Helseforetakene og kommunalt selvstyre i skjønn forening Administrerende direktør Sigrun Vågeng KS Omstilling og konkurranse

KS kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon Vi representerer 19 fylkeskommuner 430 kommuner 500 bedrifter 400 000 ansatte 12 000 politikere 333 milliarder kroner Kartgrunnlag Copyright © Statens kartverk, Norsk Eiendomsinf. og Asplan Viak Internet AS KS kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon

Helse der folk bor Kommunesektoren har et helhetsansvar for befolkningens ve og vel Kommunenes mangfold av virkemidler er solide fortrinn i arbeidet med Samhandlingsreformen Kommunen er inngangsporten til mange av de viktigste tjenestene for innbyggerne, og Samhandlingsreformens mål må være å gjøre kommunehelsetjenesten til en helhetlig inngangsport til helsetjenesten, der pasienter kan få tilbud om alle de grunnleggende tjenestene og henvises videre der det er behov for spesialiserte tjenestetilbud. KS mener en slik utvikling bør være samfunnsøkonomisk lønnsom, samtidig som det gir innbyggerne/brukerne et bedre tilbud.

Samhandlingsreformen i kommunene Utgangspunkt i innbyggerens/brukerens behov Kommunehelsetjenesten som grunnmur Likeverdighet mellom partene Kommunenes solide fortrinn i kommunehelsetjenesten er knyttet til kommunens mangfoldige virksomhet. Kommunen favner over mange virkemidler og tjenester og har et klart helhetsansvar for befolkningens ve og vel. Den enkelte innbygger er omgitt av tjenester som må virke sammen, være nære og tilgjengelige. De nye fremtidige kommunale oppgaver må innrettes slik at de virker godt sammen med eksisterende helse- og omsorgsoppgaver og tar utgangspunkt i brukernes/­pasientenes og innbyggernes behov for koordinerte tjenester. I helsetjenesten har det lenge pågått en ”stille” reform med flytting av til dels store og ressurskrevende oppgaver over til kommunene, og kommunene har vist seg i stand til å løse komplekse oppgaver. Samhandlingsreformen gir muligheter for å løfte disse utfordringene over i ryddige former med finansielle rammer.

Styrket trygghet og tillit Vekt på pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring i kommunehelsetjenesten Innbyggerne skal møtes med pålitelige tjenester. kvalitet og kontinuitet. KS ønsker gjennom Samhandlingsreformen å vektlegge pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring i kommunehelsetjenesten. Bruker/pasient skal oppleve å bli møtt med kvalitet og kontinuitet KS ønsker å vektlegge pasientsikkerhet gjennom kvalitetsforbedring av tjenestene særlig knyttet til overføring mellom tjenestenivå. Det er dokumentert at det er i overføringen av ansvar for pasienter mellom tjenestenivå at unødvendige hendelser skjer som medfører skader / feilbehandling og i verste fall en dødelig utgang. KS mener disse fire prinsipper må ligge til grunn for beslutning om oppgaveoverføring: Nærhet: Pasienten bør få tilbud om behandling så nært bosted som mulig. Horisontal integrering: De tjenester pasienten trenger bør være tett integrert med andre helse-, pleie- og sosialtilbud som allerede finnes i kommunehelsetjenesten. Kostnadseffektivitet: Tjenestetilbud som er samfunnsøkonomisk gunstig å legge til kommune­helse­tjenesten. Dette er tjenester som kvalitativt og kompetansemessig kommune­helse­tjenesten, men der de kan ytes med en lavere ressursinnsats enn i spesialisthelsetjenesten. Kvalitet: Tjenestetilbud som kvalitativt bedre kan tilbys i en kommunehelsetjeneste med et helhetlig faglig tilbud fremfor høyspesialiserte og diagnoseorienterte tilbud i spesialisthelse­tjenesten.

Fire forutsetninger for å lykkes Etablere god samarbeidskultur og tillit Reformen følges opp med nødvendige økonomiske ressurser Kommunene må utvikle nødvendig kompetanse Lovarbeid som balanserer ansvar med myndighet og sikrer langsiktige samhandlingsløsninger Samhandlingsreformen vil føre til at kommunene får store utfordringer. KS mener at dersom reformen skal lykkes, må kommunene og helseforetakene/staten møte hverandre med tillit og derigjennom legge grunnlag for et likeverdig samarbeid. Statlig detaljstyring er ikke veien å gå. Det må sikres at det økte kommunale ansvaret fullfinansieres fra statens side. Økt ansvar og nye oppgaver bør finansieres gjennom vekst i kommunenes frie inntekter. Reformens suksess er avhengig av gjennomføringsevnen og gjennomføringskraften i kommunene. Det er kommunen som arbeidsgiver og myndighet som må sørge for nødvendig omstilling, sikre rekruttering og kompetanseoppbygging, organisere tjenestene på en hensiktsmessig måte og sikre utvikling av holdninger som understøtter samhandling, kvalitetsutvikling og brukerbehov. Kunnskap og kompetanse må angripes i et bredt perspektiv. Det er av avgjørende betydning at en i det videre arbeidet med reformen gjør tilpasninger i utdanningsforløp, sørger for overføring av kompetanse mellom de ulike nivåene i helsetjenesten og sikrer at endringer som foretas baseres på en kunnskapsbasert tilnærming. Forskningsinnsatsen må bli mer likeverdig mellom tjenestenivåene og må i årene fremover kanaliseres til kommunehelsetjenesten. Det må legges vekt på klare ansvarsforhold. Det må herunder foretas en klargjøring i lovverket av ansvarsfordeling mellom stat og kommune i forhold til oppgaver. Det bør vurderes å opprette et uavhengig tvisteorgan ved eventuell uenighet mellom partene vedrørende ansvarsforhold og oppgavefordeling.

