Barn og unge i sorg og krise Anne E Barn og unge i sorg og krise Anne E. Lundh, klinisk sosionom Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling Høgskolen i Vestfold 07.02.07

SENTRALE BEGREPER: Krise ”en avgrenset tidsperiode med psykisk ubalanse hvor en person som er konfrontert med et vanskelig problem som vedkommende på det aktuelle tidspunktet verken kan flykte fra, eller løse ved hjelp av sine vanlige mestringsmåter” (Caplan, 1964) Individets reaksjonsmåte overfor en bestemt hendelse Tidligere erfaringer og reaksjonsmønster blir utilstrekkelig for å forstå og psykisk beherske situasjonen Foreligger en vekst potensiale; sunn og naturlig reaksjon på voldsomme hendelser

Elementer i krisen Hendelsen: tolket som tap eller trussel om tap av vesentlige livsverdier/verdensbilde forskjeller på hvordan man opplever og tolker tap samfunns- og kulturfaktorer sosialisering gjennom oppvekst erfaringsgrunnlag

Følelsesoversvømmelse: voldsomme, motstridende følelser ”I sine følelsers vold” Dyp fortvilelse, skamm, sinne, skyld, oppgitthet Ukontrollerte, ubeherskete følelser Følelsene velter ut eller blir fortrengt

Forvirring: manglende problemløsningsevne Mister oversikt, ubesluttsomhet Nedsatt hukommelse Tankekaos Oppfattet som forvirret eller behersket/klar Svekket omdømme

Katastrofe: En hendelse som overstiger den lokale behandlingskapasiteten Store menneskelige lidelser Materielle skader For eksempel: menneskeskapte, terrorhandlinger, naturekatastrofer

Sorg: en sunn, normal, nødvendig og hensiktsmessig prosess for å tilpasse seg et tap Tap: av liv, helse, objekt, funksjon, sosial posisjon/status, trygghet, tillit, verdier og normer.

Traume: En ekstrem hendelse Utenfor vanlig, menneskelig erfaring Ville være markert belastende for de fleste mennesker

3 Hovedelementer Autonomien blir truet, krenket Plutselig, uventet, overrumplet Avmakt Tap av kontroll

Følelsesmessig intensitet Overveldende frykt Uutholdelig emosjonell eller fysisk smerte Oppfattet som livstruende Påvirker personen gjennom sanseopplevelser Fight, flight eller freeze

Det kognitive aspektet: Det normale begrepsapparatet blir ubrukelig Uforståelig Meningsløshet: hendelsen ødelegger den alminnelige troen om verden som et godt og trygt sted Nedsatt evne til kognitiv bearbeiding Ny informasjon (opplevelser, erfaringer) kategoriseres ut i fra tidligere erfaringer Informasjon integreres mentalt, omdannes til hukommelse Skremmende opplevelser hindrer bearbeidelse, minner forblir fragmentert, usammenhengende og uintegrert

Fasene i en krise, J. Cullberg 1981 Sjokkfasen: den aktive fasen i krisen Lammet, virker følelsesløs Uvirkelighetsopplevelse Reagerer ”unaturlig”, for eksempel snakker om trivielle ting, ler, skriker, jamrer seg Endret bevisthet

Reaktivfasen: aktiv fase som kan vare mellom 6-8 uker Store følelsesmessige svingninger Følelseskaos, motstridende følelser Realitetene rundt situasjonen inntreffer og personen må ta stilling, erkjennelsesprosess Arbeid med å få struktur i sin sammenraste verden Sorg reaksjoner, f eks ”hvorfor akkurat meg?”, ”hva skal jeg gjøre?”

Reperasjonsfase: tilpasning, stabilitet Finne tilbake til hverdagen Kan ikke lenger holde ut smerten, de intense følelsene Begynnelsen på å omorganisere live Vare omkring 6 mnd.

Nyorienteringsfasen: Det opprettes en avstand til hendelsen, man kan snakke uten å bagatellisere eller overdramatisere Mindre følelsesmessige overveldelse Begynner å interessere seg for fremtiden Varighet på ca 6 mnd.

