Mediekonvergens Mattias Øhra

Mediekonvergens Mediene smelter sammen.

Ulike informasjonsmåter

DE HISTORISKE MEDIEREVOLUSJONER   Historisk tid Hellas 750 f.Kr 1450 e.Kr Ca. 1900 til i dag     Mediekonvergens 1993 Bilder / symboler risset inn i stein (steintavler). Senere utvikles papyrus og pergament. Gutenberg oppfinner trykkepressen (ca 1450).   Det trykte ord visker ut grensene mellom skriftlærde og etter hvert allmuen. Man tar steget fra en muntlig, til en skriftlig tradisjonsoverlevering. Den elektroniske medierevolusjonen setter fart med oppfinnelsen av telegrafen. Etter hvert følger levende bilder og digitale elektroniske medier som vi har i dag.   Billedmediet styrker seg i forhold til skriftmediet. Skriftspråkets æra er ennå ikke over, men mange spår dens død. Atskillelse av skrift og bilde. Fra piktogrammer / mytogrammer til fonetisk alfabet (Fønikerne / Grekerne).   Den antikke skriftkulturen medfører en enorm utvidelse av den kollektive hukommelsen, dvs den sosialt tilgjengelige viten. Materialiserer den individuelle hukommelse.

Fra dialogen Faidros (Platon) Fra dialogen Faidros (Platon). Platon lar Sokrates beklage seg over ungdommen som ikke lenger tilegner seg kunnskap muntlig, men fusker gjennom å lese tekster. ”For denne oppfinnelse (skriften) vil skape glemsel i lærlingenes sjel ved at minnet forsømmes. Av tillit til skriften vil de hente sitt minne utenfra, fra fremmede tegn, ikke innenfra, fra dem selv. Så ikke et minnets, men et påminnelsens middel har du oppfunnet. Og du bibringer lærlingene ikke visdommens sannhet, men dens skinn. Mangt vil de høre - uten undervisning, så mangt vil de tro seg mene skjønt de er menings-løse, for det meste. Og ubehagelig blir deres omgang, da de ikke er blitt vise, men skinnvise”.

Det tradisjonelle samfunnet fram til den industrielle revolusjon, 1700 tallet Kommunikasjonen var forankret i lokalsamfunnets fellesskap. Kommunikasjonen hadde basis i dagliglivets hendelser. Budskapet og symbolbruken var nært knyttet til den virkeligheten de fleste kjente gjennom egen erfaring. Kommunikasjonen foregikk vesentlig mellom mennesker ansikt til ansikt. Spredning av informasjon var vanskelig fordi det ikke fantes formidlingsformer uavhengig av menneskelige budbringere.

Det tradisjonelle samfunnet fram til den industrielle revolusjon, 1700 tallet Kommunikasjonsbudskapet var tidsbundet. Lagret gjennom muntlig hukommelse Mottakeren måtte være til stede når kommunikasjonen fant sted. Skrivekunsten og etter hvert boktrykkerkunsten muliggjorde mer og mer mangfoldiggjøring og overlevering i skriftlig form. Det var likevel gjennom den industrielle revolusjon at den store medierevolusjonen ble noe som allmuen tok del i.

Fra industrisamfunn til informasjonssamfunn Fra det moderne til det postmoderne I industrisamfunnet var arbeidsprosessen oppdelt og arbeidet var automatisert. Utdanningssektoren understøttet dette gjennom at kompetansekravene var oppdelt. Man skulle ha paratviten og være punktlige og disiplinerte og kun noen få skulle være kreative (Qvortrup 03). Kapital var bedriftenes viktigste innsatsfaktor. Informasjonssamfunnet krever evne til improvisasjon, problemløsning og kreativitet. Kunnskap er blitt organisasjonenes viktigste kapital.

Fra industrisamfunn til informasjonssamfunn Fra det moderne til det postmoderne Informasjons- og kommunikasjonsteknologien gjør oss kommunikative med hele verden Globalisering Økonomisk (eks debatt attac, boken ”NO LOGO” - nike, addidas osv) Kulturelt Politisk/religiøst (11 september ???). De ”store fortellingene” mister sin legitimitet f.eks Vitenskap Opplysning Store universalistiske psykologiske og samf.vit. teorier Religion

Det hyperkomplekse samfunn? Mennesket utsettes gjennom informasjonssamfunnet for en global kompleksitetsbelastning (Qvortrup). IKT øker radikalt vår kommunikative horisont IKT forøker vår kommunikative rekkevidde og dermed antallet mennesker som vi er ”i samfunn” med SAMFUNN: finne noe sammen

Moderne mediehistorie Boktrykkerkunsten effektiviseres Aviser, ukemagasiner og tidsskrifter øker kolossalt. Telegrafen oppfinnes på slutten av 1800-tallet Elektroniske medier kommer for fult. Biblioteker og databaser effektiviseres. Fotografiet Radio, Film, TV, Video Satellitt muliggjør kommunikasjon i sanntid Internett Virtual Reality De enkelte mediene blir en integrert del av de fleste menneskers hverdag. Mediekonvergens

Kilde: M.Castells i Le Monde diplomatique august 2006 I dag Ca en milliard internettbrukere på planeten Ca. to milliarder mobiltelefonlinjer To tredjedeler av planetens befolkning kan kommunisere med hverandre 38 millioner blogger. Ny blogg hvert sekund – ca. 30 mil. i året Kilde: M.Castells i Le Monde diplomatique august 2006

Konvergens konvergens (av lat. convergere, helle, lute), sammenfall, sammenløping (dvs. det at noe faller el. løper sammen); tilnærming; overensstemmelse. — konvergere, løpe sammen; nærme seg hverandre. Mots. divergere.

