Frå tilpassing til omstilling i Sogn og Fjordane

Presentasjon om: "Frå tilpassing til omstilling i Sogn og Fjordane"— Utskrift av presentasjonen:

1 Frå tilpassing til omstilling i Sogn og Fjordane
Samhandling for Grønt skifte

2 Fylkeskommunale klimaplaner i Sogn og Fjordane
2003 «Fylkesdelplan for klima og energi» 2009 «Fylkesdelplan for klima og miljø» ↓ Handlingsprogram for klima og miljø (Litt om fylkeskommunen sitt arbeid) Sogn og Fjordane fylkeskommune fekk sin fyrste fylkesdelplan for klima og energi i 2003 med fylkesordførar Nils R. Sandal. Vi var fyrst i Noreg på å ha ein klimaplan som inkluderte indirekte utslepp knytt til forbruk, og som kombinerte og sidestilte mål og tiltak for å redusere utslepp og til å tilpasse seg klimaendringar. Denne planen blei fornya i 2009 når fylkestinget i Sogn og Fjordane, 24. mars 2009, vedtok Fylkesdelplan for klima og miljø. Det er foreslått å rullere eksisterande plan i Dette arbeidet startar opp i slutten av 2016. Fylkeskommunen har ansvaret for å samordne nasjonal og lokal politikk innanfor klima og miljø. Dette inneber mellom anna å omsetje nasjonale klimamål til regionalt og lokalt nivå gjennom regional planlegging. Den regionale planen for klima og miljø frå 2009 er ein samla og forpliktande klimapolitikk for fylket, både når det gjeld utsleppsreduksjon og klimatilpassing i forbruk og produksjon. Fylkeskommunen samarbeider med andre regionale aktørar om gjennomføring av planen, og skal i tillegg rådgje kommunane i deira miljøarbeid. Fylkeskommunen sitt arbeid med den regionale planen for klima og miljø er konkretisert i eit handlingsprogram som gjeld frå Handlingsprogrammet skil mellom dei tiltaka som knyter seg til klimatilpassing og utsleppsreduksjon på regionalt nivå, og dei tiltaka som er relevante for miljøarbeidet på kommunalt nivå.

3 «Det grøne skiftet» blei kåra til årets ord i 2015, og var det mest brukte nyordet.
Det grøne skiftet er eit godt eksempel på at grunnleggande samfunnsendringar skaper viktige og varige nyord. Ole Våge, seniorrådgjevar i Språkrådet meiner at det har gode språklege kvalitetar, og meiner det er komme for å bli i språket. «Det grøne skiftet» er heitt, ikkje berre som ei blanding av ord, men det det også står for.

