EU Den europeiske union.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Fafo Østforum, medlemsseminar 26. oktober 2004: Allmenngjøring av tariffavtaler - hva nå? Torgeir Aarvaag Stokke, Fafo: Er statens forhold til tariffavtaler.
Advertisements

EØS-avtalen – og noen alternativer
Demokratiet slår rot i Norge
FNs konvensjon om barns rettigheter
Kapittel 16. Det norske demokratiet vokser fram
Arbeidsmiljøet angår alle. Bra for både deg og din bedrift. Paneuropeisk meningsmåling om ansattes helse og sikkerhet Representative resultater for 36.
Barn og unges rett til deltakelse
EU-grunnloven Lisboa-traktaten og hva den betyr for EU og Norge April 2008 Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU
Norsk Ergonomiforenings handlingsplan Knut Inge Fostervold Leder NEF.
EU – hva skjer?. Stabilitet Et politisk eksperiment •Frivillig overdragelse av beslutningsmyndighet •Felles beslutninger følges opp av den enkelte medlemsstat.
Tilrettelegging for partnerskap: Helsingforskomiteens rolle. Høringsmøte om EØS-midlene 1. september 2011.
8 Det politiske systemet i Norge
1 European Commission - DG Employment, Social Affairs and Equal Opportunities EUs Likestilling og diskrimineringspolitikk 30/09/2010 Anne Galand Nasjonal.
JUS100 Dag
EU: territoriell utvikling til 1995
Thorkel C. Askildsen SGO 2200 – vår 04
Viktige lover og regler
Formannskapsmodellen og det politiske systemet i Stavanger kommune
Regionene i Europa. Erfaringer vi kan lære av. Åse Erdal Brusselrepresentant KS Frostating, 23. april 2004.
1 Norge i utakt? – et europeisk overblikk Se: H L-K 2000: Norge i utakst?
1 Kommunal- og regionalminister Erna Solberg Sørlandet i Regionenes Europa, Høgskolen i Agder Europeisk integrasjon og norsk regionalpolitikk.
JUS100 Dag
Prinsipp- og handlingsprogrammet Debatt frem mot landsmøtet 2014.
Regionskontorenes historie… 1 av 6 norske regionskontorer i Brussel - Stavangerregionens Europakontor Midt Norges Europakontor Nord Norges.
Tjenestedirektivet og velferdsstaten
AN INTRODUCTION TO NATO
Arbeidstillatelser i Norge Noen utviklingstrekk 1998 til 2004 Alf Erik Svensbraaten Avdeling for faglig strategi og koordinering, Enheten for statistikk.
14 Samarbeid over grenser
Trøndelags Europakontor Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken Magnus Kjøraas, koordinator 30. oktober 2010.
POLITIKK.
EUs ungdomsprogram Aktiv ungdom Et program for ikke-formell læring Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)
Nasjonale strategier? Fra Messina til Roma Milward og nasjonalstatens redning Romatraktatene: Euratom og EEC ( )
Stortinget Regjering Domstoler Storting i andre land
Innføring offentlig rett – EU og EØS
Erik Oddvar Eriksen ARENA Senter for europaforskning, UiO Er post-nasjonalt demokrati mulig?
Feilslått integrasjon Stikker planen, EDC og EPC ( )
Velkommen Norge i ny drakt.
Utvidelse, stagnasjon og nye initiativ Utvidelse? Andre og tredje gang 1967: Labour søker på ny. De Gaulle veto 1960, de Gaulle er borte. Toppmøte.
Nye initiativ og stagnasjon Økonomisk og monetært samarbeid Werner planen, 1970 –Fordypning av integrasjon –Svar på internasjonal krise –Tysklands.
Fra Messina til Roma Romatraktatene: Euratom og EEC ( ).
Innovasjonstiltak i EUs 6. rammeprogram Sverre Sogge Norges forskningsråd.
1 Regjeringens Europapolitiske forum Reformer i EUs regionalpolitikk Statssekretær Anders Eira.
Hva er viktig å kunne til prøva!
Hva er Europa? Hvorfor studere europeisk integrasjonshistorie?
NetCom kutter surfeprisene i Europa
Nasjonale strategier? Krise og nye initiativ ( ) EDC, Messinakonferansen og Romatraktaten.
EEC Konsolidering og indre krise. Iverksettelse av EEC Hallstein kommisjonen –Øke sin innflytelse Ministerrådet –COREPER: permanente representater/ambassadører.
Storbritannia og europeisk integrasjon ( ) Endringer i britisk politikk. Forsøk på utvidelse og de Gaulles veto.
Feilslått integrasjon Stikker planen, EDC og EPC ( )
1.USA og integrasjon 2. Fra stagnasjon og krise via Enhetsakten til Maastricht.
2. Verdenskrig.
EU Den europeiske union.
FN Forente Nasjoner.
Kapittel 13. Internasjonalt økonomisk samarbeid Del 5 Internasjonale forhold Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen:
De seks viktigste organene i EU Det europeiske råd Ministerrådet (Unionsrådet) EU-kommisjonen Europaparlamentet EF-domstolen Den europeiske sentralbanken.
Kapittel 5. Politikk og demokrati Del 3 Politikk og demokrati Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen: 4a utforske.
Brexit Styremøte Hordaland NtEU Gunnar Rutle.
Organiseringen av FN Generalforsamlingen (ofte kalt Hovedforsamlingen) er kanskje det nærmeste vi kan komme et verdensparlament FN-sekretariatet, som er.
I de fleste samfunn blir godene i dag fordelt på to måter: Fordeling gjennom offentlige budsjetter, der politikeres prioriteringer og vedtak står sentralt.
Demokrati Kommunevalg Periode i samfunnskunnskap fram til kommunevalg 14 september Kapittel 5 og 6.
Frihandel og proteksjonisme Proteksjonisme er det motstykket til frihandel. Proteksjonisme er bruk av toll, importkvoter og andre handelshindringer for.
Den politiske styringskjeden
Er LMU i praksis studentenes viktigste organ?
arbeidsinnvandring og flyktningkrise
Statssekretær Oluf Ulseth Nærings- og handelsdepartementet
NORSK KOMMUNESEKTOR OG EU/EØS   – skreddersydd opplæringsprogram for kommunesektoren Gjennom et KS FoU-prosjekt er det framskaffet et kunnskapsgrunnlag.
Statsmaktene i Norge Samfunnsfag Tirsdag
Klepp kommune Brussel | Wera Helstrøm.
1.
Rapport fra Ungdom mot Eu
Utskrift av presentasjonen:

