Politisk utvikling i senmiddelalderen

Presentasjon om: "Politisk utvikling i senmiddelalderen"— Utskrift av presentasjonen:

1 Politisk utvikling i senmiddelalderen
Forelesning 6 HIS1110 Høst 2008

2 Den politiske situasjonen omkring 1300
Fra hird til riddervesen Hirdskrå 1277, nye titler, ridderideologi, rettarbot 1308 Riksrådet Rådsinstitusjonen viktigere fra 1280-årene 1302 – om riksrådet som formynderstyre Formynderstyre under drottseten Erling Vidkunsson fra 1323 Østvendt politikk under Håkon V – kamp om Halland Dynastisk og politisk involvert i skandinavisk politikk

3

4 Kongefellesskapet 1319-1397 (1)
Hertugstriden i Sverige og 1319 Håkon V støttet hertug Erik Magnussons opprør Hertug Erik Magnusson dannet eget mellomnordisk rike Hertug Erik og broren Valdemar dør i fangenskap 1318 Håkon V dør 1319, uten egen sønn Magnus Eriksson norsk og svensk konge 1319 → kongefellesskap (men ikke egentlig ”union”) /32: Formynderstyre, fra 1323 under Erling Vidkunsson

5 Kongefellesskapet 1319-1397 (2)
1331/ : Kong Magnus myndig - strid med norske stormenn Strid om råderetten over kongedømmets inntekter : Fredsavtale i Båhus 1340 : Store utgifter til svenske interesser – Skåne : Samarbeid Magnus - riksrådet 1343: Håkon Magnusson valgt til norsk konge, hyllet i 1344 Privilegiebrev til Hansaen, men også til norske byer Kanslerembetet fylles

6 Kongefellesskapet 1319-1397 (3)
: Riksdeling 1350: Bergensmøtet: Håkon VI Magnusson innsatt som konge 1355: Håkon VI myndig 1356: Svensk stormannsopprør støttet av Erik Magnusson → riksdeling i Sverige mellom Erik og Magnus 1359: Erik dør, Magnus ble enekonge i Sverige 1360: Valdemar tok Skåne (vant også Gotland i 1361) 1362: Magnus i allianse med tyskere, men trakk seg → det svenske riksrådet gjorde Håkon VI til konge 1363: Håkon VI giftet seg med Margrete – for å stå sterkere overfor det svenske riksrådet 1363: Albrekt av Mecklenburg ble valgt til konge av svensk riksråd 1365: Slaget ved Gata, Magnus og Håkon VI tapte for Albrekt

7 Kongefellesskapet 1319-1397 (4)
: Kampen om Sverige Maktbalanse mellom Sverige og Norge etter Gata Håkon VI med støtte fra norsk aristokrati Svensk misnøye med Albrekt 1371: Håkon VI til Sverige – fredsslutning 1374: Magnus dør, fortsatte krigshandlinger

8 Kongefellesskapet 1319-1397 (5)
: Kampen om den danske trone, Margrete 1375: Valdemar død – hvem skal arve tronen? 1376: Olav Håkonsson valgt av danske stormenn Håkon VI døde 1380 – Olav hyllet som norsk konge juli 1381 To separate riker, men samordnet utenrikspolitikk under Margrete I Sverige: konflikt Albrekt/riksrådet (Bo Jonsson), ønske om Olav som konge i 1387 Olav dør 1387, Albrekt nærmeste arving til tronen

9 Kongefellesskapet 1319-1397 (6)
: Albrekts fall → Erik av Pommern blir unionskonge Margrete riksforstander i Danmark/Norge Svenske stormenn slo Albrekt med støtte av Margrete i 1389 Erik hyllet som norsk konge 1389, kronet i Oslo 1392 Lindholmfreden 1395 mellom Albrekt og Margrete Erik hyllet som konge i Danmark og Sverige 1396 Felleskroning i Kalmar 17. juni 1397

10 Kalmarunionen 1397 dominium regale eller regimen politicum
Kroningsbrevet Arvekongedømme Styre av slott og len underlagt kongemaktens premisser Sterk kongemakt – dominium regale Unionsbrevet Valgkongedømme Kongen bindes til loven Innflytelsesrike riksråd Likestilling mellom landene Håndfesting – riksrådskonstitusjonalisme – regimen politicum I 1397 vinner regimen regale fram, men riksrådskonstitusjonalismen er langt fra død