Alvorlighetsgrad av krisereaksjoner: Type hendelse: menneskeskapt, repeterte, varighet, intensistet? Personlighet Tidligere opplevelser, tap, akkumulerte traumer barnet eller familien har opplevd Eksponering Grad av kontroll, grad av beskyttelse fra voksne/omsorgspersoner Hvilken rolle hadde personen i forhold til hendelsen, hvilken konsekvenser hendelsen har for barnet Støtte, hvordan ivaretatt av familien Mediafokusering

Vanlige stressreaksjoner hos barn og unge etter katastrofe Påtrengende bilder eller indre film fra katastrofen, traumen Andre påtrengende sanseminner: smak, lukt, lyd, taktile minner, syn Angst for å skilles fra foreldrene eller søsken (seperasjonsangst) som hemmer barnet Spesifikk angst (fobi) relatert til hendelsen søvnvansker

Konsentrasjonsvansker: hukommelsesproblemer som kan hemme skoleprestasjonene, men må forventes. Generelle angst og bekymring: forstyrrer gjenvinning av vanlig fungering Sinne og irritabilitet Stor tristhet og grubling: utover det som kun kan forklares som sorgreaksjoner

Bearbeiding og mestring: veksling mellom 2 ulike behov Behov for å forholde seg til hendelsen behov for å snakke om det som har skjedd samtaler: tydelighet, åpenhet, unngå å bagatellisere bør skje med jevne mellomrom, på egne premisser minner/forståelse vil endre seg etter som barna blir eldre, kognitiv modning gir økt mulighet til integrering

Behov for å komme i gang med hverdagen og mestring Viktig å gradvis gjenoppta sitt vanlig liv med fritidsaktiviteter, venner, skole Oppmerksomhet på det vanlige livet, rutiner Trygghet i det kjente Balanse mellom ”å være i det” og ”komme videre”

Sorg hos barn og unge Barn sørger på forskjellige måter, akkurat som voksne Barns reaksjoner er i stor grad avhengig av hvordan de voksne møte barnet Gi barnet gode forutsetninger for å bearbeide sine følelser og reaksjoner

Gi barn eksplisitt lov til å reagere: Arbeide for at barn anerkjenner og aksepterer det som har hendt Forsikre barnet at du vil være der i tiden som kommer Lytt etter underliggende tema og dypere mening i barnets utsagn Normalisere og legitimere tanker, følelser, ønsker, adferd og opplevelser Hjelp barnet å identifisere, navngi og differensiere følelser

Åpen, sannferdig kommunikasjon: Ikke vent med å fortelle barnet om dødsfallet Gi nøyaktig informasjon om det som har skjedd, ”fantasien er verre en virkeligheten” Si at den døde vil aldri komme tilbake Fortell om begravelse og syning

Unngå forvirring: Bruk ordet ”død”, ikke snakk om reise eller søvn Unngå abstrakte forklaringer Gi forklaringer tilpasset barnets alder

Gi tid til tankemessig mestring Tid til samtale med barna om det som er vanskelig Spørsmål må besvares, selv om de spør om det samme om og om igjen Gå gjennom hendelsesforløpet Lytt til barnas tanker og oppfatninger av det som skjedde La barna tegne og leke om det som skjedde, uttrykke seg på sitt ”språk”

Gjør tapet virkelig La barna se den døde La barna delta i begravelsen Ikke skjul tanker og følelser for barna Ha minner fremme: album, film, fotografier Ta barna med på besøk på kirkegården

Kontinuitet i hjem, skole, barnehage: Unngå at barna skilles fra foreldrene eller andre omsorgspersoner Forsøk å holde på de vanlige rutinene Aksepter barnas økt behov for nærhet, trygghet og forsikringer La barna raskt returnere til skolen Kilde: psykolog Atle Dyregrov, Senter for krisepsykologi i Bergen

