Attraksjoner som filmteknikk

Presentasjon om: "Attraksjoner som filmteknikk"— Utskrift av presentasjonen:

1 Attraksjoner som filmteknikk
MEVIT 4120 Medieteori/ film 27. mars 2007 Eivind Røssaak

2 Filmbildets historie Tom Gunning, filmhistoriker fra Chicago Universitetet ”The Cinema of Attraction[s]. Early Cinema, Its Spectator, and the Avant-Garde”, 1986 Boris Groys, kunsthistoriker fra Kunsthøgskolen i Karlsruhe ”Iconoclasm as an artistic device/ Iconoclastic strategies in film”, 2002 Felles: interessen for filmbildets plass i en større historie om bilder i kulturen. Møte mellom: Filmhistorie/kunsthistorie/ visuell kultur

3 Tidligfilm og Tom Gunning
”New film historians” Som Noël Burch, Charles Musser, André Gaudreault, Tom Gunning, yngre som Wanda Strauven og filmkunstnere som Joseph Cornell og Ken Jacobs. Gammel filmhistorie: teleologisk historiesyn, ”fortelling” som nøkkelord Ny filmhistorie: vektlegger tidligfilmens heterogenitet, ”attraksjon” som nøkkelord

4 De to ”teknikkene” Attraksjonsteknikken Direkte henvendelse
Fremvisning av mediets muligheter Punktuelle attraksjoner (”gags”) Antipsykologisk motivering Distraksjon, sjokk Realismebrudd Det reelle/ dokumentarisk Det fantastiske Teknikker for narrativ integrasjon Lukket diegetisk univers Skjuler mediering Kontinuitetsteknikker som ”sutur”, lineært Karakterpsykologi Absorpsjon i et diegetisk univers ”Realisme” ”Den gode fortelling”

5 Joseph Cornells collage av tidligfilm

6 1. epokeargumentet Teknikkene dominerer hver sin epoke
Tidligfilmen fra = ”Attraksjonsfilmer” Overgangsperioden Den fortellende langfilmens dominans 1915 (D.W. Griffith) - i dag

7 2. Parallellitetsargumentet
Trass i skiftende dominans, fins de oftest i samspill, veksling, motspill Analyser av film(er) kan vektes ulikt: Integrerende faktorer Desintegrerende faktorer

8 Typisk tidligfilm Se! Bevegelse! Manipulasjon!
Kort, éntagning, én scene (fra 20 sekunder til 5 minutter) Statisk kamera (men også plassert på tog) Modernitet: byer, folkemasser, det uforutsigbare, vrimmel Naturfenomener

9 Lumiere brødrene

10 ”Organizing popular energies”
”Genrer”: Kroppsgenrer, ”beauties”, ”freaks”, tryllekunster, magi, ”nyheter”: jubileer, henrettelser Visningssteder: cafeer, sirkus, tivoli, varietéteater, gallerier Kinosalen er en senere ”oppfinnelse” som tilhører ”langfilmen” Tidligfilm vs. kinofilm

11 Et forskningsfelt i utvikling
Eksempler fra den nye utstillingen ”Moving Picture: American Art and Early Film ”, kuratert av Nancy Mathews og Charles Musser (DVD og bok, Williams College Museum of Art, 2005)

12 Virkemidlenes rolle ”The Gay Shoe Clerk” Edison kompaniet, 1903
Gunning: ”they do not use enlargement for narrative purpose, but as an attraction in its own right” (side 5) Nærbildet som eksempel

13 TheNærbildets rolle The Gay Shoe Clerk, 1903, Edison

14 Attraksjonsimpulsen i dag
MTV (fra Madonna til you name it) Avantgardefilm og kunstvideo (fra Luis Bunuel til Mathew Barney m.fl.) Nyhetsdokumenter (9/11) Naturfilmer (slow motion, speed motion) Action- og science fiction -filmen (fra J. Bond til The Matrix) New Hollywood og Independent-film (D. Lynch og B. Luhrmann) Musicalen (Moulin Rouge, øye/øre-veksling)

15 Moulin Rouge, Baz Luhrmann, 2000, Nicole Kidman og Ewan McGregor

16 Film/litteratur Vi så eksempler fra tidligfilm, samt J. Cornell og B. Luhrmann Videre lesning: Wanda Strauven (red.): The Cinema of Attractions Reloaded, Amsterdam, 2006.