IN 265 Problemdefinering ,modellering og kravspesifikasjon

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
VITENSKAPEN OM SAMFUNNET
Advertisements

Etablering av effektiv produksjon på tvers av landegrenser
FINF- H -04, 14 september 2004 Arild Jansen. AFIN/UiO 1 FINF Forelesning uke 38 Systemutvikling –III: Utvikling av vev-tjenester Temaer:  Systemutvikling.
Programmering i ActionScript - hva er det, og hvordan undervise?
Grunnleggende spørsmål om naturfag
Forskningsdesign Bjørnar Sæther SGO 4001.
8 Mål og strategier Påstandene:
Goffman, Garfinkel og Giddens
Modellbruk i Referansekatalogen Øyvind Aassve NorStella.
Kulturhistorisk perspektiv
Systemmodeller In 140 Sommerville kap. 7. Mål Forstå hensikten med kontekstmodell Forstå ideene bak –oppførselsmodellering –datamodellering –objektmodellering.
1 KravprosessenKravprosessen Noen sentral punkter.
Introduksjon til systemutvikling
Å bruke praksisfortelling En måte å lære på
IN 265 Problemdefinering, modellering og kravspesifikasjon
Kvalitet i systemutvikling og bruk Forelesning IN
Et lite dypdykk i matematikk i TIMSS og PISA
Ledelse av systemutviklingsprosjekter Leikny Øgrim Høgskolen i Oslo.
INF 1500; introduksjon til design, bruk og interaksjon
FINF H Arild Jansen. AFIN/UiO 1 Digital forvaltning: Informatikk møter jus FINF  IKT og jussen: som verktøy/redskap og som objekt.
Samordning, arkitektur, PKI Hva skjer? Endre Grøtnes, Statskonsult
FINF- H -04, Forelesning 24. aug. Arild Jansen. AFIN
DRI2001 h05 - Introduksjon 17. aug Arild Jansen 1 Introduksjon til DRI 2001– 1. forelesning 17. august 2005 Forelesningsplanen og pensum
PUG-NORWAY OKTOBER 2008 THOMAS SKJØRTEN, HILDE ANDREASSEN UML og OpenEdge OOABL.
BUCS Utfordringer og valg av fokus Tor Stålhane. Rammebetingelser Første spørreundersøkelse viser at det vi gjør må kunne: Brukes sammen med UML Passe.
ORGANISASJON OG PROSESSER Kjetil Hoff Partner Innsikt1 AS.
Angell og Henriksen, Fysisk institutt Prosjekt FYS 21: Empirisk-matematisk modellering i skolefysikken Carl Angell (UiO) Øystein Guttersrud (UiO) Ellen.
FINF4001 Høst 2008 Systemutvikling: Tilnærmingsmåter & perspektiver
Objektorientert utforming In 140 Sommerville kap. 12.
Systemer, perspektiver og tenkemåter Computer context, kap. 3-9, 12.
Dokumentasjon av rettslige beslutningssystemer Dag Wiese Schartum, AFIN.
Brukermedvirkning In 140 Forelesning. Historie Skandinaviske tradisjon Sosio-teknisk metode NJMF-prosjektet( ) –Dataavtalen LO-NAF(i dag NHO) –Arbeidsmiljøloven.
Masterskolen 2015: Introduksjon
FINF- H -05, 08 september 2005 Arild Jansen. AFIN/UiO 1 FINF Forelesning 8. september Systemutvikling –III: Utvikling av vev-tjenester Temaer: Systemutvikling.
Masterskolen 2009 Inntroduksjon Arild Jansen, AFIN Oppgaveskolen 2009 Introduksjon Opplegget for Masterskolen Elementene i en masteroppgave: Teori, metode.
DRI2001 h05 - Forelesning 21.sept Arild Jansen 1 Systemutviklingsarbeidet – et overblikk DRI2001 forelesning 21. sept. 05 Hva er systemutvikling.
