Professor Thomas Nordahl Hamar 30.03.09 Atferdsproblemer Professor Thomas Nordahl Hamar 30.03.09

Ulike betegnelser og diagnoser Atferdsvansker Sosiale og emosjonelle vansker Psykososiale vansker Tilpasningsvansker Utagerende/innagerende elever Oppositional Defiant Disorder (ODD) ADHD Aspergers syndrom Tourettes syndrom Conduct Disorder (CD) Anti-sosiale elever/alvorlige atferdsvansker

Presentasjon av noen forskningsresultater En undersøkelse gjennomført ved årsskifte 2006/2007 blant 9 430 elever fra 5. til 10. klassetrinn i 104 skoler fordelt over hele Norge Informanter elever og deres kontaktlærere Kartlagt en rekke områder i skolen ved hjelp av spørreskjema. Mange spørsmål om hvert område eller begrep.

Kjønn og vanskegrupper Gutter Jenter Hørselsvansker 48 % 52 % Synsvansker ADHD 73 % 27 % Atferdsproblem (ikke diagnose) 78 % 22 % Dysleksi og dyskalkuli 57 % 43 % I denne kartleggingsundersøkelsen har kontaktlærerne krysset av for om den enkelte elev har en eller annen form for vanske. Den prosentvise fordeling av gutter og jenter innen de ulike vanskegruppene er gjengitt i tabellen nedenfor: Tabellen viser at gutter er sterkt overrepresentert innen de vanskegruppene som ikke kan knyttes spesifikt til en somatisk tilstand som synsvansker og hørselsvansker. Det er langt flere gutter enn jenter som viser problematisk atferd og har lese- og skrivevansker og/eller matematikkvansker. Det vil si at i bruk av vanskebetegnelser og diagnoser som er basert i hovedsak på observasjon og psykologiske tester har vi en klar overvekt av gutter. Disse funnene stemmer med anvendelsen av et kategorisk perspektiv i spesialpedagogikken. Gutter gjør det dårligere i skolen enn jenter og har en mer problematisk atferd (Nordahl under trykking). En individorientert tilnærming vil da føre til at flere gutter ? enn jenter blir kategorisert i ulike vanskegrupper og diagnostisert. Dette betyr at det er en relativt stor gruppe av gutter som har det svært problematisk i skolen og som har et dårlig læringsutbytte. De vil gå ut av grunnskolen med dårlige forutsetninger til å klare videregående opplæring og kunne komme seg inn i arbeidslivet. Disse guttene har en langt større sannsynlighet enn andre for utvikling av blant annet rusproblemer og kriminalitet (Nordahl m. fl 2005).

Vansker og andel elever spesialundervisning Vanskegruppe Andel spesialund. Hørselshemming 48,7 % Synsvansker 10,3 % ADHD-diagnose 70,1 % Atferdsproblemer (-ADHD) 18,8 % Fagvansker (dysleksi, dyskalkoli) 46,2 % Generelle lærevansker 72,9 % Ikke vansker 0,1 %

ADHD-elever med og uten spesialundervisning Gj. snitt * = p<.01 Min Max Motivasjon Ja 2,55 1,00 4,67 Nei 2,76 Karakter 2,53 1,33 2,82 1,67 Trivsel 3,06 2,12 3,87 1,50 3,57

Motivasjon og arbeidsinnsats

Vanske – sosial kompetanse

Trivsel i skolen

Sumskåre karakterer

Omfang Alvorlige atferdsproblemer 1 – 2 % av barn og unge (hærverk, tyveri, vold, rus) I fare for å utvikle alvorlige atferdsproblemer 3 – 5 % (viser moderate atferdsproblem i form av f.eks. utagerende atferd) Andre og mer situasjonsbestemte atferdsproblem (bråk, sosial isolasjon, språkbruk o.l.) 20 – 30 %

Ulike typer av atferdsproblem i skolen Undervisnings- og læringshemmende atferd Uro, bråk og forstyrelse av undervisning og læring Drømme seg bort, tenke på andre ting Sosiale isolasjon Alene og ensom skolehverdagen Deprimert og engstelig Utagerende atferd Temperamentsfull, negativt språkbruk. Ofte i konflikter Anti-sosial atferd (alvorlige atferdsproblem) Hærverk, tyveri, vold, rus

Faktorer med forklaringsbidrag (risikofaktorer) i skolen Liten struktur og lavt engasjement i undervisningen Manglende klasseledelse og uklare regler Dårlig relasjon mellom elev og lærer Lite inkluderende elevmiljøer Lite oppmuntring av prososial atferd Manglende tilknytning til skolen (interesser og verdier) Segregerte opplæringstilbud Kjønn (gutt) Det er en rekke kontekstuelle betingelser som forklarer problem-atferd i skolen. Atferden utfoldes i de aktuelle situasjonene i skolen og i en interaksjon med omgivelsene

Problemstilling og valg av skoler Hvilke organisatoriske og kontekstuelle kjennetegn har skoler og klasserom der det er liten forekomst av atferdsproblemer både knyttet til omfang, hyppighet og alvorlighetsgrad? Utgangspunkt for valg av skoler er et kvantitativt datamateriale med 78 skoler. Informanter kontaktlærere og elever. Det er valgt 3 skoler med lite atferdsproblemer og tre med store atferdsproblemer ut fra følgende kriterier: Omgang av elevvurdert problematferd Bråk og uro i undervisningen samt utagering blant elevene Kategorisering av lærerer, ADHD og atferdsproblem uten diagnose Elevenes motivasjon og arbeidsinnsats samt sosiale kompetanse REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

