Elektronegativitet. Kjemiske reaksjoner og bindinger

Viktige hovedgrupper: 18. hovedgruppe (edelgassene) Alle er gasser: Helium, neon, argon, krypton, xenon (radon) Har fullt ytterskall, og reagerer nesten ikke med andre stoffer http://www.chem4kids.com/files/elem_inertgas.html

Viktige hovedgrupper: 17. hovedgruppe (Halogenene) Halogenene er: Fluor, klor, brom, jod, astat Felles for disse er at de mangler ett elektron på å få fullt ytterskall De vil lett ta opp et elektron fra andre stoffer, og er sterkt reaktive. Men reaktiviteten avtar nedover i hovedgruppen

Viktige hovedgrupper: 1. hovedgruppe (alkalimetallene) Alkalimetallene er: Litium, natrium, kalium (eng. ”potassium”), rubidium, cesium og francium Felles for disse er at de har ett enslig elektron i ytterste skall De vil lett avgi det ytterste elektronet, og er svært reaktive Reaktiviteten øker nedover i hovedgruppen! http://youtube.com/

Viktige hovedgrupper: 2. hovedgruppe (jordalkalimetallene) Beryllium, magnesium, kalsium, strontium, barium Felles for alle at de har to elektroner i det ytterste skallet De ytterste to elektronene avgis nokså lett Er reaktive stoffer (men mindre enn alkalimetallene) Reaktiviteten øker nedover i hovedgruppen

Elektronoverføring mellom atomer Kjemisk reaksjon mellom to grunnstoffer skjer ved at et eller flere elektroner overføres helt eller delvis mellom atomene Grunnstoffene lengst til venstre i det periodiske system har en sterk tendens til å gi fra seg elektroner. Og tendensen blir sterkere jo lenger ned i tabellen vi kommer Grunnstoffene lengst til høyre i systemet har en sterk tendens til å ta opp elektroner. Men tendensen avtar nedover i gruppene

Elektronegativitet Grunnstoffets elektronegativitet er et uttrykk for hvor sterk tendens atomet har til å trekke til seg elektroner. Den er høyest for fluor, med verdi ca 4 Den er lavest for Cesium, med verdi ca 0,7 Svært komprimert skala. En forskjell på 2 i elektronegativitet er en STOR forskjell!! Oksygen er sterkt elektronegativt (ca 3,5) Hydrogen (ca 2,1) og karbon (ca 2,5) er ”midt på treet”

Fullstendig elektronoverføring - ionisk binding Hvis elektronene overføres fullstendig i en kjemisk reaksjon vil: Atomet som avgir elektronet bli positiv ladet Atomet som tar opp elektronet bli negativt ladet De ladde atomene kalles ioner. De positive og negative ionene vil holdes sammen fordi motsatte ladninger tiltrekker hverandre Resultatet kalles ionisk binding (Eks natrium og klor. Ren ionisk binding er relativt sjelden) Ioniske forbindelser er alltid faste stoffer fordi tiltrekningskreftene mellom ionene er sterke. F eks kjøkkensalt, NaCl

Delvis elektronoverføring - kovalent binding I de fleste kjemiske reaksjoner vil elektronene ikke overføres fullstendig i en reaksjon, men ”deles” mellom to atomer I en binding mellom to like atomer, deles elektronene helt likt. F eks H2, N2, O2. Kalles elektronparbinding (kovalent binding) I en binding mellom to ulike atomer, vil elektronene trekkes mer til atomet med høyest elektronegativitet. F eks H2O, CO2. Kalles polar kovalent binding Når to eller flere atomer bindes sammen med kovalent binding, får vi et molekyl

Bindinger i molekyler, og bindinger mellom molekyler Atomene i ett molekyl holdes sammen av kovalente bindinger, som er svært sterke Mellom molekylene virker det ikke kovalente bindinger - MEN det virker andre, svakere former for binding Så stoffer bygd opp av molekyler kan være Gasser (svært svake bindinger mellom molekylene. F eks H2, O2, metangass – CH4) Væsker (f eks vann, etanol – C2H5OH) Faste stoffer (relativt sterke bindinger mellom molekylene. F eks druesukker - C6H12O6)

Bindinger mellom molekyler: Dipol-dipolbindinger og hydrogenbindinger Hvis molekylene i et stoff har plusspol og minuspol, kan vi få dipol-dipolbindinger. F eks HCl, H2O Spesielt for atomene H, O og F: Hydrogenbindinger. Litt forenklet er dette svært sterke dipolbindinger fra H til O eller F som kan grense opp mot svak kovalent. F eks HF, H2O, metanol, alle alkoholer PS Hydrogenbindinger opptrer også noe svakere i molekyler med N. F eks i ammoniakk, NH3

Bindinger mellom (upolare) molekyler: van der Waalske krefter Elektronene i et molekyl farer alltid rundt. Så selv om atomene i et molekyl har nokså lik elektronegativitet (slik at molekylet i utgangspunktet er upolart), kan elektronene i et gitt øyeblikk være ujevnt fordelt. Dette gjør at det vil være svake elektriske bindinger mellom molekylene Gjelder f eks H2, N2, O2, metan (CH4) og generelt alle hydrokarboner