Ikonoklasme som virkemiddel Eivind Røssaak MEVIT 4120 V- 2007

Modernitet og film Utgangspunkt Walter Benjamin: ”Kunstverket i reproduksjonsalderen” (1935-6) Filmen er ikke bare en ny kunstart, men et medium som endrer kunstbegrepet og det menneskelige sensitivitetspotensialet Tempo, bevegelse, destruksjon av aura, alt det som er opphøyd Marx og Nietzsche: det nyes muligheter til å endre alle verdier

Boris Groys Kunsthistoriker fra Kunsthøgskolen i Karlsruhe, Tyskland Historie og medieorientert kurator og kritiker Gesemtkunstwerk Stalin, 1988 Topologie der Kunst, 2003 Film, video, nye medier, nyere former for installasjonskunst og neoavantgarde

Essayet ”Iconoclasm as an artistic device/ Iconoclastic strategies in film”, 2002 Utstillingen ”Iconoclash” om billedkriger i dag, 2002, ved ZKM i Karlsruhe, kuratert av Bruno Latour og Peter Weibel Boris Groys kuraterte og skapte flere av filminnslagene ved denne utstillingen

Ikonoklasme og religion Billedknusing Religiøs og politisk destruksjon av hellige bilder og monumenter som gjerne tilhører en annen religiøs gruppe Billedknuserne kalles gjerne ”ikonoklaster”

Ikonoklasme og film Kampen om korrekt form for religiøs dyrkelse (i den religiøs sfære) Kamp om mediehegemonier (sekulær ikonoklasme) ”cinematic iconoclasm”

Kunsthistorisk blikk på film Avantgardistisk historiesyn Ikonoklasme-perspektiv på: –Konflikt mellom virkemidler –Konflikt mellom kunstarter –Konflikt mellom medier Blanding av høy og lavt Aktualitet: film i gallerier og museer

Filmen som vendepunkt Groys, med Benjamin: det var først med filmen at massene forsonte seg med modernitetens impuls i retning fragmentering og kollage i estetikken Gilles Deleuze: filmen transformerer borgeren til en åndelig automat Erstatter den menneskelige tankestrøm

Filmmediets privilegium: bevegelse Feiringen av bevegelse (S. Kracauer om temaer og objekter som passer best for film) Implisitt mediekritikk Bevegelsen som ikonoklasme Vitalisme, aktivitet, praxis Alt statisk ødelegges (fra Marx til Chaplin og Hollywood) Karnivalisme (ikke ved massene, men for massene, som kunstnerisk strategi)

Paradokset Den immobile tilskuer En parodi på det ”kontemplative liv”

Filmens martyrium Den første ikonoklastiske gesten mot filmen selv: Oppgjøret med passiviteten Eisensteins propagandafilmer Sjokkeffekter (attraksjonsmontagen) skulle mane til aktivitet Avantgardens anti-filmer (fra Debords svarte lerret til Godards billedkritikk) Filmen inn i gallerier Inn i nye medier: video, datamaskin, DVD

Eksempler Populærfilmen: Både Cecil B. DeMille, S. Eisenstein og Fritz Lang iscenesatte politisk og religiøs ikonoklasme Dagens filmer: den ikonoklastiske trussel kommer utenfra (Independence Day, Armageddon, Mars Attacks) Det nye Hollywood: den ikonoklastiske trusselen kommer fra den digitale filmindustrien selv (The Truman Show, The Matrix) Immanent filmkritikk/ mediekritikk DVD-argumentet/ dialogen/ forhandlingen

Diskusjon av filmeksempler The Matrix Bill Viola: The Quintet of the Astonished Martin Arnold: Alone