DRI2001 h04 - Forelesning Arild Jansen 1 Systemutviklingsarbeidet – et overblikk DRI2001 forelesning Hva er systemutvikling (SU)
DRI1001 h06 - Arild Jansen 1 Datasystemer og informasjonssystemer Veiledning til 1. obligatorisk oppgave Et datasystem kan defineres som [Ande89]: “Et.
DRI1001 h05 - Pensumseminar 24.aug Arild Jansen 1 Datasystemer og informasjonssystemer DRI pensumseminar Om pensumseminaret og obligatoriske.
DRI1001 h04 - Introduksjon 16 aug Arild Jansen 1 Introduksjon til DRI – med vekt på IKT 1. forelesning 16. august Om kursopplegget og pensum Hva.
Oppgaveskolen -V07_1 Innledning Arild Jansen, AFIN Oppgaveskolen 2007 Introduksjon Organisering av seminaret [Gjeste]forelesninger – hva er behovene ?
FINF- H -04, 21 september 2004 Arild Jansen. AFIN/UiO 1 FINF Forelesning uke 39 Personvern som premiss for SU-prosessen Diskusjon om personvern som.
FINF- H -05, 13. september 2005 Arild Jansen. AFIN/UiO 1 FINF Forelesning 13.sept Personvern som premiss for SU-prosessen Diskusjon om personvern.
Objektorientert design
Masterskolen 2012 : Introduksjon Opplegget for Masterskolen –Opplegget, timeplan med mer Elementene i en masteroppgave –Teori, metode og empiri (data)
Oppgaveskolen -V06_1 Innledning Arild Jansen, AFIN Oppgaveskolen 2006 Introduksjon Organisering av seminaret [Gjeste]forelesninger Leseliste – litteratur.
Pensum Bordens: Research design and methods A process approach 5. eller 6. utgave Kap Fordeling: Bjørnebekk har spesielt ansvar for delen ”Qualitative.
Senter for teknologi, innovasjon og kultur (TIK) - Universitetet i Oslo ORGANIZATIONS AND KNOWLEDGE TIK ESST Module 4 Jon Vatnaland.
”The Innovation Process” by Keith Pavitt -Innovasjon i store moderne bedrifter.
DRI2001 H06 -oppsummering Arild Jansen AFIN
Systemmodeller In 140 Forelesning nr. 9 Sommerville kap. 7.
Organisasjoner setter oss i en spesiell kontekst (sammenheng) som gjør at vi tenker og handler på spesielle måter. Dette kalles organisasjonsatferd.
IN 265 Våren 2003 : Forelesning : Design av arkitektur og komponent 1 IN250 – Om komponent design Mål for forelesningen: l Se på prinsipper.
TERMIN: 2011-HØST ORD EMNEKODE: UG1PEL15110 KANDIDAT NR DATO: 13/12-11 PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP EKSAMEN.
Det strukturelle perspektivet
I den prosessorienterte organisasjon spør man
DRI1002-V05 7. seminar 14. mars Arild Jansen , AFIN
Rammer for og organisering av eForvaltningen
Identifisere behov – og etablere krav
Bruk og brukere Kapittel 3 i læreboka
INF1500: introduksjon til design, bruk, interaksjon
Oppgaveskolen 2005 Introduksjon
Informasjon og data Informasjon er alle typer ”opplysninger” (tall, tekst, bilder, lyd, film,…) Data er en representasjon av informasjons i datamaskinen.
Modul 1 Modeller B – Samarbeid.
Organisasjonsteorier i et historisk perspektiv
12. Organisasjonsutvikling
12. Organisasjonsutvikling
Kap. 9 Organisasjonens omgivelse
Oppsummering, FINF4021 Dag Wiese Schartum.
Oppsummering FINF4021 Dag Wiese Schartum.
Utskrift av presentasjonen:

IN 265 Problemdefinering ,modellering og kravspesifikasjon Introduksjon til kurset IN265 Arild Jansen, Systemarbeidsgruppa, IfI 22. Januar 2002

IN 265 Problemdefinering ,modellering og kravspesifikasjon Kursorganisering Forelesere: Arild Jansen, Jens Kaasbøl + 2 gjesteforelesere Gruppelærer: Kristin Skoglund, Kim Finkenhagen, Svein Arnesen Elektronisk informasjon: http://www.ifi.uio.no/in265 E_post arildj@ifi.uio.no,in265@ifi.uio.no Eksamen 23.5.2002

IN 265 - Mål og innhold kurset Teoretisk forståelse av og praktiske ferdigheter i systemutvikling Lære å bruke en systemutviklingsmetode OOA&D : Lars Mathiassen med flere: Objekt-orientert analyse og design , kap. 1-12, 16-18 Få en grunnleggende teoretisk og kritisk forståelse av hva systemutvikling er og hvordan systemer brukes Dahlbom og Mathiassen, Computers in Context, k. 1-8 Kompendium : Representasjon av arbeid, prototyping, eksempler på SU-prosjekter

IN 265 - Pedagogisk opplegg for kurset Problembasert læring : Koble teori og praksis med basis i reelle problemer Gruppeoppgaver og obligatorisk oppgave Obligatorisk oppgave skal gjøres i en organisasjon: Oppgaven går ut på å lage en forundersøkelse, deretter en objektorientert analyse og til slutt objektorientert design ved hjelp av teknikkene som er beskrevet i OOA&D. .Arbeidet knyttes til en virksomhet dere velger sjøl. Se : //www.ifi.uio.no/~in265/oblig1.shtml

Systemutvikling og systemarbeid Systemutvikling (SU): alle aktiviteter knyttet til analyse, utforming og innføring av IT-baserte informasjons-systemer i virksomheter Lage både ’gode’ og ’nyttige’ IS Fokus på alle forhold som ansees viktige Både tekniske, organisatoriske, sosiale, kulturelle, som alle henger sammen Usikkerhet, målkonflikter, interessekonflikter, ikke-rasjonell adferd Anvende teorier og tilpasse metoder til lokale forhold

Systemarbeid (ved Ifi) Systemarbeid omfatter forskning og praksis knyttet systemutvikling og bruk av IS i organisasjoner& samfunn Fokus på alle alle sider ved planlegging, utforming, innføring og bruk av ulike typer IKT Studere både småskala og storskalasystemer Spesielt fokus på infrastruktur og kommunikasjonssystemer (eks CSCW-systemer Vekt på organisatoriske, sosiale, kulturelle og politiske aspekter Sosial forming av teknologi : mål- og interesse-konflikter, maktforhold

Repetisjon av noen begreper-1 Data, informasjon og kunnskap Data er fysisk (symbolsk) representasjon av informasjon Informasjon og kunnskap forutsetter menneskelig fortolkning og forståelse Datasystemer og informasjonssystemer Database: A structured collection of data stored, controlled and accessed by computers based on predefined relationships IS: The collection of people, machines, data and methods organised to accomplish specific functions and to solve specific problems

Rammeverk og modeller Rammeverk : Et sett av ideer og begreper for å organisere tenkning på et bestemt område/problem Modell: En forenklet avbildning av utvalgte deler av virkeligheten, men en bestemt hensikt Livssysklus-’modellen’ En beskrivelse av fasene involvert i å planlegge, utforme, realisere og innføre IS i en virksomhet Denne modellen kan forstås og anvendes på mange ulike måter, og fasene har ulike navn og innhold innen ulike metoder og teknikker

Hva er et system ? Noen forslag: En samling av elementer og relasjonene mellom dem Et sett av komponenter som interagerer på bestemte måter for å utføre en oppgave (nervesystem, fordøyelsen) Et ordnet sett av fakta, prinsipper, klassifikasjon (Linnee’s plantesystem, det periodiske system,..) Et struktur av prosedyrer&metoder (kvalitetssikringssyst.) ’Noe’ som kan atskilles fra sine omgivelser (økosystem,.. - Systemer er en abstraksjon ut fra en bestemt hensikt - Systemer kan betraktes utenfra eller innenfra

Systemer, modeller og virkeligheten En del av VIRKELIGHETEN: Interesser Temaer Problemer Forventninger Andre kilder IDÉER BESKRIVELSER TEORIER METODIKK Utviklingssubjekt PROBLEMER MODELLER TEKNIKKER

Faser i systemutviklingsarbeidet Utvikle /tilpasse IT-baserte systemer til menneskers og organisasjoners behov Foranalyse : avdekke problemene Analyse: Se systemet utenfra Klarlegge behov og rammer :tekniske, organisatoriske, økonomiske, juridiske, sikkerhetsmessige Utforming/design : Se systemet innenfra Skape grunnlag for å realisere systemet gjennom å konstruere en logisk modell Analyse og design hører sammen Læring under design Omgivelsene forandrer seg,