Psychological First Aid: The National Child Traumatic Stress Network Adapted from: Pynoos RS, Nader K: (1988) Psychologic first aid and treatment approach to children exposed to community violence: Research implications. Journal of Traumatic Stress 1: 445-473

Symptoms and Psychological First Aid: preschool thru 2nd grade Response to Trauma Helplessness, passivity Generalized fear Cognitive confusion Difficulty identifying what is bothering them Lack of verbalization-selective mutism, repetitive nonverbal traumatic play, unvoiced questions Attributing magical qualitites to traumatic reminders First Aid Provide support, rest, comfort, food, opportunity for play Reestablish adult protective shield Provide repeated clarifications, tolerate regressive symptoms in a time-limited manner Provide emotional labels for common reactions Help to verbalize general feelings and complaints (not feel alone with feelings) Separate what happened from physical reminders

Preschool thru 2nd grade Sleep disturbances (night terrors, nightmares, fear of going to sleep, fear of being alone, especially at night) Anxious attachment (clinging, not wanting to be away from parent, worrying about when parent is coming back) Anxieties related to incomplete understanding about death, fantasies of ”fixing up” the dead, expectations that dead person will return, e.g. an assailant Encourage them to let their parents and teachers know Provide consistent caretaking (e.g. assurance of being picked up after school, knowledge of caretaker whereabouts) Give explanations about the physical reality of death

3rd through 5th Grade Response to Trauma First Aid Preoccupation with their own actions during the event: issues of responsibility and guilt Specific fears, triggered by traumatic reminders Retelling and replaying the event (traumatic play) Fear of being overwhelmed by their feelings First Aid Help to express their secretive imagingings about the event Help to identify and articulate traumatic reminders and anxieties; encourage them not to generalize Permit them to talk and act it out; address distortions, and acknowledge normality of feelings and reactions Encourage expression of fear, anger, sadness in your supportive presence

3rd through 5th Grade Impaired concentration and learning Sleep disturbance (bad dreams, fear of sleeping alone) Concerns about their own and others safety Altered and inconsistent behavior (e.g. unusually aggressive and reckless behavior, inhibitions) Encourage to let teachers know when thoughts and feelings interfere with learning Support them in reporting dreams, provide info. about why we have bad dreams Help to share worries; reassurance with realistic info. Help to cope with the challenge to their impulse controll (e.g. acknowledge ”it must be hard to feel so angry”)

3rd through 5th Grade Somatic complaints Hesitation to disturb parent with own anxieties Concern for other victims and their families Feeling disturbed, confused and frightened by their grief responses, fear og ghosts Provide medical attention, normalize body pains as expression of unresolved feelings, support, validate, verbalize Offer to meet with children and paretns to help children let their parents know how they feel Encourage constructive activities on behalf of the injured or deceased Help to retain positive memories as they work thru more intrusive traumatic memories

Adolescents (6th Grade and up) Response to Trauma Detachment, shame and guilt (similar to adult response) Self-consciousness about their fears, sense of vulnerability, and other emotional responses; fear of being labeled abnormal Post-traumatic acting-out behavior, e.g. drug abuse, delinquent behavior, sexual acting-out Life-threatening reenactment; self-destructive or accident-prone behavior First Aid Encourage discussion of the event, feelings about it, and realistic expectations of what could have been done Help them to understand the adult nature of feelings; encourage peer understanding and support Help to understand the acting-out behavior as an effort to numb their responses to, or to voice their anger over the event Address the impulse toward reckless behavior in the acute aftermath; link it to the challenge to impulse controll associated with violence

Adolscents Abrupt shifts in interpersonal relationships Desires and plans to take revenge Radical changes in life attitudes, which influence identity formations Premature entrance into adulthood (e.g. leaving school og getting married), or reluctance to leave home Discuss the expectable strain on relationships with family and peers Elicit their actual plans of revenge; address the realistic consequences of these actions; encourage constructive alternatives that lessen the traumatic sense of helplessness Link attitude changes to the event’s impact Encourage postponing radical decisions in order to allow time to work through their repsonses to the event and to grieve.