”Bevissthetspsykologien” Psykologien oppfattes som studiet av bevisstheten (Wundt, Titchener) Metoden er analyse av bevissthetens innhold ved introspeksjon Målsetningen er å finne de grunnleggende elementene Helheter oppstår (i hovedsak) ved assosiasjon

Andre oppfatninger av psykologiens studieobjekt Psykologi om studiet av det ubevisste (den psykoanalytiske bevegelsen, Freud i spissen) Psykologien studiet av atferd (Behavioristene med Watson i spissen)

Innhold vs funksjon Hovedformålet er å kartlegge hvordan bevisstheten er sammensatt, hvilke elementer (Titchener, Wundt) Det funksjonalistiske perspektiv (de amerikanske funksjonalistene med William James i spissen)

Metodespørsmålet Introspeksjon (nedbryting av det umiddelbare forestillingsbildet i elementer). Hovedtalsmenn Wundt og Titchener. Fenomenologi. Man skal forholde seg til den umiddelbare forstilling (Goethe og andre).

Hvordan oppstår persepter? Den vanlige oppfatningen fra midten av 1800-tallet og fremover: Omverdenen formidler stimuleringer som aktiverer sanseorganene. Dette gir opphav til sansninger. Persepsjon er kombinasjon av sansninger

Helhet og del Helheten bygges opp (konstitueres av delene). Helheten kan altså forstås ut fra en kombinasjon av delene Helheten er ”mer enn summen av delene” Delene må forstår ut fra helheten Helheten har prioritet (forrang) delene

En (foreløpig) karakterisering Opptatt av bevisstheten og har gitt spesielle bidrag til persepsjonspsykologien Fenomenologisk metode Helheten primær, elementene sekundære

Tilsynelatende bevegelse Wertheimers forsøk og phi-fenomenet Bevegelse oppstår uten at bevegelsen foreligger fysisk Kan ikke uten videre avledes av de grunnleggende sansninger

Hovedprinsipper i persepsjon All persepsjon er persepsjon av organiserte former. Det er ikke tilfeldig hvilke deler av synsfeltet som grupperer seg og danner en helhet Det er ikke tilfeldig hvordan en gestalt vil se ut

Organiseringsprinsipper Nærhet (Nærhet fører til gruppering) Likhet God fortsettelse Sluttethet God form og symmetri Felles skjebne Figur grunn

Isomorfiprinsippet ”Likhet” mellom perseptet (det du ser) og det som skjer i hjernen fysiologisk Ideen om elektriske felt i hjernen som har samme form (iso morfi) som i perseptet

Hukommelse Konstruktiv hukommelse Forandring av hukommelse til at det som huskes føyer seg etter Gestaltlovene Zeigarnik-effekten Husker best materiale med ”god form”

Læring ved innsikt Plutselig overgang fra ingen mestring til (mer eller mindre) full mestring God hukommelse for løsning Overføring til liknende situasjoner Problemløsning innebærer omstrukturering I motsetning til prøving og feiling

Lewin’s feltpsykologi Det essensiell begrepet er livsrom Regionene i livsrommet kan ha forskjellig valens (negativ eller positiv) Det har en (subjektiv) geografi Lewin interesserte seg også for gruppedynamikk

Arven etter Kurt Lewin Eksperimentell realisme (Zimbardos fengselseksperiment) Grunnlagsproblemer Vekselvirkninger mellom kognisjon, emosjoner og motivasjon (Festinger, Schachter & Singer) Fenomenologisk perspektiv

”Slektninger” og moderne spor Fritz Heider Solomon Asch Leon Festinger Jean Piaget