Om å forstå ungdom i teoretisk og empirisk Undervisningsopplegg for LUT Høgskolen i Vestfold

Plan for undervisningsdager på LUT 1, oktober 2008 Mål: Innføre i sentrale begreper og tenkemåter fra boka Ungdomskunnskap. Vise hvordan en gjennom intervju kan få et nærere forhold til ungdoms livsverden. Få den første egenerfaringen i det å intervjue. Sette denne erfaringen i sammenheng med teoretisk viten om forskningsintervjuer.

Sentrale begreper Økologisk overgang (Bronfenbrenner) Refleksivitet (Giddens) Symbolsk kreativitet (Willis) Kulturell kapital (Bourdieu)

Økologisk overgang Fra en institusjonskultur til en annen Fra en jevnalderkultur til en annen Fra en gitt måte å kommunisere med voksne på, til en annen Fra et ”ungdomskulturelt” symbolspråk til et annet Fra å være kjent og fortrolig med et medium til å nærme seg et nytt og ukjent

Refleksivitetens forutsetninger Å tørre å være åpen om hva en tenker og hva en føler Å ha kapasitet til å se seg selv utenfra og forstå og sette ord på egne handlinger Å ha tilgang på forskjellige miljøer for å bli bedre til å se hva som egner seg til å si hvor

Symbolsk kreativitet I slekt med barnets lek og improvisasjon Forutsetter tilgang på miljøer med en viss stabilitet Fremmes gjennom felles kjennskap til og meningsskaping i forhold til populærkulturen Kanaliseres gjennom det Willis kaller ”body”, ”language” og ”drama”

Kulturell kapital Brukes av noen Bourdieu-inspirerte ungdomsforskere i varianten ”subkulturell kapital” Brukes mest fruktbart i forhold til et nærmere definert ”felt” hvor ungdom kjemper om innflytelse og posisjoner Bør i ungdomssammenheng både ses i forhold til voksenformidlet kultur og i forhold til unges aktive forhold til populærkultur

Overgangserfaringer (basert på lærerstudenters samtale med ungdomsskoleelever) Faglige overgangserfaringer Sosiale overgangserfaringer Kulturelle overgangserfaringer

Faglig overgang Var han fin å ha da? Ja, jeg var veldig fornøyd, for jeg var veldig misfornøyd med lærerne vi hadde på barneskolen, fordi jeg veit ikke, de likte ikke barn da. (Hehe). Men det var liksom lett å få kontakt med alle lærerne som gikk her da. Så det var veldig greit. NN syns jeg er den beste læreren på den skolen her, eller en av de. Er’n retterdig eller er’n....? Ja det er’n! Han er veldig rettferdig og han…., vi har jo hatt flere lærere som er sånn…. kjønnsdiskriminering og sånn på barneskolen da. Og det er skikkelig kjedelig. Men NN han prøver hvertfall å gjøre alt veldig rettferdig. Også underviser han…, han er jo litt rar. (latter), det veit du jo sjøl. Det er veldig morsomt da. For når han skal lære oss noe, så gjør han veldig mye ut av det. Det er litt gøy.

Karakterenes betydning Når du begynte i åttende klasse så fikk du jo karakterer til jul, også får du jo orden og oppførsel og sånn. Var det rart å se det på karakterboka det? Ehm, nei.. Jeg skjønte jo aldri de karakterene før i slutten av niende klasse, så da skjønte jeg atte i åttende klasse så var jeg nederst på den derre greia der. (latter) Så det var jo da det gikk opp for meg da. Men da dreit jeg jo i det, for da var det jo ett år sida. Men, det vakke så veldig bra da. Litt rart å få liksom en karakter for hvordan du oppfører deg eller, ja hva er det da, jo orden og sånn. For atte har du dårlig orden så virker du så rotete, ikke sant. Det er jo kanskje ikke noe vi bryr oss så veldig mye om.

Sosiale overganger Du visste jo hvem du kom i klasse med, men forandra du vennegjeng etter at du begynte på ungdomsskolen? Blei det noen endringer i det, eller holdt du sammen med de samme gamle? Det var jo på barneskolen så hadde vi jo sånn derre gjenger, ikke sant. Det var liksom A, B, C og meg og to til, de begynte jo på en annen skole. Vi hadde jo gjenger på barneskolen, men i sjuende klasse så løsna det på en måte litt opp. Også begynte vi på ungdomsskolen, og det var fortsatt de samme vennene, eller, vi var jo på en måte den klassen som på en måte var venner med alle da, eller uten om Æ, Ø og Å fordi de var rare, de tror jo på hekser og ulvefan og herregud, men altså alle oss andre da, vi har alltid vært sånn, alltid vært en sånn ganske stor sammensveisa gjeng. Du kan for eksempel sitte med den ene gjengen og så gå bort til den andre gjengen der liksom. Alle er venner med alle.

Kulturelle overganger Så du endra ikke no’ musikksmak eller no’? Jo det gjorde jeg. Eller jeg, det var vel mest sånn begynnelsen av niende og sånn. På barneskolen så var det jo liksom hu dronningbia i klassen eller no’ sånn, da skulle alle vært som hu, og var du ikke som hu, da var du teit. Sånn var det veeldig på skolen våres. Det var helt sykt. Også var det sånn at du skulle høre på, alle skulle høre på den samme musikken, alle skulle gå med de samme klærna og sånn, sånn er det veldig på den skolen. men, ehm, jo, når vi bynte på ungdomsskolen, så byner man å bli litt mer seg sjøl, det er jo kanskje enda mer sånn på videregående, men musikksmak blir jo endra, alle får sin egen musikksmak, hvertfall det jeg har merka på andre.

Forskyvinger Hvordan var det å plutselig å måtte begynne å samarbeide med nye folk? Som du kjente litt, men du hadde jo aldri jobba med dem før? Ææ, det var jo litt rart. De var så sjenerte. Det er jo sånn at vi fra A-skolen, vi har jo alltid vært sånn…., vi kan prate om alt med hvem som helst på en måte, og jeg er jo ikke akkurat så veldig sjenert sjøl, det veit jeg jo, det er jo sånn: tar du initiativ, så sitter de der og kikker sånn rart på deg. Sånn en liten stund, til de skjønner at det ække farlig sånn, det er hvertfall de andre som er litt redde, hvertfall de Torp-guttane. De kom seg ut av skapet på en måte da, i tiende klasse da. Da begynte de å, jeg veit ikke jeg…, bedre humor. De er så rare. (Latter).