4 Prosjekttittel: Samhandling for Grønt skifte.
Prosjektansvarleg: Sogn og Fjordane fylkeskommune Administrativ leiar: Svein Arne Skuggen Hoff, SFFK (Prosjektkoordinator: Ida-Beate Mølmesdal) Prosjektleiar: Carlo Aall, Vestlandsforsking (Prosjektmedarbeidarar: Kyrre Groven, Karen Moberg, Idun Husabø og Guttorm Flatabø) Forsking internasjonalt og i Norge viser at einskildkommunar ofte går føre i klimaarbeidet, men at føregangskommunar ofte blir verande aleine fordi staten ikkje alltid stiller opp i eit forpliktande samarbeid. Kommunar generelt opplever difor ofte ein stor avstand mellom forventningar til klimainnsats og kapasitet til å følgje opp forventingane. Overgangen frå dagens klimapolitikk med tilnærminga at det er nok å justere samfunnet, til den langt meir krevjande tilnærminga at samfunnet må gjennom ei radikal omstilling, vil venteleg forsterke avstanden mellom forventningar og evne til handling. Det nyleg starta prosjektet har som mål å utvikle nye måtar regionale styresmakter kan støtte opp kommunane sitt klimaarbeid, og å utvikle ei forståing av kva skiljet mellom dagens klimapolitikk og klimaomstilling krev av endra innsats. Fokuset vil vere på lokal samfunnsutvikling og planlegging. Stikkordet for denne nye måten å arbeide på er "samhandling". Dei sentrale aktørane i denne samhandlinga vil vere kommunane og regionale styresmakter (fylkeskommunen, Fylkesmannen, NVE og Statens Vegvesen). Prosjektet vil invitere kommunane i Sogn og Fjordane til eit regionalt samarbeid om (1) å analysere utfordringane som ligg i å omstille samfunnet til null utslepp av klimagassar innan utgangen av dette hundreåret og tilpassing til eit meir krevjande klima; (2) å utvikle strategiar for å få til det grøne skiftet der kommunane og regionale styresmakter kan møte desse utfordringane; og (3) styrke kunnskapen om korleis ta avgjerder under usikkerheit i klimaarbeidet. Prosjektet heiter «Samhandling for Grønt skifte», og tek for seg korleis vi skal gå frå «tilpassing» til «omstilling» i Sogn og Fjordane. Prosjekteigar er Sogn og Fjordane fylkeskommune. Prosjektleiar i fylkeskommunen er plansjef Svein Arne Skuggen Hoff. Fylkeskommunen vil i samarbeid med Fylkesmannen i Sogn og Fjordane ha hovudansvar for å drive fram dei lokale prosessane. Vestlandsforsking, lokalisert på Campus i Sogndal, er fagleg ansvarleg for prosjektet. Prosjektleiar ved Vestlandsforsking er professor Carlo Aall. Prosjektet vert leia av ein styringsgruppe med representantar frå: Sogn og Fjordane fylkeskommune, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, NVE Region Vest, KS Sogn og Fjordane og Statens Vegvesen Sogn og Fjordane. Høgskulen i Sogn og Fjordane, også lokalisert på Campus, er også involvert i prosjektet, og vil delta som ein underleverandør.

5 3 millionar frå RFF Vestlandet
Fått støtte under kategorien «innovasjon i offentlege ansvarsområde». Gjennom dette forskingsprosjektet vil fylket: ta eit steg nærare eit meir heilskapleg klimaarbeid, der ein ser utsleppsreduksjon og klimatilpassing i samanheng, og der klima vert ein integrert del av samfunnsplanlegginga. RFF Vestlandet = Regionalt forskingsfond Vestlandet

6 Det Grøne skiftet = Klimaomstilling
Omstilling av samfunnet Justering av samfunnet Den tradisjonelle tilnærminga til klimaarbeidet har vore at tiltak for å redusere utslepp og tilpasse samfunnet til klimaendringar har vore handtert av ulike organ (Miljøstyresmakter og beredskapsstyresmakter) og at slike tiltak har vore relativt avgrensa, jf. nemninga «justering» av samfunnet. Fordi verda er i ferd med å sleppe opp for tid til å redusere utslett fort nok til å nå 2-gradersmålet, har FN sitt klimapanel stilt spørsmål om samfunnet er nøgd til å skifte tilnærming i klimaarbeidet frå «justering» til «omstilling av samfunnet. Sidan store endringar truleg må gjerast over relativt kort tid er det viktig å kople arbeidet med tilpassing og utsleppsreduksjon mykje tettare saman, for å redusere faren for at desse to formene for klimaarbeid med tilpassing og utsleppsreduksjon mykje tettare saman, ikkje minst for å redusere faren for at desse to formane av klimaarbeid motarbeider kvarandre (t.d. fortetting av byar for å redusere transportarbeidet lokalt kan samstundes auke skadepotensialet ved urban flaum). Klimaomstilling siktar til at det er naudsynt å setje inn omfattande tiltak, som kan endre samfunnet på systemnivå, relativt raskt. (IPCC, 2013) Klimaomstilling referer til den heilskaplege samfunnsendringa som må til for at ein både skal kunne skape eit samfunn med lågare utslepp og vera førebudd på dei endringane som kjem