Hva er en systemutviklingsmetode? Veileder i SU-arbeidet En fornuftig samling av hva & hvordan - ikke en kokebok eller fasitsvar – ingen tvangstrøye Viktig for kommunikasjon og organisering av prosjektet Må brukes med fornuft, tilpasses avhengig av Problemets type og betingelser Personalets kompetanse Kulturelle og historiske forhold (Improvisasjon forutsetter at en kan grunnlaget Metoden i dette kurset er O-O Analyse og Design

Noen analyse og design-metoder Funksjonsorientering (FO) Beskriver hva som skal gjøres Dataorientering (DO) Beskriver hvilke datasystemet skal ha Hendelsesorientert Hvordan reagerer på viktige begivenheter Objektorientering Objekter som grunnlag for innkapling av data og operasjoner på disse Beskriver hvilke data systemet skal bearbeide Kombinerer særlig FO og DA på en elegant måte

Objekter og klasser Objekt: en helhet med identitet, tilstandsrom og adferd Klasse : En beskrivelse av en mengde med objekter med samme struktur, adferdsmønstre og tilstandsrom (jf klassebegrepet i SIMULA) Objekter er instanser av klasser, ofte reelle fenomener, mens klasser er begrep (felles betegnelse) Vi snakker om OO-metoder, OO-språk (SIMULA, ADA, JAVA ..), OOdatabaser Generelle og spesialiserte begreper (abstaksjonsformer)

Modellering av konteksten . (Edb)-system Bruker (jf OOA&D, side 11) Modell av virkeligheten Virkeligheten Problemområdet: Formål/oppgave Anvendelsesområdet: Del av brukerorganisasjonen

Komponenter i et IT-system . Andre systemer Grenseflate Funk-sjoner Modell Brukere IT-system

Oversikt over OOA&D Analyse av anvendelses-området Krav til bruk Analyse av problem-området Design av komponenter Spesifikasjon av komponenter Modell Spesifikasjon av arkitektur Design av arkitektur

Aktiviteter i OOA & D 1. Analyse av problemområdet Hva skal systemet handle om, oppgave som skal løses Beskrive klasse av objekter og deres innbyrdes relasjoner og dynamiske egenskaper 2. Analyse av anvendelsesområdet Fastlegge bruksmessige krav Krav til bruk, funksjoner, og grensesnitt 3. Design av arkitektur Sammenholde kravene med den tekniske plattform Prioritere kravene, utforme komponentarkitektur 4. Design av komponenter Utgangspunkt i arkitekturen Design av modell, funksjons- , og grensesnittskomponent

Prosjektoppgaven Skaffe praktisk erfaring med virkelig problem og organisasjon Få trening i å bruke verktøy Rike bilder – for å fange mangfold i problemområdet Fastlegge strategi Analyse av problemområdet Analyse av anvendelsesområdet Spesifikasjon av design OOA&D-boka som ’veileder’ , D&M som bakgrunn for å se flere perspektiver og innfallsvinkler

Obligatorisk oppgave – Plan -milepæler 1.2 Inndeling i grupper 8.2 Etablere prosjekter - valg av organisasjon 1.3 Foranalyse. rapport presentasjon for "brukere" 22.3 Analyse 30.4 Design Rapport Prototype

OOA& D prinsipper og styrke Objekter som kjernebegrep: Egenskaper, tilstander og adferd Åpen metode- tillater variasjoner i bruk Situasjonsbestemt strategi Gjenbruk, forbilder, mønster og komponenter En ’god’ design skal være forståelig, fleksibel og brukervennlighet Dokumentasjon : Korrekt- tilstrekkelig men ikke for volumiøs

Systemer, perspektiver og tenkemåter Systemer (Dahlbom og Mathiassen, kap. 1-2) Teknologi, data, informasjon og kunnskap Rasjonell versus romantisk tenkemåter Blant annet inspirert av Peter Checkland : Soft Systems Methodology (In System Thinking, Systems Practice)