EU Den europeiske union

Historie 1993: EU – Den europeiske union 1951: EKSF - Den europeiske kull- og stålunionen Vest-Tyskland, Frankrike, Italia og Be-Ne-Lux-landene. 1958: EEC - European Economic Community De samme landene utvider det økonomisk samarbeidet til å gjelde flere områder. 1967: EF - Det europeiske felleskap. EKSF - Den europeiske kull- og stålunionen EEC - European Economic Community EURATOM: European Atomic Energy Community 1972: EF – Avstemning i Norge. 53,5% stemte nei. 1973: Storbritannia, Irland og Danmark. 1981: Hellas 1986: Portugal og Spania. 1993: EU – Den europeiske union I 1992 vedtok EF å etablere en felles utenriks- og sikkerhetspolitikk. Samtidig vedtok landene å arbeide tettere sammen om politi- og justispolitikken, og å innføre et eget bankvesen og en egen valuta. Det utvidede samarbeidet ble undertegnet i den nederlandske byen Maastricht, som har gitt navnet til avtalen – Maastricht-traktaten. Denne traktaten blir også kalt Unionstraktaten. Fra da av definerte nemlig EF seg ikke lenger bare som et fellesmarked, men som en økonomisk union (Den europeiske unionen, EU). Traktaten tok til å gjelde 1. november 1993. Samtidig endret EF navn til Den europeiske unionen (EU). 1994: EU – Avstemning i Norge. 52,2% stemte nei. 1995: Østerrike, Sverige og Finland. 2004: Kypros, Tsjekkia, Estland, Ungarn, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Slovakia, Slovenia 2007: Bulgaria og Romania. 2013: Kroatia.