7 Samhandling Mål: Fokus:
å utvikle nye måtar regionale styresmakter kan støtte opp kommunane sitt klimaarbeid på å utvikle ei forståing av kva skiljet mellom dagens klimapolitikk og klimaomstilling krev av endra innsats vil vere på lokal samfunnsutvikling og planlegging. Stikkordet for den nye måten å arbeide på er: SAMHANDLING Mål: å utvikle nye måtar regionale styresmakter kan støtte opp kommunane sitt klimaarbeid på å utvikle ei forståing av kva skiljet mellom dagens klimapolitikk og klimaomstilling krev av endra innsats Fokus: - Vil vere på lokal samfunnsutvikling og planlegging.

8 Analysere utfordringane Utvikle strategiar Styrke kunnskapen
Prosjektet vil invitere kommunane i Sogn og Fjordane til eit regionalt samarbeid om: å analysere utfordringane som ligg i å omstille samfunnet til null utslepp av klimagassar innan utgangen av dette hundreåret og tilpassing til eit meir krevjande klima å utvikle strategiar for å få til det grøne skiftet der kommunane og regionale styresmakter kan møte desse utfordringane å styrke kunnskapen om korleis ta avgjerder under usikkerheit i klimaarbeidet

9 Frå «justering» til «omstilling» i klimaarbeidet
Gje omgrepet klimaomstilling ei norsk tyding og spesielt knyte omgrepet til regionalt og lokalt klimaarbeid Frå «fragmentert» til «heilskapleg» klimatilnærming Kople saman utsleppsreduksjon, tilpassing til klimaendringar og tilpassing til ein tøffare klimapolitikk Frå «å meistre» til «å leve med» usikkerheit Utvikle ny kunnskap om korleis fatte klimavedtak under usikkerheit Frå «rettleiing og kontroll» til «samhandling og analysedugnad» Utvikle nye modellar for korleis offentlege verksemder kan samarbeide på klimaområdet Frå «ekstern» til «lokal» kunnskap Prøve ut nye måtar å kople lokal og formell ekstern kunnskap i klimaarbeidet Prosjektet tek for seg 5 berande idear om samfunnsomstilling: Frå «justering» til «omstilling» i klimaarbeidet. I den siste hovudrapporten frå FN sitt klimapanel blir det tatt til orde for eit markert taktskifte i klimaarbeidet og argumentert for å ta i bruk omgrepet «klimaomstilling». Dette prosjektet vil bidra til å gje omgrepet klimaomstilling ei norsk tyding og spesielt knyte omgrepet til regionalt og lokalt klimaarbeid. Frå «fragmentert» til «heilskapleg» klimatilnærming. I Norge som i dei fleste andre rike vestlege land er arbeidet med å redusere utslepp av klimagassar og det å tilpasse samfunnet til klimaendringar organisert i to ulike sektorar; høvesvis innafor miljøvern- og beredskapssektoren. Samstundes er det Klima- og miljødepartementet som er overordna departement både for klimagasstiltak og klimatilpassing, og Miljødirektoratet har nyleg fått ei rolle i å koordinere klimatilpassingsarbeid på sentralt nivå. Det er likevel ofte overlate til kommunane å sameine dette arbeidet. Samstundes er det ein tredje kategori klimautfordring - som ofte blir oversedd i den offentlege klimadebatten - nemleg konsekvensane av ein forventa dramatisk auke i ambisjonsnivået i utsleppsdelen av klimapolitikken. Prosjektet vil difor kople saman klimautfordringane sine tre delar: Reduksjon av klimagassutslepp, tilpassing til forventningar om eit tøffare klima, og tilpassing til forventningar om ein tøffare klimapolitikk. Frå «å meistre» til «å leve med» usikkerheit. Prosjektet vårt vil leggje til grunn ei supplerande tilnærming, der vi vil utvikle ny kunnskap om korleis fatte klimavedtak under usikkerheit. I ein situasjon der klimapolitikken truleg må skifte frå småskala («justering») til storskala («omstilling») samfunnsendringar vil ei slik tilnærming til klimausikkerheit bli endå viktigare. Frå «rettleiing og kontroll» til «samhandling og analysedugnad» Vår tilnærming vil vere at regionale styresmakter skal delta meir aktivt i delar av det lokale samfunnsutviklings- og planarbeidet, ut frå behovet til kvar enkelt kommune, og då særleg den delen som gjeld kartlegging og analyse av lokale utfordringar. Overgangen frå «rettleiing og kontroll» til «samhandling og analysedugnad» er ei nyvinning i korleis offentleg verksemd samarbeider på klimaområdet. Frå «ekstern» til «lokal» kunnskap. Prosjektet vil difor ha fokus på kva som kan gjerast for å ta vare på og aktivisere relevant lokal kunnskap innan kommuneorganisasjonen og elles i lokalsamfunnet på klimaområdet, og korleis kople denne kunnskapen opp mot eksisterande eksterne kjelder for klimakunnskap

