Balansert målstyring som styrtingsverktøy – eit system for medverking (?) Forelesing HiO 23. august 2005 Roar Amdam Høgskulen i Volda.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kunnskapsløftet og fysisk aktivitet: Kompetanseutvikling i skolen
Advertisements

Styring og ledelse av anskaffelser i din virksomhet
Balansert målstyring – keisarens nye klede eller?
Oppfølging av NTP og forvaltningsreformnen 29.oktober 2009 Bjørn H. Kavli.
Digitale postkasser i offentlig forvaltning - introduksjon til dagens tema Dag Wiese Schartum, AFIN.
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Stjernø-utvalgets møte i Sogndal 12.september 2007.
Veien videre for 9K Presentasjon i på Laholmenseminar 14. mars 2003 Harald Haug Andersen.
Gruppeoppgave Uu-pilotfylkeordningen fra 2009 Oppgave 1: Uu-pilotfylkeordningen 1.Gi innspill til forventninger, kriterier, mv. for et uu-pilotfylke.
Regionalplan for folkehelse 2013 – 2017 Inghild Vanglo Leder politisk styringsgruppe Rogaland fylkeskommune.
Nettstad: norsknettskole.no/mestring Roar Stokken Side 1 av 20 Lev eit friskare liv i Midt-Noreg – på Internett Roar Stokken prosjektleiar.
Etikk i pedagogisk arbeid
”What you measure is what you get” Gardermoen 31. Januar 2002
Hvordan kan regionalt nivå bidra til verdiskaping og regional utvikling? Hva er ambisjonene for neste regionalmelding? Kommunal- og regionalminister Erna.
Kommunereformen - ei løypemelding v/ Astrid Aarhus Byrknes.
Ludvigsen-utvalet NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole Revisjon eller revolusjon av læreplanen?
Effektiviseringsnettverk - Oslo Fjell kommune Nær innbyggjarar Kommune i vekst - ung befolkning Matriseorganisasjon - 5 tenesteavdelingar.
Introduksjon I tillegg til autentisering, bør/skal også ein sikker kanal tilby garanti for meldings- integritet og konfidensialitet.
Lom, juni 2006 Personalseminar Sambandet mellom det individuelle og det institusjonelle i forsking og vitskap Har det nokon relevans for AØS? Øyvind Glosvik.
Av Kari, May Linn, Silje og Hanne
Kartlegging av symptomer ESAS
Vanlege nynorskfeil.
Kunnskapsløftet og kroppsøvingsfaget v/ Reidun Nerhus Fretland Konferanse i Loen mars 2006.
Moro med planteori. Verknader av New Public Management på planlegging
Kommunikativ planlegging på lokalnivået Fredrikstad
1 Kunnskapsløftet og utfordringar for lærarutdanninga Peder Haug Høgskulen i Volda.
Nærmiljø og samfunn Ein barnehagekvardag med mangfald Med vekt på det fleirkulturelle i barnehagen og vindauge mot verda Kultur på tvers UBUNTU- ”min identitet.
LMS i en læringskontekst Svein Ove Lysne Høgskolen Stord/Haugesund
1. 2 Kan forsking leiast i praksis? Korleis kan leiarar sikre god FOU? Torstein Hole Medisinsk avdeling Ålesund sjukehus.
Rådgjevarseminaret 14.desember 2005 Gunnar Stave Utfordringar til UH-sektoren i dag.
Loen 23. og 24. mars Anne K F Midtbø Barnehagen som læringsarena Utfordringar i ny rammeplan for barnehagen sett frå kommune- administrasjon Anne.
Omstilling Hareid kommune Foredrag Hareid Roar Amdam Høgskulen i Volda.