Norge og EU 1960: EFTA (European Free Trade Association). I 1960 dannet Danmark, Norge, Portugal, Storbritannia, Sveits, Sverige og Østerrike EFTA som et alternativ til EEC/EF. I dag består EFTA av Norge, Island, Liechtenstein og Sveits. De andre landene har blitt EU-medlemmer. 1972: EF-avstemning i Norge. 53,5% stemte nei. 1994: EU-avstemning i Norge. 52,2% stemte nei. Norges forhold til EU i dag: EØS-avtalen: EØS-avtalen, avtale inngått mellom EFTA og EU som gir EFTA/EØS-landene adgang til EUs indre marked samtidig som den gir EU en betydelig rolle i EFTA/EØS-landenes lovgivning. Avtalen ble undertegnet 1992 og trådte i kraft 1994. Den omfatter alle EU- og EFTA-land bortsett fra Sveits, og er blitt utvidet i takt med EUs utvidelser i 2004 og 2007 til totalt sett 30 land, hvorav tre (Island, Liechtenstein og Norge) tilhører EFTA/EØS. Formålet med EØS-avtalen er å styrke handelen og de økonomiske forbindelsene mellom partene, med like konkurransevilkår og overholdelse av de samme regler. Sentralt i EØS står prinsippet om «de fire friheter», dvs. at det som hovedregel skal være (1) fritt varebytte over landegrensene, (2) fri bevegelighet for arbeidstakere, (3) fri adgang for borgere i ett land til å yte tjenester i et annet, og (4) fri bevegelse av kapital. Samarbeidet omfatter også miljø, forskning og utdanning, kultur og sosiale spørsmål.

Europeiske organisasjoner: (Hvem er med hvor?) EU – Den europeiske union Eurosonen (samme valuta) EØS-avtalen EFTA-avtalen Schengen-avtalen EUs tollunion Europarådet

Hvordan er Eu bygget opp? EUs sentrale institusjoner er: Europakommisjonen Europaparlamentet Det europeiske råd Ministerrådet EU-domstolen Den europeiske sentralbanken Det økonomiske og sosiale råd Regionkomiteen

Hvordan er Eu bygget opp? Europakommisjonen Europakommisjonen eller bare Kommisjonen har hovedsete i Brussel. Hvert land har en kommissær, med ansvar for et gitt saksfelt. Det vil si at det til sammen er 28 kommissærer. Regjeringene i hvert medlemsland utpeker hvem som skal representere landet i Kommisjonen. Kommisjonen må imidlertid godkjennes av Europaparlamentet før den kan tiltre. Kommisjonen har som hovedregel enerett på å foreslå nye EU-lover. Den har også ansvar for å føre kontroll med at medlemslandene følger de regler man har blitt enig om i fellesskap. Dersom Kommisjonen mener et land bryter EU-reglene, kan den reise sak og prøve den for EU-domstolen. Kommisjonen er også ansvarlig for forvaltningen av EUs budsjett. Europaparlamentet I Europaparlamentet sitter 751 folkevalgte medlemmer fra alle EUs 28 medlemsland. Hvor mange seter hvert land har avgjøres av folketallet. Europaparlamentet utgjør sammen med Rådet den lovgivende makten i EU. For at en ny EU-lov kan bli vedtatt må derfor loven godkjennes i begge organ. Ved noen anledninger kan det gå flere runder mellom Europaparlamentet og Rådet før man blir enig om nytt lovverk, men dette skjer nokså sjeldent. EUs budsjett blir også vedtatt av parlamentet og Rådet. I parlamentet sitter medlemmene etter partifarge, og ikke etter nasjonalitet. De største partiene er «European Peoples Party» (EPP), «Party of European Socialists» (PES), «Progressive Alliance of Socialists and Democrats» (S and D) og «Alliance og Liberals and Democrats for Europe» (ALDE). Det finnes 7 slike grupper, mens resten av representantene er uavhengige. Valg til Europaparlamentet avholdes hvert 5. år

