28.2.Reformasjon og riksstyre Tapet av norsk politisk selvstendighet

Først litt om reformasjonen Martin Luther (1483-1546)

Reformasjonen 1517: tesene i Wittenberg, mot avlatshandel og helgener 1520: Luther bannlyst 1521: riksdagen i Worms, Luther fredløs 1555: freden i Augsburg gjør slutt på religionskrigene: cujus regio, ejus religio

Sosiale opprør som førte til Luthers ansvarlige holdning bondekrigene i Tyskland (1524), - Anabaptistene ”svermerne” i Münster, (1534/35)

Konfesjonelle stater Luthers evangeliske kirke (1536 Christian 3 i Danmark) Jean Calvins(1509-1564) reformerte kirke, presbyterianske kirke(Nederland, Geneve, Skottland, og ellers som opposisjonsreligion i Frankrike-hugenottene, Tyskland osv.) Den angelikanske kirke i England (1536)

Keiser Karl V. Luthers hovedmotstander 1500-1558 Konge av Spania 1516-1556 Keiser 1519-1556

Reformasjonens spredning omkring 1550

Katolisismens forsvarere Keiser Karl V(1519-1556) Spania, Nederlandene, Østerrike. Var i krig på mange fronter. Franskmennene truet i vest og allierte seg med lutheranerne og tyrkere. Paven sto på Frankrikes side Krig m. Frankrike 1521-44 Tyrkerne beseiret Ungaren i 1526 Karls tropper inntar Roma i 1527-30 Tyrkerne beleiret Wien i 1529 Krig mot tyske protestanter 1544-46/1551-52 Motreformasjonen: Trient-konsilet 1545-63

Oppsummering: Forutsetningene for reformasjonen: 1. Politiske: - fyrstestatene i Tyskland, ønsket om fri stilling innen keiserdømmet - fyrstenes og kongedømmenes ønske om kirkens ressurser og makt 2. Kulturelle/tekniske: - Boktrykkerkunsten, Gutenberg 1456, Bibelen på folkespråket 3. Utløsende årsak: Luther

Kongerekka i Norge 1483-1513 Hans 1513-1523 Christian 2 (tilbake i Norge 1531-32) Interregnum 1523-24 1524-1533 Fredrik 1 (dansk konge fra 1523) Interregnum 1533-1536/37 1536/37-1559 Christian 3 (fra 1537 i Norge)

Tre perioder: 1500-1523: Kraftige oppgjør mellom konge,adel og kirke – Sverige ut av unionen, Christian 2 flykter 1523-1533: Fredrik 1. bygger allianser 1533-1537:Grevefeiden i Danmark, Christian 3. kommer til makta. Reformasjonen innføres. Det norske riksrådet avskaffes

Det politiske spillet Myndighet: Kontrollen over riksrådet kongen utnevner menn på borgene, de sverger troskap til kongen og har sete i riksrådet biskopene velges av domkapitlene, erkebiskopen leder riksrådet, (erkebispen godkjennes av paven) Riksrådet krever håndfesting av kongen v. Valg: Riksrådskonstitusjonalisme: Riksrådet kan trekke troskapen tilbake. Ved interregnum går len og slott tilbake til riksrådet Makt- militær Borger Skip Leiesoldater Makt – økonomisk len Jordegods – landskyldinntekter Handel – toll, tiende Kongen kan ”skrive ut skatter” Makt - politiske allianser Allianser mellom fyrstehus, gjerne ved ekteskap: Sende leiesoldater Hansaen har fortsatt makt Troskapsbånd mellom konge og lensherrer

Christian 2. 1513-1523 (tilbake i Norge 1531-32)

1. fase: 1500-1523 1501- 1502 Knut Alvssons opprør mot ”urett og overvold” - jfr. Halmstad og Kalmar resessene, ender med at han drepes Hertug Christian i Norge 1506-1513 Christian 2 – konge 1513-1523 Krig mot Sverige 1517-20, Stockholms blodbad 1520 1523- Opprør i Danmark mot Christian 2, Sverige går ut av unionen. Christian 2. forlater landet, Fredrik 1 kommer til makten

Gustav Vasa Gustav Erikson Vasa velges til svensk konge 1521-1560

1523-33 forts. Men.. Fredrik 1 nærmer seg protestantene 1526 – Paven skal ikke lengre godkjenne valg av biskop som domkapitlene i Danmark har gjort 1527- Fredrik 1 sidestiller katolsk og luthersk gudstjeneste 1529 – Fredrik 1 sender kronprinsen til Oslo med 14 skip, 1500 mann og konfiskerer rikdommer i klostrene, avsetter abbeder og abedisser, klostergods gitt til tilhengere av Fredrik