Kap 4 og 5 i Eva Maagerø: Språket som mening
PROGRAMFAG TIL VAL Om faget og førebuing til oppstart
Digital kompetanse Presentasjon basert på essayet ”Den sjette kompetansen” Jostein Tvedte.
Gjere for å lære Kvernsteinsparken i Hyllestad
Planlegging av samfunnsutvikling i eit folkehelseperspektiv
FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE Høyringskonferanse 7. mai 2007 Fylkesmannen og den regionale inndelinga –Basis for Fylkesmannen –Prinsipp –Stoda i Sogn.
Nordfjordkommunane har vedteke felles IKT-strategi og skrive bindande samarbeidsavtalar for utvikling av nett og teneste Eigen interkommunal breibandsfiber.
Hvorfor ha en plan? Virksomhetsplan = tydelighet og fokus Tydelighet
Vilkår for regional samfunnsutvikling
Regional planstrategi
SAMARBEID KRISTIANSUND ÅLESUND MOLDE. Målsetting for samarbeid Bli betre saman enn kvar for seg Tydelege, aksepterte mål Korsiktige/ langsiktige strategiar.
Samspillet med administrasjonen - respekt og tillit Sigdal kommunestyre 16. – 17. januar 2012 Å være i samme båt.
Innovasjon, planlegging og tenesteforsking i helse og omsorg Norsk helse og velferdsforum Landskonferanse 2015 Ålesund 1. og 2. juni Roar Amdam
Personalutvalet i Bø kommune Mandag 26. april 2010.
Verdiskapingsforum Østfold Forventninger Aktuelle saker Aktuelle arbeidsmetoder.
Me skal levere tenester av god kvalitet gjennom kompetente medarbeidarar og brukardeltaking Helse og omsorg Kommunen si rolle i forskingsprosjektet Kvardagsrehabilitering.
Planstrategitorg 21. september 2011 fylkesvaraordfører Svein Christoffersen Styringsutfordringer, prioriteringer og samhandling.
Norsk helse og velferdsforum – Landskonferanse 2015 Leiing i krevjande tider Astrid J. Eidsvik Rådmann Ålesund kommune.
Innspel til folkehelsearbeidet Møre og Romsdal Roar Amdam Høgskulen i Volda
BRATTEBERG SKULE ● Ein lærande organisasjon i utvikling ● Prosjektskule
ITU Monitor ”På vei mot digital kompetanse i grunnopplæringen” Forskings- og kompetanse- nettverk for IT i utdanninga (ITU)(ITU)
Folkehelsa som regionalpolitisk tema- partnerskap som strategi Foredrag Fredrikstad Roar Amdam Høgskulen i Volda
Frå tilpassing til omstilling i Sogn og Fjordane Samhandling for Grønt skifte.
KS 10 råd 10 RÅD FOR ET VELFUNGERENDE OG EFFEKTIVT PLANSYSTEM
Risiko og risikostyring
«Region-kommunen Ålesund»
Sykehusreformen – Et hamskifte i styring av helsetjenesten
FAGGRUPPER OG PROSJEKTGRUPPER
Samarbeid og medbestemmelse
Kommunereforma – Telemarksforsking sine utgreiingar
Hvordan støtte kommunene med å få oversikt over folkehelsen – og kommer vi videre fra oversikt til handling? Sigri Spjelkavik – rådgivar folkehelse.
Verdiar i nye ålesund Verdidebatt og verdiblink Leiarsamling P1 Komité for kulturbygging og verdiar.
Arbeidsgivarpolitikk for framtida
Oppfølgingstenesta (OT)
Kommunereforma – Telemarksforsking sine utgreiingar
Møre og Romsdal fylkeskommune – vinnar av arbeidsmiljøprisen 2016
Arrangementsstrategi Lillehammer-regionen
Frode Kyrkjebø, dagleg leiar, KS Sogn og Fjordane
Utskrift av presentasjonen:

Balansert målstyring som styrtingsverktøy – eit system for medverking (?) Forelesing HiO 23. august 2005 Roar Amdam Høgskulen i Volda

Systemmodell av den politiske prosess Michael Hill 1998 Inntakssida Krav, støtte, ressursar Produksjonssida Det politiske system Avgjerder, forhandlingar m.m. Uttakssida Produkt, prestasjon, service Resultatsida Legitimitetssida Relasjonane til omgivnaden

Årsak Verknad MiddelMål Objektiv kunnskap Makt Den instrumentelle fornuften

Føresetnader for instrumentell planlegging Innsats, produkt og resultatmåling bygger på årsakssamanhengar, det vil seie: Klare og eintydige mål er formulert Finne alle alternativ som oppfyller måla Finne alle konsekvensar av alle alternativ Velje det alternativ som har konsekvensar som best oppfyller måla Måling av resultat

Strategiar Handlingar Visjonar Kunnskap Endra praksis Ny erkjenning Den kommunikative fornuften

Føresetnader for kommunikativ planlegging Maktlikevekt og grunngivingstvang, det vil seie: At aktørane er interessert i å kome til sams forståing og semje med kvarandre At alle er frie og likeverdige og potensielt like kompetente At alle må innrømme feil og skifte oppfatning i dei tilfella dei vert møtt med betre argument At alle opptrer autentisk og sannferdig overfor kvarandre (ikkje rollespel)

Grunnprinsipp for utvikling av balansert målstyring (BMS) Avklare/sjekke ut visjonar, innsatsområde, strategiar og mål Modellere årsaks-verknadssamanhengar i verksemda Definere kritiske suksessfaktorar/styringsparametre Velje aktuelle nøkkeltal (fortid og framtid) Klargjer ansvaret for styringsparametre, nøkkeltal, iverksetting av tiltak og oppfølging Sørgje for kortsiktig læring (kanalisering av ressursar, medarbeidarutvikling m.m.) og langskitig læring (val av strategi, verkemiddel m.m.)

BMS og plansystemet etter PBL

BMS og New Public Management 1.Desentralisering av makt ved delegering til resultateiningar og adm. leiarar og ved at borgarane får frie val som kundar, klientar og brukarar av det offentleg. 2.Sentralisering av makt gjennom, rapportering, resultatkontroll, kontraktstyring (BU-modell), definerte minstestandardar m.m. Resultat: Konkurranse om å eksistere og eit rigid kontrollregime som produsere masse informasjon som blir lite brukt

BMS og ny oppgåvefordelingspolitikk Forvaltnings- og tilsynsoppgåver til fylkesmennene og regionale statsetatar Tenesteproduksjon til staten og kommunane Regionalt utviklingsarbeid til fylkeskommunane

BMS fremmar verksemdsplanlegginga Falleth og Stokke prosent av kommunane har vedteke ein heilskapleg langsiktig del Samfunndelen blir prioritert ned Arealplanlegginga er viktig, men lever sitt eige liv der kommunegrenser blir kunstige skille Økonomiplanen med handlingsprogram er det sentrale plandokumentet.

BMS hemmar samfunnsplanlegginga Sanda av 435 kommunar deltek i regionråd 52 regionråd er i funksjon Sekretariat frå 1 til 20 personar Lite eigne pengar til prosjekt Viktigaste formål å bli sterkare politisk aktør Arbeider men næringsutvikling, transport, kommunikasjon, regional arealplanlegging og samarbeid om tenesteprodusjon.

BMS og mulegheiter for deltaking BMS i kombinasjon med NPM har: Svekka dei folkevalde si makt Styrka dei administrativt tilsette si makt Svekka lag- og organisasjonar si deltaking i styringa Styrka brukarane, klientane og kundane si makt Fremma produktivitet (gjer ting rett) men ikkje effektivitet (gjere dei rette tinga)

Ubrukelege brukarundersøkingar? Er undersøkinga representativ? Er svara pålitelege? Finst det statistiske samvariasjonar? Er samvariasjonane logiske? Er begrepsvaliditeten god nok? Kan vi generalisere funna våre?

McGregor 1957: Teori X - kontrollregime Menneske er late og likar ikkje å arbeide Dei må difor kontrollerast og truast med straff Dei vil bli leia og ønsker ikkje ansvar Dei har få ambisjonar og vil framfor alt ha tryggleik

McGregor 1957: Teori Y - tillitsregime Menneske som identifiserer seg med arbeidet vil sjølv kunne gjennomføre og kontrollere oppgåvene sine Belønning for vellykka gjennomføring aukar identifiseringa med arbeidet Om tilhøva ligg til rette vil dei fleste ta på seg ansvar Kreativitet og problemløysing er muleg for dei fleste, ikkje berre dei få I dag er det menneskelege potensialt berre delvis utnytta

Leiing er balansekunst! BMS slik det no fungerer, fremmer teori X For å fremme teori Y må vi legge meir vekt på drøfting av eksistensgrunnen, grunnleggande verdiar, kulturbygging, kommunikasjon, meiningsskaping, maktlikevekt m.m.