11 Kalmarunionen 1397-1501 (1): Kirkens utvikling og politiske makt
Konsilbevegelsen i Europa Bakgrunn i paveskisma Den universelle kirken skulle stå over paven Domkapitlene skal selv velge biskoper Spenninger mellom pavedømmet, erkebispesetene og kongene Bidro til utviklingen av ”nasjonalkirke” – erkebispesetets relative uavhengighet Norge Erkebiskopen uavhengig av pavemakten mot slutten av 1400-tallet Biskoper fikk ikke lenger pallium av paven etter ca. 1480 Erkebiskopen ledet riksrådet Erkebiskopen med sterk økonomisk basis (jordegods, kirkerett) Flere biskoper har len som del av verdslig administrasjon – flere sitter også i riksrådet, særlig etter 1450 Større selvstendighet overfor kongen Fornyelse av Sættargjerden i 1458 Norske geistlige blir biskoper

12 Kalmarunionen 1397-1501 (2) 1397-1434: Rolig periode
Margrete med overstyrende politikk overfor riksrådet, særlig i Norge Styrking av kongemaktens finanser Samarbeid med pavemakten for å innsette egne biskoper : Opprør og ny unionsmodell Erik av Pommern utfordret aristokratiet gjennom forleninger og krigføring Erik avsatt i Sverige og Danmark 1439, mot riksrådets vilje også i Norge 1442 Kristoffer av Bayern valgt til felles konge Kristoffer avla håndfesting i Sverige; relativ selvstendig periode for det norske riksrådet

13 Kalmarunionen 1397-1501 (3) 1448-1501: Riksrådskonstitusjonalisme
Karl Knutsson (Bonde) valgt til konge i Sverige, Kristian av Oldenburg valgt til konge i Danmark, splittelse i det norske riksrådet – håndfestinger fra begge konger Kristian I fikk kontroll over Norge mai 1450 Bergenstraktaten aug unionstraktet mellom de to riksråd – regimen politicum Utdrag: ”At bothe righen Norighe oc Danmark skule her effter bliffue oc wære til samen j brødherligh kerlighet, sønderligh halling oc wenscap, oc ængen anners owerman wære, vden at hwert righe regeres medh jnfødde mæn, som bægge righens priuilegia vduise.”

14 Kalmarunionen (4) Kristian I holdt ikke håndfestingen → skapte kontinuitet i sentralstyringen og virket oppløsende på aristokratiets samhold i Norge Misnøye mot Kristian I → skepsis til Hans, forbundstraktat med Sverige 1482 Halmstad-recessen 1483 – omfattende håndfesting fra Hans Hans valgt til svensk konge 1497

15 Tapet av norsk selvstendighet, 1501-1537 (1)
1501: Svensk opprør, Knut Alvsson støtter svenske stormenn Knut drept 1502 Kristian II – visekonge (1506), konge (1513) Skjøv riksrådet ut av forvaltningen Satte danske menn og borgere som lensherrer Fengslet biskoper, innsatte egen erkebiskop Blodbadet i Stockholm 1520, Gustav Vasa gjør opprør Danske stormenn gjør opprør → Fredrik I

16 Tapet av norsk selvstendighet, 1501-1537 (2)
: Fredrik I – ”Adelsrepublikk” Henrik Krummedike og Vincens Lunge til Norge 1523 1527: Dansker fikk len på bekostning av nordmenn, liten norsk motstand 1531: Kristian II i allianse med erkebiskop Olav Engelbrektsson om gjenerobringsforsøk, med støtte fra keiser Karl V Fredrik døde 1533 – ”Grevefeiden” Kristian III vant 1536 med støtte fra holsteinske adelsmenn, danske protestanter (særlig borgere) og Lübeck Olav Engelbrektsson drepte Vincens Lunge og fengslet riksrådsmedlemmer 1535/36 Håndfesting okt 1536 – Norgesparagrafen Olav Engelbrektsson rømmer Norge våren 1537

17 Oppsummering av den politiske kulturen på begynnelsen av 1500-tallet
Valgkongedømme Opprør mot kongen i Sverige og Norge Aristokratiets og riksrådets stilling svekket under Kristian 2.s styre Erkebiskopen relativt isolert i nord Gryende framgang for Norge Befolkningen på et minimum ca. 1500 Starten på trelasthandel