Det store spørsmålet: HVA ER ALT BYGD OPP AV?

Demokrit 400 år f. Kr atomos - gresk for udelelig - Demokrit tilla atomet egenskaper som størrelse, form og bevegelse. "Atomene ligger ikke tett inntil hverandre", sa Demokrit. "Det er tomrom mellom atomene, slik at de kan bevege seg. I et fast stoff ligger atomene tettere sammen enn i en væske eller i en gass" - De fleste naturfilosofene gikk imot Demokrits atomlære og det gikk nesten 2000 år før vitenskapsmenn tok opp tanken at stoffene og naturen er bygd opp av atomer.

Aristoteles 384 - 322 f.Kr Men Aristoteles 's teori om at alt var bygd opp av jord, ild, luft, vann og eteren, var dominerende i hele oldtiden og i ca. 2000 år. Aksepterte ikke at det kunne finnes tomrom, verdensrommet var altså fylt av 5.element kalt eteren

Robert Boyle (1627-1691) Den engelske fysikere og kjemiker Boyle mente at noen stoffer ikke kunne deles opp i enklere deler og han kalte disse stoffene for grunnstoffer. Han formulerte en atomlære som var ganske lik Demokrits atomlære.

John Dalton ( 1800) I 1807 offentliggjorde den engelske skolelæreren John Dalton sin atomteori. Han mente at atomene var de minste delene i et grunnstoff. Hvert grunnstoff bestod av atomer som var helt like, med samme masse og egenskaper. Det var like mange atomer som det var grunnstoffer. Når grunnstoffene reagerte med hverandre og dannet kjemiske forbindelser, var det grunnstoffenes atomer som forbandt seg med hverandre.

J.J. Thomson Elektronet ble oppdaget av den engelske fysikeren Thomson i 1897. Elektronet var således den første elementærpartikkelen som ble oppdaget. Man hadde altså oppdaget at atomet slett ikke var udelelig. Protonet ble oppdaget omtrent samtidig, 1900

Rosiner i en bolle Thomson tenkte seg atomene som massive kuler med positiv ladning, og visste at disse hadde langt større masse en elektronene. I denne kula måtte det være negativ ladning siden atomene skulle være nøytrale. Han tenkte seg at elektronene var fordelt i kula, omtrent som rosinene i en bolle.

Ernest Rutherford, 1911 Ernest Rutherford utført i 1911 en serie eksperimenter. Av disse trakk han den slutning at atomets masse og dets positive ladning måtte være samlet i sentrum av atomet, i atomets kjerne. Kjernen måtte dessuten ha svært liten utstrekning. Dersom atomkjernen ble forstørret opp til en diameter lik 1 cm., ville atomets diameter bli opp mot 1000 m.

Rutherford

Niels Bohr, 1913 Niels Bohr forestilte seg at elektronene gikk i baner rundt kjernen, likesom planetene går i baner rundt sola. Elektronet kan bare ha helt bestemte energier, svarende til helt bestemte eletronbaner med helt bestemte avstander til atomkjernen. Når atomet er i sin mest naturlige tilstand, grunntilstanden, er elektronet i den banen hvor det har lavest energi. Dersom atomet blir tilført energi ved stråling, oppvarming eller elektrisk utladning, vil elektronet kunne ta opp energi og hoppe over i et høyere energinivå. Vi sier at atomet eller elektronet er eksitert. Etter kort tid vil elektronet hoppe tilbake og sende ut energien det mottok som synlig lys eller elektromagnetisk stråling.

Nøytronet, kvarker Nøytronet ble oppdaget av den engelske vitenskapsmannen Chadwick i 1932 Nyere forskning har vist at kjernepartikler er bygd opp av kvarker med ladning som er 1/3 eller 2/3 av elementærladningen.

Albert Einstein Albert Einsteins spesielle relativitetsteori, viser at masse er et mål for energi, E = mc2 (c er lyshastigheten 3*108 m/s) Eks. Når en heliumkjerne blir dannet av sine elementærpartikler, blir det frigjort energi. Helium inneholder to protoner, to nøytroner og to elektroner, summen av massene blir da 2*1,0073u + 2*1,0087u + 2*0,0005u = 4,0330u, Mens nøyaktige bestemmelser viser at heliumatomets masse er 4,0026u.