10 Mål med prosjektet Hovudmål
Styrke kunnskapen om vilkår for, og utvikle nye metodar for lokal klimaomstilling. Delmål Bringe fram ny kunnskap om kva typar omstilling som kan vere naudsynt å gjennomføre for særleg klimasårbare lokalsamfunn. Utvikle ein ny heilskapleg tilnærming til det lokale klimaarbeidet som knyter saman det å redusere klimagassutslepp, å redusere sårbarheita for klimatiltak, å redusere sårbarheita for eit tøffare klima og det ordinære arbeidet lokalt med samfunnsutvikling Utvikle ei ny tilnærming til handtering av klimausikkerheit i samfunnsutvikling og planlegging som går ut på å mestre heller enn å kontrollere usikkerheita. Utvikle nye arbeidsmetodar for å ta vare på og aktivisere lokal kunnskap som er viktig for det lokale klimaarbeidet. Utvikle ei ny samhandlingsbasert arbeidsform mellom lokale og overordna styresmakter for å styrke vilkåra for klimaomstilling av kommunane i Sogn og Fjordane. Utvikle ny kunnskap om kva det grøne skiftet kan innebere av nye perspektiv Hovudmål Styrke kunnskapen om vilkår for, og utvikle nye metodar for lokal klimaomstilling. Delmål Bringe fram ny kunnskap om kva typar omstilling som kan vere naudsynt å gjennomføre for særleg klimasårbare lokalsamfunn. Utvikle ein ny heilskapleg tilnærming til det lokale klimaarbeidet som knyter saman det å redusere klimagassutslepp, å redusere sårbarheita for klimatiltak, å redusere sårbarheita for eit tøffare klima og det ordinære arbeidet lokalt med samfunnsutvikling Utvikle ei ny tilnærming til handtering av klimausikkerheit i samfunnsutvikling og planlegging som går ut på å mestre heller enn å kontrollere usikkerheita. Utvikle nye arbeidsmetodar for å ta vare på og aktivisere lokal kunnskap som er viktig for det lokale klimaarbeidet. Utvikle ei ny samhandlingsbasert arbeidsform mellom lokale og overordna styresmakter for å styrke vilkåra for klimaomstilling av kommunane i Sogn og Fjordane. Utvikle ny kunnskap om kva det grøne skiftet kan innebere av nye perspektiv

