Nervesystemet Reidun Høines

Sanseceller Spesialiserte celler som kan omforme påvirkninger til elektriske signaler som nervesystemet kan behandle. Sansesellene reagerer på: Mekanisk og kjemisk stimuli, temperatur, lys og ubehag (smerter)

Synapser Kontaktpunkt Kjemisk signaloverføring via transmitterstoff (acetylkolin) Kan virke enten hemmende eller stimulerende på mottakercellen

Synapser Aksjonspotensialet i nerveenden øker Ca-kanaler åpnes  Ca inn i nerveenden Blærene med acetylkolin ”tømmes” over i synapsespalten Acetylkolin binder seg til ionekanalene på muskelcellene Ionekanalene åpnes  Na strømmer inn Økt aksjonspotensiale i muskelcellen Acetylkolin brytes ned  ionekanalene lukkes

Nerveimpulsen Membranpotensialet øker når natrium strømmer inn i cellen. Innstrømmingen av natrium skjer langs hele aksonet og overføres via en synapse. Membranpotensialet normaliseres ved at kaliumkanaler åpnes og kalium strømmer ut av cellen.

Hjernehinnene og hjernevæsken Senehinnen Spindelvevshinnen Årehinnen Cerebrospinalvæske Mellom spindelvevshinnen og årehinnen Dannes i hjernens ventrikler Beskytter og virker trykkavlastende

Hjernen Storehjernen (cerebrum) Lillehjernen (cerebellum) Gråsubstans – hjernebark Hvitsubstans - hjernemarg Syn, lukt, tale, viljestyrte bevegelser, hukommelse, intelligens og bevissthet Lillehjernen (cerebellum) Balanse, koordinere muskelbevegelser Hjernestammen Består av den forlengete marg, hjernebroen, midthjernen Åndedrett, aktivitet i hjertet, fordøyelse, nyrer og hormonsystemet

Ryggmargen ( medulla spinalis) Består av 31 par ryggmargsnerver Sensoriske fibrer inn til ryggmargen Somatiske fibrer ut fra ryggmargen Autonome fibrer ut fra ryggmargen

Reflekser Refleksbue: Bestemte sanseceller stimuleres Impulser via sensoriske nervefibrer til ryggmarg Samordning Impulser via motoriske nervefibrer Respons i muskel/kjertelcelle

Det perifere nervesystem Det somatiske nervesystem Det autonome nervesystem Det parasympatiske nervesystem Senker puls, bt, blodgjennomstrømningen til musklene og pusteaktiviteten Stopper svettingen Øker aktiviteten i fordøyelsesorg. Det sympatiske nervesystem Øker puls, bt, blodgjennom-strømningen til musklene og pusteaktiviteten Fører til at vi svetter Senker aktiviteten i fordøyelsesorg.

Skjelettmuskulatur Muskelfiber  Myofibriller  Myofilamenter  Aktin Myosin Sarkomer Aktin Myosin

Bevegelse Motorisk enhet: – en motorisk nervecelle og alle tilhørende muskelfibrer Nevromuskulære synapser Acetylkolin bindes til reseptorer i muskelfiberen Økt aksjonspotensiale, spres via t-rør Frigjøring av ca 2+ Myosinhodene binder seg til aktinfilamentene Muskelen kontraherer

Synapser Aksjonspotensialet i nerveenden øker Ca-kanaler åpnes  Ca inn i nerveenden Blærene med acetylkolin ”tømmes” over i synapsespalten Acetylkolin binder seg til ionekanalene på muskelcellene Ionekanalene åpnes  Na strømmer inn Økt aksjonspotensiale i muskelcellen Acetylkolin brytes ned  ionekanalene lukkes

Bevegelse Motoriske nerver sender impulser Kontraksjon av muskelen Overføring av bevegelse til skjelettet via sener og ledd Koordinering av muskelbevegelsene via lillehjernen