Metode i den kvalitative studien Klasseromsobservasjoner - strukturert observasjonsskjema (kvantitative registreringer) - ustrukturerte notater på åpent skjema (kvalitative beskrivelser) - totalt 108 undervisningstimer, 18 per skole - 84 observasjonsskjemaer Intervjuer av rektorer og lærere - semistrukturert intervjuguide - totalt 30 lærere og 6 rektorer - skolenivå og klassenivå Validitet (metodetriangulering, forforståelse, god begrepsvaliditet)

Problematferd REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

Andel elever med atferdsproblemer (%) C X Y Z ADHD 1,4 2,1 0,0 3,1 7,7 Atferdsproblem 2,6 3,5 6,3 8,5 Sum 4,0 5,6 9,4 10,6 10,3 REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

Snittresultater nasjonale prøver Fag Skole A, B og C Skole X, Y og Z Engelsk 2,57 2,27 Lesing 2,70 2,60 Matematikk 2,37 REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

Andel elever med spesialundervisning (%) B C X Y Z Spesialund. 5,9 5,1 2,9 19,6 5,3 7,7 REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

Solide og svake timer; beskrivelse og kjennetegn Solide timer Klasseledelse og relasjoner - Ettergivende ledelse - Utydelige beskjeder - Dårlig relasjon lærer - elev - Gode relasjoner og autoritativ ledelse - Mange positive tilbakemeldinger - Høye forventninger til elevene - Tydelige grenser og håndhevelse av regler Organisering og arbeidsmåter - Svak fagdidaktisk kompetanse - Læreren ikke tilstede - Ikke planlagt undervisning - Mye forflytning av elever - Alle elever er aktive - Lærer har oversikt - Noe variasjon og høyt læringstrykk - Tilpasset undervisning innenfor fellesskapet Lærings- og undervisningshemmende atferd - Passive elever - Elever som er urolige og vvandrer - Diskusjoner lærer – elev - Utagerende atferd - Fravær av problematferd - Positiv og hyggelig stemning

Eksempel på en svak og en solid time; leseøkt Skole A og skole X (ungdomsskolene) A X Noen passive i aktivitet 3 Noen bedriver annen aktivitet 1 15 Elev inn og ut av klasserommet 6 9 Elev vandrer 14 Lærer inn og ut av klasserommet 5 Korreksjon 2 7 Konkret beskjed (elevatferd) Diskusjon lærer - elev

Oppsummering, elev- og skolefaktorer Antallet elever i skolene er relativt lik i de to gruppene av skoler Det er like mange barne- og ungdomsskoler I stor grad den samme geografiske spredningen Andelen minoritetsspråklige er lik Den sosioøkonomiske bakgrunnen til elevene er svakt høyere i skolene med lite atferdsproblemer. REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

Oppsummering, skoleinterne betingelser Plusskoler Tydelig skoleledelse med tillit til lærerne Ser elevene i en kontekstuell sammenheng Lite organisatorisk diff., stabile elevgrupper Tydelig ledelse av undervisningen Gode relasjoner mellom elev og lærer og mellom elever Forventinger, ros og tydelige grenser Minusskoler Både tydelig og utydelig skoleledelse Problemene i skolen tilhører elevene (individperspektiv) Mye organisatorisk diff, spesialunderv., nivågrupper, aldersblanding, stasjoner ol Noe utydelig klasseledelse og arbeidsmåter som gjør det vanskelig å lede Mindre gode relasjoner mellom elever og mellom elev og lærer REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

Konklusjoner Plusskolene har lite atferdsproblemer, godt læringsutbytte, lite spesialundervisning og god arbeidsinnsats. Disse positive resultatene ser ut til å ha en klar sammenheng med ledelse, organisering, læringsmiljø, klasseledelse og undervisning i disse skolene. I plusskolene ser det ut til at rammene på skolenivå gjør det noe enklere å fungere som både lærer og elev Men det er ingen entydig og kausal sammenheng mellom skolenivå og klassenivå. Det finnes også godt fungerende lærere og elever i skolene med omfattende atferdsproblem. REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

Ulike perspektiver på atferdsproblemer i skolen Kontekstuelt perspektiv med fokus på læringsmiljøet og undervisningen (jfr forklaringer på atferdsproblem) Aktørperspektiv med fokus på elevens virkelighetsoppfatninger og mestringsstrategier. Eleven som aktør i eget liv Individperspektiv med fokus på elevens forutsetninger, hjemmeforhold, skader og vansker (patologi) Anvendelse av sosial systemteori vil omfatte alle disse perspektivene

Intensjonale handlinger Vi handler ut fra våre virkelighetsoppfatninger og de mål, ønsker eller verdier vi ønsker å realisere med handlingen Handling Mål, ønske, verdi Virkelighetsoppfatning

Opprettholdende faktorer og systemanalyse

Tiltak som kan forebygge og redusere problematferd i skolen Tydelige forventninger til og oppmuntring av prososial atferd Læring av sosial kompetanse Vektlegging av sinnekontroll Systematisk bruk av ros og oppmuntring Utøvelse av autorativ klasseledelse Etablering av positive relasjoner mellom elev og lærer Et fåtall regler og tydelig regelhåndhevelse Tydelig og forutsigbar struktur på undervisningen Skoleomfattende handlingsplaner

Hvem har ansvar Ansvaret for iverksetting av tiltak har primært læreren i opplæringssituasjonen. Det er her problematferd vises, og det er her den kan endres. Opplæringssituasjonen er i prinsippet lukket for omgivelsene. Fagpersoner og veiledere utenfor klasserommet kan støtte læreren, men læreren må selv foreta endringer i sin praksis. Hvis det ikke skjer noe planmessig nytt i klasserommet, vil beskrivelser av hvordan det har vært være den beste måten å forutsi hvordan det vil bli.