINGSOMRÅDER” INDIVIDUALDANNENDE ØVOMR. Supplerende øvelser (ressurs) Formende øvelser (koordinasjon) Prestasjon og kunststykker SOSIALDANNENDE ØVOMR. Spill og lek Dans Friluftsliv T.Moser - HVE/LU - mars 2007

Å STUDERE IDRETT … vil si å jobbe med idrett også på et annet plan en kun praktisk utøvelse vil si å tilegne seg kompetanse (= kunnskap og ferdigheter) som er basert på vitenskap (og erfaring) forskningsbasert undervisning T.Moser - HVE/LU - mars 2007

HVA ER VITENSKAP? Brukes både for å betegne et fag, for eksempel idrettsvitenskap eller treningsvitenskap, idrettssosiologi, … en prosess, forskning som kunnskapsproduksjon (for eksempel kvantitativ og kvalitativ forskning) selve kunnskap, foreliggende forskningsbasert viten om idrett T.Moser - HVE/LU - mars 2007

HVA BETYR FORSKNINGSBASERT? Forskningens hensikt er å beskrive, forklare og/eller forutsi (deler av) virkeligheten. Det stilles vanligvis krav til en viss ”generaliserbarhet”, gyldigheten for utsagnet gjelder ut over en enkelt, konkret situasjon. Kunnskapsproduksjonen må oppfylle metodiske krav som gjelder til et visst tidspunkt og for et visst fag (!) Påstander må være etterprøvbar Kunnskapen er teoribasert (relateres til foreliggende vitenskapelig kunnskap) T.Moser - HVE/LU - mars 2007

VITENSKAPELIGE PERSPEKTIVER PÅ KROPP OG BEVEGELSE Sosiologi Psykologi Økonomi Treningsvitenskap Anatomi Fysiologi Biomekanikk Medisin Helselære Biokjemi KROPP MENNESKET BEVEGELSE SAMFUNNSVITENSKAP idrett arbeid mosjon NATURVITENSKAP kunst sport Pedagogikk Antropologi Filosofi Didaktikk Historie utseende opplevelse HUMANIORA T.Moser - HVE/LU - mars 2007

”FORMER” FOR VITENSKAP (Utvalgte eksempler med betydning for idrett) NATURVITENSKAP Anatomi Fysiologi Mekanikk (fysikk) SAMFUNNS-VITENSKAP Psykologi Sosiologi HUMANIORA Filosofi Historie Pedagogikk og didaktikk Skaper maksimalstyrke mer hurtighet/spenst? Hvordan utvikle mest/best mulig maksimalstyrke i beinstrekkerne? (øvelser, metoder,…) Hvordan skaper best mulig motivasjon for styrketrening? Hvorfor er helsestudioer så populære? Hvilken betydning har en sterk kropp (utseende) i dagens samfunn? Hvordan har styrketrening endret seg i tiden? Hvorfor og hvordan underviser man i kroppsøving? T.Moser - HVE/LU - mars 2007

KUNNSKAP – KNOWLEDGE Er mål og innhold i forskning og vitenskap Temaområde - Kropp - Kultur - Samfunn KUNNSKAP – KNOWLEDGE Er mål og innhold i forskning og vitenskap Anything that is known. Three major classes of knowledge: (1) declarative knowledge (knowing that), (2) procedural knowledge (knowing how), and (3) acquaintanceship knowledge (knowing people, places, and things). (A Dictionary of Psychology) Kunnskap eller viten (kan forstås synonymt) står for Helheten av evner og ferdigheter (kompetanser), holdninger, opplevelser, viten (forstått som faktakunnskap) Skapes i konkrete situasjoner Det finnes ulike vitensformer, to eksempler: Viten om og viten hvordan (deklarativ/prosedural) Taus/implisitt viten – eksplisitt viten T.Moser - HVE/LU - mars 2007 Årsenhet kroppsøving idrett (60 sp)

TEORI Teori er en form for referanseramme som styrer vår persepsjon, tenking og handling Teori er både forskningens mål og middel (forutsetning) Forskerne har både en eksplisitt (=uttalte; kommuniserbare) og en implisitt (taus; ikke kommunisert/Kommuniserbart) teoretisk referanseramme Referanserammen (teorien) påvirker valg av problemstillingen, definisjon av spørsmåls- eller problemstilling og metodiske valg. T.Moser - HVE/LU - mars 2007

EMPIRISK FORSKNING Empeiria (gresk) = erfaring; kunnskap som bygger på erfaring Empirisk forskning bygger på erfaringsbasert kunnskap Nåtidig empirisk forskning = empirisk forskning Fortidens empirisk forskning = historisk forskning (Kleven, 2002, s. 15) T.Moser - HVE/LU - mars 2007

FORSKNING ER MYE OG MANGT Grunnforskning og anvendt forskning Grunnforskning: utvikle grunnleggende kunnskap og nye teorier Anvendt forskning: utvikle kunnskap som kan belyse eller bidra til å løse praktiske problemer Nomotetisk og ideografisk forskning Nomotetisk forskning Strever etter generell gyldighet (f.eks. naturvitenskap) Ideografisk forskning har interesse i enkelthendelser (f.eks. historieforskning) T.Moser - HVE/LU - mars 2007

KVALITATIVE OG KVANTITATIVE FORSKNINGSMETODER Kvantitative metoder ”objektivisere” prosesser; ”et numerisk relativ avbilder et empirisk relativ” he, he, he … Tall og tallmessige forhold som primære uttrykksform Distanse mellom forsker og ”forskningsobjekt” Komplekse og arbeidskrevende utvikling av instrumenter for datainnsamling ”Enklere” dataanalyse Kvalitative metoder ”subjektivisere” prosessen Nærhet, kanskje tom. fellesskap, mellom forsker og forskningsobjekt Forskeren blir til instrument i datainnsamling ”Enklere” datainnsamling Kompleks og arbeidskrevende analyser T.Moser - HVE/LU - mars 2007

FORSKNING OG HVERDAGSERFARING Forskning og hverdagserfaring (allmennmenneskelig tankegang; common sense) oppfattes ofte som svært forekjellige. Problemer knyttet til hverdagserfaring: Overgeneralisering Selektiv observasjon Forhastede konklusjoner Kjendisfaktor (definisjonsmakt) Men, gjelder dette kun hverdagserfaringer? T.Moser - HVE/LU - mars 2007