Kultur- og konstruksjonssti Om fag og praksis i barnehagelærarutdanning og barnehage BLU, 1. år, STM 2015.

Presentasjon om: "Kultur- og konstruksjonssti Om fag og praksis i barnehagelærarutdanning og barnehage BLU, 1. år, STM 2015."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kultur- og konstruksjonssti Om fag og praksis i barnehagelærarutdanning og barnehage BLU, 1. år, STM 2015

2 Måla med kultur- og konstruksjonsstien Gi studenten erfaring med å bruka faga i praksis Gi barna kjekke, kulturelle opplevingar og nye kunnskapar Gi praksisbarnehagen nye impulsar

3 Hovaneset, Stord

4 Agdesteinen, Stord

5 Presten og klokkaren, Stord

6 Rammeplanen «Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Den skal legge vekt på å styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett. Barn skal medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt.» «Barnehagen har en viktig rolle som arena for utvikling av kulturell identitet. Vekselspill mellom formidling og barns egen aktivitet skal være en del av barnehagens særpreg. Barnehagen må være åpen for impulser fra den lokale, regionale, nasjonale og globale verden.»

7 Kva er kultur- og konstruksjonssti? Det er ikkje ei løype… …men eit nettverk av stader: Meiningsfulle stader Kjekke leikestader som barna ’erobrar’ Kjære stader som ein ofte vender tilbake til Minnerike stader Stader som set positive spor

8 Kart over stien

9 Døme på norskfaglege element i stien Folkedikting, t.d. eventyr, fablar og segner Naturfenomen, stadnamn m.m. som utgangspunkt for fabulering og forteljing Ordtak, gåter, vitsar, ellingarSpråkleik, bruk av poetisk og metaspråkleg språkfunksjon Dikt, rim og reglerSong og rytmeleik Tradisjonsleikar, rolleleik Lokale anekdotar og forteljingarKulturobjekt som utgangspunkt for forteljing Forming og konstruksjonsleik Forteljebøker for barnOpplesing/gjenforteljing som utgangspunkt for aktivitet/leik DramaUlike aktivitetar som tar i bruk drama

10 Døme på matematikkfaglege element i stien Teljing, tal og mengdeforståingAktivitetar som går på dei ulike omgrep som kjenneteiknar «det å kunne telja» Geometri og symmetriKunne lage både speglings- og rotasjonssymmetriar RomforståingTeikning av kart – til dømes skattekart eller kart over området MålingMetodar for måling av kvarandre, eller av ulike objekt og strekningar Sannsyn og statistikkEnkel forståing av situasjonar kor born må forhalde seg til «kva som har størst sannsyn»

11 Forslag til matematikkfaglege aktivitetar i stien Forklaring og argumentasjonBarns grunngjevingar, resonnement og logiske slutningar LokaliseringFinna fram, orientera seg i rommet, lokalisering og plassering DesigneFormer og figurer, mønster og symmetri TellingTelling, antal, tellesystem, tallsystem og rekning MålingSamanlikningar, måleeiningar, lengde, areal, volum, tid, vekt og pengar Leik og spelSong, rollespel, fantasi, terningspel, puslespel, og så vidare … (Alan Bishop, 1991)

12 BLU-studenten sin kultur- og konstruksjonssti Mål: Utvikla gode praksisopplegg og fagdidaktisk refleksjon Grunnlag: Teori frå faga (norsk og matematikk) Pedagogisk refleksjon frå pedagogikk Praktisk erfaring frå praksislærar Idéutveksling frå medstudentar

13 BLU-studenten sin sti Kvar student etablerer fire stasjonar (= fire individuelle praksisoppdrag): Tre stasjonar i praksisperiode 1 Ein stasjon i praksisperiode 2 Kvar studentgruppe lagar ein felles presentasjon av arbeidet med stien Ein multimodal tekst (digital forteljing basert på kultur- og konstruksjonsstien) med framføring i mai

14 Barna sin kultur- og konstruksjonssti 1 Inntrykk Møte med ulike kulturfenomen – språklege og fysiske 2 Uttrykk Bruk og bearbeiding av kulturfenomena – språkleg og fysisk Til saman handlar dette om å veksa inn i og overta ein kultur.

15 Barna sin kultur- og konstruksjonssti I stien vert leiken/opplevingane/aktivitetane knytt til konkrete stader. Stadene vert som ’øyar av tid’ i barnas liv. Stien byggjer på at barn tenkjer på tid som opplevingsrom, ikkje som ei samanhengande tidslinje med fortid og framtid.

16 Kva skal me gjera, og korleis går me fram? I førebuinga av dei konkrete stadene de etablerer, kan de ta utgangspunkt m.a. i dette: Barns eigne fysiske leiktradisjonar og uttrykk Språkleg leik Formidling Utforsking For meir informasjon, sjå Praksismappa.Praksismappa