Mediekonvergens Mediekonvergens er knyttet til dette at medier smelter sammen til et punkt gjennom digital teknologi. Internett er drivkraften mot et slikt felles punkt.

Konvergens Flere medier blir til et nytt medium. Uten internetts samlende karakter får vi ingen total sammensmeltning Kun via internett kan mediene smelte sammen til multimedier. Mediekonvergens er utrykk for en utnyttelse av at mediene digitaliseres.

Multimedia / nye medier: ”Digitale datastrømmer som kombineres, redigeres, blandes og sammenknyttes på en relevant måte til en samlet, som regel toveis og interaktiv strøm av multimedia, som til sammen utgjør mer en summen av de enkelte bestanddeler. World Wide Web er den dominerende plattform for nye medier” (Pedersen i Rasmussen 2000:8)

5 former for konvergens: (Pedersen i Rasmussen 2000:8) Medie konvergens Sammensmeltning av ulike medier gjennom digitalisering Konvergens av data Nyheter, innformasjon, underholdning m.m. produseres i generell form og i mange medietyper (tekst, foto, audio, video) til databaser. Herfra publiseres de til flere medier. Eks boklubber. Konvergens av distribusjonssystemer Fysisk distribusjon av aviser, bøker, radio, TV, video og musikk CD avløses av felles digitale distribusjonssystemer via tele, kabel og internett.

5 former for konvergens: (Pedersen i Rasmussen 2000:8) Konvergens av bransjer og virksomheter Fusjoner og allianser av televirksomheter, forlag, informasjonsvirksomheter, aviser, TV selskaper, software og dataleverandører Teknologisk konvergens Radio, analogt TV, (mobiltelefon?) og datamaskinen vil konvergere til ett apparat i hjemmene , på kontoret og i det offentlige rom.

Journalistikk på nettet Med Internett entrer journalistikken en ny fase. Nyheter dukker opp i medier som slett ikke produserer nyheter og som vi ikke tenker på som journalistiske medier. De dukker opp på spesialiserte presentasjonsmedier som lysaviser, på buss og tog, pr. e-post, på mobiltelefonen og tv-skjermer alle steder der folk samles. Utallige nettsteder som trenger innhold fyller på med nyheter Folk kan ikke få nok nyheter Ulike organisasjoner dukker opp som utgivere av nyheter: medisinske firmaer, partier osv. samt portaler og søkemotorer.

Journalistikk på nettet Møtet mellom Internett og nyhetene tvinger fram sentrale spørsmål: Er Internett nyhetsjournalistikkens fremtid, eller vil journalistikken dø ut med Internett? Er gjør-det-selv-samfunnet med søkemotorer, elektroniske indekser, filtreringsprogrammer og direkte offentlig informasjonsformidling på nettet, i ferd med å gjøre hver og en av oss til journalist? (Rasmussen 02).

Journalistikk på nettet Journalistikken vil nok ikke dø ut med internett. Internett vil i stor grad påvirke og videreutvikle journalistikken. Vi ser fremveksten av nye strukturelle endringer: journalistisk teknologisk etisk økonomisk

Journalistikk på nettet Terje Rasmussens teser (Rasmussen 2002): Teknologier som tas i bruk i journalistikk og nyhetsformidling, tar direkte del i endringen av denne nyhetsformidlingens karakter. Nettet vil endre mediefolks og publikums oppfatning av hva nyheter og journalistikk er, og også slik bidra til forandringer.

Kategorier av nettmedier: Nettaviser som springer ut av avisorganisasjoner Rene nettmedier Temainnrettede nettmedier Nettmagasiner Portaler og søkemotorer Nettmedier som springer ut av TV- og radioselskaper Andre nettmedier

Kategorier av nettmedier: Nettaviser som springer ut av avisorganisasjoner Brønnøysund avis først ute i Norge tidlig i 1995. Dagbladet 8 mars 1995 ,VG to mnd senere Rene nettmedier Nettaviser uten forløper på papir eller kringkasting. I Norge har vi Nettavisen (1 nov. 1996). Temainnrettede nettmedier Temastoff som mat, økonomi, golf, helse osv. Sentralt er informasjonens relevans for publikum som er ute etter bestemte former for informasjon. Eks: http://www.mat.no/ http://www.psykiskhelse.no/ http://www.helsenett.no/ http://digi.no http://www.dinside.no/

Kategorier av nettmedier: Nettmagasiner Mer uforutsigbare og innovative enn allmenne og temainnrettede nettaviser Journalistisk innovative eks: http://hotwired.wired.com/ http://www.ctheory.net/ http://www.Crikey.com.au

Kategorier av nettmedier: Portaler og søkemotorer Et websted som skal tiltrekke seg brukere og annonsører ved å fremstå som et fast punkt i informasjonsflommen. Eks: http://www.google.no http://www.startsiden.no/ http://www.sol.no/ http://www.start.no/ http://pub.tv2.no/nettavisen/spray/

Kategorier av nettmedier: Nettmedier som springer ut av TV- og radioselskaper Eks: http://www.nrk.no http://www.bbc.co.uk/ http://pub.tv2.no/TV2/ http://www.p4.no/ http://www.kanal24.no/ http://www.tvnorge.no/ http://www.tv3.no/

Kilder: Rasmussen. Terje 2002: Nettmedier – journalistikk og medier på Internett. Fagbokforlaget Rasmussen. Terje 2002 :Prosjektet: Internett i endring) Rasmussen Sten. K. 2000: Mediekonvergens. Mediernes sammensmeltning – konsekvenser for journalisters roller og kvalifikationer. CFJE Rapport nr.3. September 2000 – 2 opplag