Ny rammeplan for barnehagen Konsekvensar for matematikkfaget

Loen 24. mars 2006Leif Bjørn Skorpen, Høgskulen i Volda Kva konsekvensar får den nye rammeplanen for barnehagen for matematikkfaget i førskulelærarutdanninga? Innhald Organisering og undervisning

Loen 24. mars 2006Leif Bjørn Skorpen, Høgskulen i Volda Samanlikning av gamal og ny rammeplan Matematikkfaget er blitt meir synleg i den nye rammeplanen i og med oppretting av eige fagområde for ”Antall, rom og form”. I Q-0903 (Rammeplanen frå 1995) fann ein matematikk som eit lite avsnitt i kapitlet ”Natur, miljø og teknikk”.

Loen 24. mars 2006Leif Bjørn Skorpen, Høgskulen i Volda Samanlikning av gamal og ny rammeplan I Q-0903 var det ei målformulering i kapitlet om Natur, miljø og teknikk som gjekk direkte på matematikk: Utvikler forståelse for tall og mengder I tillegg var formuleringa: Lærer å iaktta, eksperimentere, systematisere og trekke slutninger i høgste grad også relevant for matematikk. Denne formuleringa finn ein under Natur, miljø og teknikk også i den nye planen.

Loen 24. mars 2006Leif Bjørn Skorpen, Høgskulen i Volda Samanlikning av gamal og ny rammeplan I den nye planen finn ein følgjande fem målformuleringar under fagområdet ”Antall, rom og form”:

Loen 24. mars 2006Leif Bjørn Skorpen, Høgskulen i Volda Samanlikning av gamal og ny rammeplan Gjennom arbeid med antall, rom og form skal barnehagen bidra til at barna opplever glede over å utforske og leke med tall og former tilegner seg gode og anvendbare matematiske begreper erfarer, utforsker og leker med form og mønster erfarer ulike typer størrelser, former og mål gjennom å sortere og sammenligne erfarer plassering og orientering og på den måten utvikler sine evner til lokalisering

Loen 24. mars 2006Leif Bjørn Skorpen, Høgskulen i Volda Samanlikning av gamal og ny rammeplan I Q-0903 fann ein følgjande formulering: For å utvikle barnas matematiske erfaringer kan barnehagen arbeide innenfor fem store områder: form mønster og likheter mål og vekt (sammenligninger) rom og posisjon Tallbegreper I teksten vart det gitt konkrete døme på korleis ein kunne arbeide innanfor desse områda.

Loen 24. mars 2006Leif Bjørn Skorpen, Høgskulen i Volda Samanlikning av gamal og ny rammeplan I den nye planen er dei fem måla formulert som prosessmål. I tillegg er det lista opp åtte punkt for korleis personalet må arbeide, gjennom følgjande formulering: ”For å arbeide i retning av disse målene må personalet…” Blant desse åtte punkta vil eg framheve følgjande fire som spesielt gledelege:

Loen 24. mars 2006Leif Bjørn Skorpen, Høgskulen i Volda Samanlikning av gamal og ny rammeplan Styrke barnas nysgjerrighet, matematikkglede og lyst til å utforske matematiske sammenhenger Være lyttende og oppmerksomme i forhold til den matematikken barnet uttrykker gjennom lek, samtaler og hverdagsaktiviteter Støtte barnets matematiske utvikling med utgangspunkt i barnets interesser og uttrykksformer Være bevisst egen begrepsbruk om matematiske fenomener

Loen 24. mars 2006Leif Bjørn Skorpen, Høgskulen i Volda Samanlikning av gamal og ny rammeplan. Konklusjon: For matematikkfaget sitt vedkomande er forskjellane mellom dei to rammeplanane størst på det ytre, organisatoriske planet. Det faktiske innhaldet er, slik eg ser det, i stor grad det same.

Loen 24. mars 2006Leif Bjørn Skorpen, Høgskulen i Volda Samanlikning av gamal og ny rammeplan. Konklusjon: Fleire og tydlegare mål, i tillegg til konkrete retningslinjer for korleis personalet skal arbeide for å nå desse måla, vil vonleg gjere det både lettare og meir forpliktande for personalet i barnehagane å arbeide med matematikkfaget.

Loen 24. mars 2006Leif Bjørn Skorpen, Høgskulen i Volda Samanlikning av gamal og ny rammeplan. Konklusjon: ”Fagsynet” i den nye rammeplanen harmonerer godt med det fagsynet eg har prøvd å legge grunnlag for at studentane skal utvikle, så lenge matematikkfaget har vore i førskulelærarutdanninga. Følgjeleg medfører den nye rammeplanen for barnehagen ingen store endringar i arbeidet med matematikk i førskulelærarutdanninga ved HVO.

Loen 24. mars 2006Leif Bjørn Skorpen, Høgskulen i Volda Grunnlag for tverrfagleg arbeid Det er ikkje berre under fagområdet ”Antall, rom og form” ein finn målformuleringar som er aktuelle for matematikkfaget. Under kvart av dei andre fagområda finn ein minst ei målformulering som også er relevant for matematikkfaget. Som døme kan eg nemne:

Loen 24. mars 2006Leif Bjørn Skorpen, Høgskulen i Volda Grunnlag for tverrfagleg arbeid 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst Videreutvikler sin begrepsforståelse og bruker et variert ordforråd Lytter til lyder og rytme i språket og blir fortrolige med symboler som tallsiffer og bokstaver 3.2 Kropp, bevegelse og helse Videreutvikler sin kroppsbeherskelse, grovmotorikk og finmotorikk, rytme og motoriske følsomhet

Loen 24. mars 2006Leif Bjørn Skorpen, Høgskulen i Volda Grunnlag for tverrfagleg arbeid 3.3 Kunst, kultur og kreativitet Tar i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede 3.4 Natur, miljø og teknikk Lærer å iaktta, undre seg, eksperimentere, systematisere, beskrive og samtale om fenomener i den fysiske verdenen 3.5 Etikk, religion og filosofi Erfarer at grunnleggende spørsmål er vesentlige, ved at det gis anledning og ro til undring og tenkning, samtaler og fortellinger

Loen 24. mars 2006Leif Bjørn Skorpen, Høgskulen i Volda Grunnlag for tverrfagleg arbeid 3.6 Nærmiljø og samfunn Erfarer at alle mennesker, uansett alder og forutsetninger, inngår i og bidrar til barnehagens fellesskap Blir kjent med og deltar i samfunnet gjennom opplevelser og erfaringer i nærmiljøet

Loen 24. mars 2006Leif Bjørn Skorpen, Høgskulen i Volda Grunnlag for tverrfagleg arbeid Som me har sett kan ein finne målformuleringar som også er interessante for matematikkfaget innanfor kvart av dei andre fagområda. (Tilsvarande formuleringar fann ein også i Q-0903.)Temaarbeid, tverrfagleg og fleirfagleg arbeid er naturlege arbeidsformer i barnehagen. Grunnlaget for slike arbeidsformer er også tilstades i førskulelærarutdanninga.