Hva er en datamaskin Noen ulike synspunkter i datamaskinens barndom: If it should turn out that the basic logic of a machine designed for numerical solution of differential equations coincide with a machine intended to make bills for a department store, I would regard this as the most amazing coincidence that I have ever encountered Howard Aiken, 1956, physicist The study is to process on the basic of the conjectures that every aspect of learning or any other feature of intelligence can in principle be so precisely described that a machine can be made to simulate it . John McCarthy, 1956, mathematician

Hva innebærer det å ’datoriserer’ Automatisering av administrative oppgaver Taper vi verdifulle sider ved manuelle rutiner, skjønn,..? Tap av jobber? Lagre data for å støtte/automatisere beslutningstaking Kan vi stole på at data er korrekte? Hvilke fortolkninger er de basert på ? Sammenfaller det med våre fortolkninger ? Overvåke og kontrollere komplekse prosesser Datasystemer er sjøl kompliserte systemer- hvordan kontrolleres de? Hva med kvalitet av systemene – for oss?

Algoritmer og menneskelig tenkning Church-Turing thesis: Alt et menneske kan beregne kan bli beregnet av en maskin En instruks er en algoritme dersom den er endelig, veldefinert og bare består av elementære trinn Algoritmebegrepet bygger bro mellom vår intuitiv forståelse av beregninger og en datamaskin Bygger på Descartes (1596-1650) teori om tenkning som regelstyrt symbolmanipulasjon Kan datamaskiner erstatte menneskelig tenkning?? To fundamentalt forskjellige svar

To verdensanskuelser - det rasjonelle versus det romantiske Rasjonalisme - arven fra Aristoteles, Galileo, Descartes, Bacon, Newton, Leibniz,.. Utviklingen av naturvitenskapen Skille mellom en ’ytre’ (sann) og ’indre’ (sanset) verden Sann kunnskap er basert vitenskapelig representasjon av virkeligheten (formalisering) Tenkning er symbolmanipulasjon Romatikken arven fra Socrates, Platon, Data blir til informasjon gjennom fortolkning basert på forståelse av bakgrunn og kontekst Kunnskap utvikles både fra teori og praksis Noen begreper kan ikke defineres, men forklares ved eksempler Vekt på kultur, kunst, følelser

Datamaskinen - kalkulasjon eller informasjonsbehandling Utgangspunkt i organisk, dialek-tisk forståelse av virkeligheten’ ’Verden’ må forstås som helheter kan bare beskrives ved fortolkning Virkeligheten er i stadig forand-ring - uforutsigbar- kaotisk Organisasjoner koordineres ved uformell, direkte interaksjon mellom medlemmene - ikke skille mellom styring og utføring Datamaskinen som medium for menneskelig samhandling Utgangspunktet er Descartes m fl. mekanistisk systemforståelse Klar, eksakt og sann representasjon av verden Verden er stabil Reduksjonisme, gjentagbarhet bevis-/forkastbarhet Verden oppfattes som en maskin - f eks. som byråkratier med formell arbeidsdeling og styring Den logiske, analytisk ’tenkende’ maskin (Babbage, Turing, von Newman

Organisasjonen : Maskin eller kultur Arbeidsdeling og koordinering Byråkratiet Nøyaktig beskrivelse av arbeidsoppgaver Organisasjon som ’optimal algoritme Stabile omgivelser Rasjonalitet og effektivitet Entydige mål Forutsigbarhet – Lav usikkerhet Vertikale informasjonssystemer Organismen Lever i dynamisk samspill med omgivelser i stadig endring Forandring skaper usikkerhet Liten grad av formalisering Sjølstendige, men sam-spillende enheter ( ansvar) Tette nettverk- uformelle strukturer Horisontale nettverk: E_post, CSCW,..

IT og kunnskap: To kunnskapssyn Kunnskap som mekaniske helheter Deler kan tas ut av helheten uten at dennes karakter endres Fenomener kan defineres formelt Kunnskap som organiske helheter Helheten utgjør mer en delene Fenomener forståes gjennom sosiale prosesser S-R : stimuli-respons -basert læring : Er det basert på et mekanistisk kunnskapssyn

Hva er informasjonsteknologi? Sosialt skapt: Redskap Metoder Arbeidsmåter Kunnskap om kontekst