1523-33 forts. …og setter inn danske menn 1524-27: Norske riksråder på Akershus og Bergenhus 1527-29: Fredrik 1 utmanøvrer riksrådet og setter inn sine menn på slottslenene

1523-33 forts. Christian 2 tilbake i Norge: 1531 – Christian 2 til Oslo Støttet av Karl V og Nederlandene, utstyrt med 25 skip og 5000-leiesoldater, halvparten borte i storm. Krever troskap av Riksrådet, som sier opp sin troskap til Fredrik 1, Christian inntar ikke Akershus eller Båhus 1532 – Christian 2 tatt til fange av Fredrik

3. fase: 1533-37 Interregnum Grevefeiden i Danmark Riksrådet under ledelse av Olav Engelbrektsson styrer i Norge 1536 Christian 3 valgt til konge i Danmark, Reformasjonen vedtatt, Biskopene fengsla, kirkegodset konfiskert 1537 Christian 3 sender krigsskip til Norge, Olav Engelbrektsson forlater landet.

Fra Hamarkrøniken: (ca, 1550, forfatter ukjent) ”Det samme closter med sin bygning oc leylighed, med sine frugt hauffuer, eble oc kirsebær hauffuer oc homble hauffuer oc anden herlighed, vaar statteligen noch” … ”Som her Truitt oc bispen ginge baade tilsammen, oc som bispen kom till strandbacken, da falder hand paa sine knæe, oc tackit Gud i himmelen, for huer dag hand haffde hafft, dernest böd hand kannickerne oc prester goede natt, dernest böd hand Hammers domkiercke oc closter goed natt, dernest böd hand hoffmend, menige almue, borger oc bönder goede natt, oc bad dennem alle bede gott for sig, oc meente at hand snart ville komme till dem igien, men der hoes saa sigendis: O Gud fader udi himmelen, findes vj icke för, da Gud giffue det vj findis i himmerige. Denne bön bad hand med grædende taare oc sagde, vale, vale, vale.”

Christian 3 1536-1556 (fra 1537 i Norge)

Christian 3s håndfestning Norgesparagrafen: Dersom Christian får makten i Norge eller deler av riket, skal Norge for framtida være under Danmarks krone ”like som ett av de andre land Jylland, Fyn, Sjælland eller Skåne, og her etter ikke være eller hete et kongerike for seg, ”men et ledemot av Danmarks rike og under Danmarks krone til evig tid” Begrunnelse: Norges fattigdom og opprør

Årsakene til selvstendighetstapet Indre, strukturelle: Norges lave folketall, løst sammenbundet riksomfattende styre utenom kongemakten, ingen høyadel som i nabolandene Politiske forhold: Svak allianse Olav Engelsbrektsson, Christian 2, Karl V Ytre årsaker: protestantismen fenger i Danmark, men ikke i Norge. Karl V yter støtte til katolisismens sak, men ikke nok til å finnanisere Olav Englebrektssons motstand

Ledemot?: Provins på linje med Jylland, Fyn Sjælland? Nei: Norge nevnes som eget rike ved Brømsbro i 1541, i den første traktat etter håndfestingen –Utgifter fordeles 800 på Danmark 200 på Norge, Christian 3 og Gustav Vasa undertegner, Norgesparagrafen ikke bekjentgjort for det norske folk eller for andre fyrster og konger . Oldenborgerne ville ikke at det skulle være en ledig norsk trone

Konglomeratstaten ”Oldenborgerstaten” Konglomeratstater vanlig- fyrstestat: ”Oldenborgerstaten” besto av Kongerikene:Danmark og Norge Hertugdømmene:Gotland, Slesvig (under dansk krone) – Holstein en del av det tyske rike (Danmarks konge var hertug) Land: Grønland, Island og Færøyene under den norske kronen Men – uvanlig at alle regionale forsamlinger blir avviklet Norge mistet sitt Riksråd. Suvereniteten lå hos det danske riksrådet.

Følgene av reformasjonen Økonomisk - Kongen blir største jordeier 55%, adel 13-15%, bønder 33-35%, Strøgodspreget fortsetter Konfesjonelt Reformasjonen innføres med lempe, prestene får bli i kallene. Bibelen oversettes til dansk, kirkeordinansen endrer liturgi Kirkeorganisasjon biskoper blir ”superintendenter”, statskirke med kongen som øverste leder

Følgene av regimeskiftet Norge ble et underordnet rike , et ”lydrike” Uten eget riksråd