Den europeiske sentralbanken Det europeiske råd Det europeiske råd består av stats- og regjeringsledere fra EUs 28 medlemsland. Rådet samles minimum 4 ganger i året, og ledes av EUs president. Disse møtene blir også kalt EUs toppmøter. EUs overordnede politiske retning blir fastlagt på disse møtene. Stats- og regjeringssjefene treffer sentrale beslutninger om EUs fremtid og vedtar traktatendringer. Møtene i Det europeiske råd foregår bak lukkede dører, men hvert møte oppsummeres og alle konklusjoner offentliggjøres. Disse konklusjonene inngås ved konsensus, som innebærer at alle EUs medlemsland må være enige. Konklusjonene er for øvrig nesten alltid grunnlag for behandling i Europaparlamentet og Rådet, mens Kommisjonen gjennomfører politikken i praksis. Ministerrådet Rådet for Den europeiske union kalles ofte for «Ministerrådet», fordi rådet samler EU-landenes statsråder etter politisk saksfelt. Det betyr i praksis at når landbruk og fisk diskuteres, møtes landbruks- og fiskeriministere, tilsvarende gjelder for alle andre områder. Samen med Europaparlamentet utgjør Rådet EUs lovgivende organ. En EU-lov må vedtas i både Europaparlamentet og Rådet for å kunne tre i kraft. EU-domstolen EU-domstolen ble opprettet i 1952. Domstolen som holder til i Luxembourg har som sin viktigste oppgave å dømme i saker som faller inn under EU- retten. Domstolen skal sikre at EUs medlemsland følger den lovgivningen de har vedtatt, og som man i felleskap har blitt enige om. Domstolen skal sørge for at EUs lover blir fulgt og tolket likt i alle medlemslandene. I EU-domstolen kan både medlemsland, EU-institusjoner, bedrifter og enkeltpersoner være parter. Det vil si at eksempelvis en EU-borger (franskmann, kypriot osv..) kan gå til sak mot EU. Den europeiske sentralbanken Den europeiske sentralbanken (ESB) ble opprettet 1. juni 1998 og har hovedsete i den tyske byen Frankfurt. ESB samarbeider med og bistås av eurolandenes nasjonale sentralbanker. ESB er en uavhengig institusjon i EU, og kan ikke motta instrukser fra verken EUs institusjoner eller EUs medlemsland. Eksempelvis kunne ESB under finanskrisen ta selvstendige avgjørelser uten innblanding fra medlemslandene. Den europeiske sentralbanken skal sikre prisstabilitet for euroområdet. Det innebærer at sentralbanken skal holde kontroll med inflasjonen (prisutviklingen). Det økonomiske og sosiale råd Komiteen er en rådgivende forsamling som representerer det sivile samfunnets interesser på EU-nivå. Komiteen består av representanter fra arbeidslivet (arbeidstakerorganisasjoner som LO), næringslivet (arbeidsgiverorganisasjoner som NHO) og andre samfunnsinteresser. Regionkomiteen Regionskomiteen er en rådgivende komité som har somformål å vurdere EUs lovgivning sett ut fra en lokal og regional synsvinkel. Regionskomiteen skal høres i forbindelse med forslag til nytt EU-lovverk på områder som regionalpolitikk, miljø og utdannelse. Hvert år arrangerer Regionskomiteen «Open Days» i Brussel. Det er en stor konferanse med over 5700 deltagere fra lokale regioner i hele EU. Norske fylker, kommuner og regioner deltar med rundt 200 personer på Open Days. Les mer om Open Days her: http://opendays.europa.eu

Video:

Kilder: Skjønsberg, Harald. Underveis Historie 10. OSLO. (2008). Gyldendal Norsk Forlag AS. Europabevegelsen. EU og EØS: En introduksjon. (2012). wikipedia.no - http://no.wikipedia.org/wiki/Den_europeiske_union snl.no - https://snl.no/Den_europeiske_union nrk.no/skole - http://www.nrk.no/skole/emnedetalj?topic=oid:T23719