Vurdering av konsekvensar av klimaendringer i Sogn og Fjordane Innleiing på arbeidsseminar om klimasårbarheit arrangert av Sogn og Fjordane fylkeskommune januar 2008 Førde Carlo Aall

Dei fire formene for klimapolitikk DirekteIndirekte UtsleppRedusere utslepp fra produksjon Endre forbruksvanar (for dermed å redusere utslepp frå produksjonen av dei same varene og tenestene) TilpassingTilpasse samfunnet til klimaendringar som skjer lokalt Tilpasse samfunnet til klimaendringar som skjer i andre land

Tilpassing til kva? Dei gradvise versus dei plutselege klimaendringane Mest fokus i debatten så langt på dei plutselege klimaendringane (ekstremvær og naturskade) Meir av ”det kjente” versus ”nye” hendingar Det første minst komplisert å førebu seg på (døme på ”nye” hendingar: vassmetta jordskred og sørpeskred om vinteren) Dei direkte versus dei indirekte konsekvensane av klimaendringar Så langt så godt som utelukande fokus på det første. Døme på det andre: Dårlegere vilkår for matproduksjon globalt: -30/50 % i avlingsnivå i Afrika, Sentral- og Sør-Asia og Latin-Amerika innan  Trong for å styrke jordvernet i Norge (jf rapporten ”Klimaskifte for jordvern” lagt fram for Landbruksdepartementet nyleg) Auke av tal ”klimaflyktningar” globalt: Prognose om 150 millionar klimaflyktningar i 2050 (4 x dagens tal flyktningar)  Trong for å styrke mottakskapasitet og integreringstiltak for flyktningar i Norge Tilpassing til usikkerheit den store utfordringa!

Klima- prosessar nå framtida Klima- prosessar Samfunn I) naturfagscenario Samfunn Klima- sårbarheit Klima- tilpassing To scenariemodellar Samfunns- prosessar II) samfunnsscenario Klima- sårbarheit Klima- tilpassing

Tre kategoriar av lokal klimasårbarheit Samla lokal klimasårbarheit Endringar i institusjonar Naturleg sårbarheit Samfunnsøk. sårbarheit Institusjonell sårbarheit Endringar i samfunnet Endringar i naturen Endringar i klimaet

Eksempel på vurdering av samla klimasårbarheit Naturleg sårbarheit Meir nedbør Høgare stormflo Meir vind Institusjonell sårbarheit Svakare bygningskontroll Svakare oppfølging av arealplanar Redusert vedlikehald av byggesaksarkivet Dårlegere kunnskap om lokale klimaforhold i byggesektoren Samfunnsøkonomisk sårbarheit Endra tekniske løysingar i bygningar Endra utforming av bygningar Endra lokalisering av bygningar

Er klimatilpassing på den politiske dagsorden? Miljørørsla lite opptatt av klimatilpassing Framleis fokus utelukkande på utsleppsreduksjonar. Søk på Naturvernforbundet si heimeside gjev 646 treff på ”klima” men berre eitt treff på ”klimatilpasning” (lagt inn !) Stortinget og departement lite opptatt av klimatilpassing Siste klimamelding utan eitt ord om klimatilpassing. Men i haust starta departementa opp arbeidet med ein nasjonal strategi for klimatilpassing med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som sekretariat Kommunesektoren med gryande interesse for klimatilpassing Stort utgreiingsprosjekt om konsekvensar av klimaendringar i høve kommunane sit ansvar for å førebyggje naturskade (finansiert av KS-forskning) Klimatilpassing viktig tema på årets KS konferanse ca 20 kommunar som har starta eller er i ferd med å starte forsøk med å lage lokale klimasårbarheitsanalyser og lage lokale klimatilpassingsstrategiar Men mindre interesse for klimatilpassing i fylkeskommunane enn i kommunane (Kjelde: DSB si kommunegransking 2007)

Meiner ”folk flest” det er viktig at kommunane arbeider med klimatilpassing? Kjelde: DSB si ”befolkningsundersøkelse om klimaendring” 2007

Ønskjer ”folk flest” meir informasjon om konsekvensane av klimaendringar? Kjelde: DSB si ”befolkningsundersøkelse om klimaendring” 2007

Kjelde: DSB si ”befolkningsundersøkelse om klimaendring” 2007 Og er folk i vårt fylke opptatt av klimasårbarheit?

kanskje ikkje næringslivet? Kjelde: Rapport frå Klimabankprosjektet Klimasårbarheit og klimagassutslepp for Sogn og Fjordane. Vestlandsforsking.

Arbeidsgang i klimasårbarheitsanalysen for Sogn og Fjordane Fase 1: Brei og grov analyse klimasårbarheita for fylket Fase 2: Drøfting a) med fagfolk kva tema det er realistisk å gå vidare med og b) med relevante aktørar kva problemstillingar og samfunnsområde ein bør prioritere Fase 3: Smal og meir detaljert analyse for nokre prioriterte tema

Analysemodell

”Brei” prioritering av tema  Prioritering av tema for ei vidare analyse?

FNs klimapanel om usikkerheit: ”the uncertainty explosion” lokal klima- tilpassing

Lokale analyser for å handtere spørsmålet om usikkerheit Tolke nasjonale/globale data i forhold til ein lokal kontekst Supplere nasjonale/globale data med lokale data Bringe fram nye problemstillingar som innspel til nye køyringar av nasjonale/globale modellar Viktig med samspel mellom ovenfrå-og-ned og nedanfrå-og-opp kunnskaps- utvikling

Kanskje lokale og regionale klimasårbarheitsanalysar som er det eigentlege ”månelandingsprosjektet”? Analyse prega av stor usikkerheit Ulik interesse for temaet mellom ulike typar aktørar Ikkje ferdig utvikla metode MEN (påstand): Naudsynt å byrje arbeidet med denne typen analysar! Utan lokale og regionale analysar – ingen klimatilpassing!

Takk for merksemda – og lykke til med seminaret vidare! Carlo Aall