Foreløpige resultater – FOU-prosjekt Samhandlingsmodeller Survey til helseforetakene(22-60%) og kommunene(430-40%) Vurdering av samhandlingsmodeller -utfordringer og anbefalinger Rapport medio september 2010 Prosjektet skal konkretisere samhandlingsmodeller, kartlegge erfaringer med disse og gi kommunene strategiske og operative råd om bruk av disse modellene. 60% av helseforetakene og 40% av kommunene er med i undersøkelsen.

Erfaringer med avtaler og ledelse tilknyttet samhandlingsarbeidet Erfaringer med avtaler og ledelse tilknyttet samhandlingsarbeidet. Andel som svarer gjennomført med gode erfaringer Helseforetakene oppgir at de har gode erfaringer med avtaler på alle nivå, mens kommunene skårer atskillig lavere. I utvalg der toppleder i helseforetak og kommuner møtes har helseforetakene 100% gode erfaringer, mens kommunene har 50,2%. Kommene oppgir å ha best erfaringer med ”Avtaleverk om samhandling på tjeneste-/operativtnivå” .

Hva mener kommunene må prioriteres for å bedre samhandlingen om helsetjenester til pasienter med kronisk sykdom? Andel som svarer høy prioritet Kommunene mener at følgende områder bør prioriteres for å bedre samhandlingen om helsetjenester til pasienter med kronisk sykdom: Bedre info teknologi Samarbeidskultur og klima Kunnskap og kompetanse Høyt kommer også Etablering / styrking av kommunale observasjons og etterbehandlingsplasser (intermediære) Mens etablering av lokalmedisinske sentra og interkommunalt samarbeid kommer lenger ned på lista. Det kan tolkes som at først må tillit, samarbeidskultur og redskap for kommunikasjon på plass før bygg og formelle samarbeidsstrukturer.

Hvor godt mener du helseforetaket og kommunehelsetjenesten alt i alt samhandler om helsetjenester til pasienter med kronisk sykdom med behov for innleggelse i sykehus. 64% av kommunene mener at helseforetaket og kommunehelsetjenesten alt i alt samhandler nokså godt om helsetjenester til pasienter med kronisk sykdom med behov for innleggelse i sykehus. I tillegg til dette er det 22% av kommunene som mener at samhandlingen om helsetjenester til samme gruppe pasienter er nokså dårlig. Det viser at det er potensial for å bli bedre.

Viktige rammebetingelser Lovendringer på kommunesamarbeid Ny finansieringsmodell Ny nasjonal helse- og omsorgsplan Ny helse- og omsorgslov for kommunene Ansvars- og oppgavefordeling Forpliktende avtalesystem mellom kommuner og helseforetak Kriterier for utskrivningsklare pasienter KS ser på Samhandlingsreformen som en mulighetsreform. Samkommunemodell ute på høring. Det vil gjøre det lovlig å overføre myndighetsutøvelse til et samarbeidsorgan. Reformen vil innebære nye kommunale oppgaver, et forsterket kommunalt ansvar for helsetjenester og en videreutvikling av dagens kommunale helse- og omsorgstjenester. Dette må gjennomføres på en slik måte at de virker godt sammen med eksisterende helse- og omsorgsoppgaver og tar utgangspunkt i brukernes/pasientenes og innbyggernes behov for koordinerte tjenester. Større ansvar til primærhelsetjenesten er i tråd med den internasjonale utviklingen. Forskning har vist at å satse på primærhelsetjenesten gir bedre og mer effektive helsetjenester. Og det er i overens­stemmelse med pasienters og brukeres ønsker om nærhet og kontinuitet. Utvikling i medisinsk teknologi forteller oss at langt flere oppgaver vil kunne løses desentralisert i fremtiden.

Men uansett rammebetingelser – det er mennesket det gjelder Hovedstyret i KS har i visjonen fra styresaken om Samhandlingsreformen de 26.januar 2010 sagt at brukeren skal kunne si følgende når reformen er implementert: Jeg får den hjelp jeg trenger, når jeg trenger det”.

Veien videre … KS mener det er klokt å gå skrittvist fram Det blir viktig å lære fortløpende av de erfaringer man høster Klart ansvar og myndighet Godt lederskap som involverer