11 Problemstilling: Korleis styrke kommunane sin kapasitet til å ta eit større ansvar i klimaarbeidet? I kva grad kan den internasjonale faglege debatten om klimaomstilling og erfaringar frå arbeidet med norske omstillingskommunar overførast til eit arbeid med klimaomstilling i norske lokalsamfunn? Korleis sameine mål om reduksjon av klimagassutslepp, tilpassing til ein forventa meir ambisiøs klimapolitikk og tilpassing til eit forventa endra klima i lokale omstillingsprosessar? Kva type lokal kunnskap er viktig for kommunane sitt arbeid med klimaomstilling, og korleis ta vare på og aktivisere denne kunnskapen? Korleis kan kommunane meistre og fatte avgjerder under usikkerheita som er involvert i klimaarbeidet? Forsking både i Noreg og internasjonalt viser at kommunane har store problem med å ta på seg stort ansvar i klimapolitikken, mellom anna pga utfordringar knytt til den administrative kapasiteten. Potensialet som ligg i å nytte lokal kunnskap i klimaarbeidet er så langt lite nytta i klimaarbeidet, sjølv om mange av tiltaka som må gjennomførast for å løyse klimaproblema er heilt avhengig av at lokale styresmakter er sterkt involvert. Den første problemstillinga for prosjektet er difor: Korleis styrke kommunane sin kapasitet til å ta eit større ansvar i klimaarbeidet? Fleire nyare analysar konkluderer med at det er viktig at samfunnet førebur seg på at det blir naudsynt med omfattande omstillingar av samfunnet. I norsk samanheng har ein fått kjennskap til omgrepet «omstilling» når store lokalsamfunn blir råka av store samfunnsmessige utfrodringar, t.d. nedlegging av hjørnesteinsverksemder, og der har vorte kanalisert store ressursar til såkalla «omstillingskommunar». Det er gjennomført studie av desse prosessane, men ingen som har knytt dette til klimautfordringane. Prosjektet si andre problemstilling er difor: I kva grad kan den internasjonale faglege debatten om klimaomstilling og erfaringar frå arbeidet med norske omstillingskommunar overførast til eit arbeid med klimaomstilling i norske lokalsamfunn? Norsk politikk er prega av ein sektorisert stat der kommunane ofte sit igjen med ansvaret å sameine politikken. Korleis sameine mål om reduksjon av klimagassutslepp, tilpassing til ein forventa meir ambisiøs klimapolitikk og tilpassing til eit forventa endra klima i lokale omstillingsprosessar? Lokal kunnskap er viktig i klimaarbeidet. Prosjektet si fjerde problemstilling er difor: Kva type lokal kunnskap er viktig for kommunane sitt arbeid med klimaomstilling, og korleis ta vare på og aktivisere denne kunnskapen? Spørsmålet om usikkerheit har alltid vore sentral i klimadebatten. I FN sitt klimapanel sin siste hovudrapport konkluderer dei med at det er «ekstremt sannsynleg» at dei observerte klimaendringane er menneskeskapte. Men det er likevel mange diskusjonar rundt temaet, men prosjektet ynskjer å gripe fatt i alternativet i å meistre til forskjell frå å kontrollere usikkerheit i klimaarbeidet. Den femte problemstillinga for prosjektet er difor: Korleis kan kommunane meistre og fatte avgjerder under usikkerheita som er involvert i klimaarbeidet

12 Arbeidspakker Samla timeinnsats frå alle partnarar
Prosjektet er inndelt i 7 arbeidspakkar, vist i skjemaet her. Dette er for å illustrere størrelsane på pakkane i timar. Prosjektet vil leggje stor vekt på formidling. I første omgang vil det bli etablert ein nettstad som kommunane vil ha som arbeidsverktøy i prosjektet. Nettstaden vil vere open for andre under vegs i prosjektet. Alle prosjektnotat vil vere opent tilgjengeleg på denne nettstaden. Vidare vil prosjektet aktivt oppsøke arenaer for formidling gjennom foredrag av førebelse erfaringar til andre kommunar, fylkeskommunar og statlege styresmakter enn dei som deltek i sjølve forsøket. Sluttproduktet - i form av rettleiingsmateriale - vil bli utforma med tanke på å kunne nyttast i heile Norge, ikkje berre for situasjonen i Sogn og Fjordane. (Fylkeskommunen står som ansvarleg partnar på dei tre siste.)