Kalkulering Formål med kalkyle Kostnadsstruktur Kalkulasjonsmetode

Generelle formål med kalkulering: Produktrelaterte formål: Aksept av ordre Produktmix Make/buy Pris Kostnadskontroll: Sammenligning av kostnadsnivå (BM) Forbedring / prosess-styring Budsjettformål / effekt av tiltak Internprising Strukturering av ressursbruken: Identifisere lønnsomme segmenter/problemområder Fastsette kapasitet Prioritering Relevans i sykehus? Kalkyleobjekter i sykehus?

Mest brukt i praksis: Divisjonskalkyler Produktkostnad = særkostnad + alternativkostnad (redusert mulighet til å gjøre noe annet) Marginalbetraktning (Direkte) variable kostnader Hvordan ta hensyn til kostnader for bruk av kapasitet? Hva er direkte variable kostnader i et sykehus? Selvkostmetoden Variable kostnader + andel av indirekte og faste kostnader Fordelingsnøkler: Innebærer ofte store påslag (”Peanøttsmør-kalkulasjon”) Problem: Kostnadskausaliteten kommer ikke fram Forholdet mellom fordelingsnøkkel (f eks direkte lønn (eller liggetid)) og fordelt kostnad (f eks administrasjon, IT, el-kraft, legekostnad,.….) blir tvilsomt Kryss-subsidiering Mest brukt i praksis: Divisjonskalkyler Kostnad pr liggedøgn Kostnad pr opphold

”Tradisjonelle” kalkyler Fordelingsnøkler F eks Pr liggedøgn Hjelpe-avdeling Indirekte Kostnadsgrupper ”kostnadssted” Ofte: Avdelinger Ressurser Produktkalkyle Indirekte fordelte Direkte enhetskost Direkte enhetskostnader

ABC kalkyler Hjelpe- aktiviteter Produkt 1 Ressurser (pooler) Aktivitet n KD 1 Produkt 1 KD 2 Ressurser (pooler) KD 3 KD 4 Produkt 2 KD 5 KD n

Hva er forskjellen ? Aktivitet eller kostnadssted? Aktivitet: Arbeidsoperasjon (handling) eller en gruppe homogene arbeidsoperasjoner. Eks: Pleierelaterte aktiviteter, inn-/utskrivning av pasient, legekonsultasjon, operasjon, beredskap.. Homogenitet i kostnadsgrupperingen  større antall aktiviteter (enn avd) Aktiviteter organiseres i hierarkier (kostnadshierarkiet) med ulike kostnadsdrivere (fordelingsnøkler) Sammenheng mellom fordelingsnøkkel og kostnad for aktiviteten Kostnadskausaliteten (kan) styrkes

Kostnadsdriver Faktorer som driver arbeidsbyrden innenfor en aktivitet Kausalsammenheng (kostnadsdriver og aktivitetens kostnader) på lang sikt Kostnadshierarkiet Ulike faktorer driver kostnader Kostnadene grupperes i nivå (hierarkiske-) med ulike kostnadsdrivere Hvilke nivå skal inkluderes i kalkyle? Avhenger av formål

Kostnadshierarkiet Enhetsnivået: ”unit-level” Aktiviteter knyttet til den enkelte enhet av produktet Direkte materiell, direkte lønn etc Driver (eks): Antall enheter produsert.. Serienivået: ”batch-level” Aktiviteter knyttet til den enkelte serie i produksjonen Set-up kostnader (omstilling av produksjonsapparat) Driver (eks): antall set-ups.. Produktnivået: ”product-sustaining-level” Aktiviteter knyttet til opprettholdelse av produktet (evt. kunde) Produktutvikling, markedsføring Driver (eks): antall produktvarianter.. Bedriftsnivået: ”business-sustaining-level” Øvrige kostnader, dvs som ikke kan knyttes direkte til enhet-, serie-, eller produktnivå. Infrastruktur, bygninger, generell markedsføring etc

Eksempel ABC Indirekte kostnader: 8 750 000 Fordeles etter lønn:

ABC Steg 1: Fordeling av kostnader til aktivitet ABC Steg 2: Fordeling av aktivitetskostnader til produkt

Tradisjonell vs ABC-kalkylen Hvorfor så stor forskjell? Fordeler med ABC vs tradisjonelle kalkyler? Ulemper?

Kostnadshierarkiet, sykehus

Case kalkyler i sykehus: ØNH/øye avdeling K1: Kostnader fordeles basert på liggetid (52 000 døgn) K2: Kostnader fordeles basert på pleievekter (75 000 pleievekter) K3: Tilnærmet ABC-system med fire kategorier aktiviteter

Case kalkyler i sykehus: ØNH/øye avdeling Oppgave: Beregn kostnad pr pasient for de tre gruppene etter tre modeller Anta at K3 gir det beste bildet av kostnad pr pasient. Hvilken av de øvrige kalkylene kommer nærmest? Forklar.

ØNH/øye avdeling: Løsning Kostnad pr liggedøgn: 45 000 000/ 52 000 = 865 pr døgn Kostnad pr pleievekt. 45 000 000/ 75 000 = 600 pr pleievekt Trinn 1: Kostnad pr driver

Trinn 2: Kostnad pr enhet

ABC – fordeler i forhold til tradisjonelle kalkyler Sterkere samsvar mellom driver og kostnader. Mer nøyaktige kalkyler Bedre kunnskap om kostnadsstruktur  gir fokus på de riktige tingene.. Bedre lønnsomhetsmål Viser kostnader knyttet til ubenyttet kapasitet Bedre anslag på framtidige kostnader (evaluering av tiltak) Gir mindre kryss-subsidiering som oppstår fordi indirekte kostnader ikke er proporsjonale med volum Eksempel fra sykehus Gruppe tre: Laryngktomi Stort volum av liggedøgn og pleievekter pr enhet, Må bære tilsvarende mye av inn/utskrivningskost i K1 og K2. ABC-kalkyler og detaljeringsgrad (systemkostnader) Behov for en kostnad–nytte-vurdering (!)

Kapasitetskostnader Kostnader (benyttet kapasitet) Kostnader (total kapasitet) Kostnader (benyttet kapasitet) Kostnader (ledig kapasitet) Kapasitetskostnad pr enhet= Total kapasitetskostnad / mulig produksjon Løsning på ”djevelens spiral” (økte faste enhetskost når volum reduseres)

Case kalkyler i sykehus: ØNH/øye avdeling Oppgave: Beregn kostnad pr pasient for de tre gruppene etter tre modeller Anta at K3 gir det beste bildet av kostnad pr pasient. Hvilken av de øvrige kalkylene kommer nærmest? Forklar.

ØNH/øye avdeling: Løsning Kostnad pr liggedøgn: 45 000 000/ 52 000 = 865 pr døgn Kostnad pr pleievekt. 45 000 000/ 75 000 = 600 pr pleievekt