Kapittel 4 FORMFORANDRINGFORMFORANDRING Formforandring Hans Reusch, 1888.

Slides:

Advertisements

Liknende presentasjoner

NÅ SKAL DU LÆRE OM FUNKSJONER

Advertisements

Materialenes mekaniske egenskaper

Kap 02, 03 Posisjon – Hastighet – Akselerasjon

En tilsynelatende god knestilling

Bind setningene riktig sammen og med logisk innhold Kapittel 9 oppgave h.

Kapittel 10 Inferens om gjennomsnitt AAKRE-V SPSS v 10.0 MET 8006 STATISTIKK OG DATAANLYSE Kapittel 10 Inferens om gjennomsnitt Pål Aakre, BI Oslo.

SPSS v Kapittel 8 AAKRE/MET Parvise sammenligninger Cornflakes-eksempelet fra læreboken tab Vi legger inn dataene i Dataeditoren, som.

Oppgaver s 11 i kompendiet

Naturens former – og formler

Gjenfinningssystemer og verktøy II

Oppgave – diagramanalyse av avvik faste kostnader Følgende opplysninger foreligger om en tilvirkningsavdeling: BudsjettHele året Faste kostnader

Valg av parametre Introduksjon/motivasjon Signal støy forhold, SNR

Kapittel 12 Kløv og foliasjoner

Kapittel 3 Deformasjon.

Kapittel 13 Lineasjoner Første gang representert på trykt kart av Hans Reusch (?)

Kapittel 2 Spenning NASA.

«Forbedringsprosess(en)»

Simpel regresjon Plott av variablene Y mot X

Innskriving av data (1) 1. Slik ser dataeditoren ut fra start.Vi

MA-209 Formelhefte Per Henrik Hogstad Universitetet i Agder.

Kjeglesnitt Parameteriserte kurver Polarkoordinater

Parameteriserte kurver

Fra kap. 2 - Resultanten til krefter

SAMMENHENGER MELLOM VARIABLER

Utfordringer med forskningsdata i nasjonal forskningsinfrastruktur

Forelesningsnotater SIF8039/ Grafisk databehandling

FORARBEID PÅ SKOLEN LEGO ROBOTER MATEMATIKK MELLOMTRINNET

Sett inn nok på riktig plass.

Formelmagi Målsetting Å få struktur på formelapparatet:

KOORDINATBEREGNING GENERELT

Trekanter med vinkler på 30, 60 og 90 grader

Kraften F1 kan erstattes av F1x = F1 cos a og F1y= F1 sin a

To krefter angriper i samme punkt

I denne oppgaven skal du definere de ulike begrepene du har lært om i kapittelet, for eksempel kultur (mat, klær, tekster, musikk osv), likeverd, integrering,

Michael F. AtiyahIsadore M. Singer Om Atiyah-Singer Indeks-teoremet Professor John Rognes Universitetet i Oslo.

Regresjonsanalyse Del 2

Objektorientert utforming In 140 Sommerville kap. 12.

Laplace Invers transformasjon. Laplace Invers Laplace transformasjon Laplace transformasjon Invers Laplace transformasjon Ved invers Laplace transformasjon.

Objektorientert utforming In 140 Forelesning Nr 11 Sommerville kap 12 – del 1.

Geografiske informasjonssystem - en definisjon Et geografisk informasjonssystem (GIS) kan defineres som et system basert på datateknologi, for innsamling,

Vektorer og geometri i rommet

Prosjektanalyse Øyvind Bøhren og Per Ivar Gjærum

Kapittel 9 Polymorfi. 9.1 Sein binding Ofte er det perfekt match mellom typen til ein variabel og objektet han refererer til ChessPiece bishop;... bishop.

Objektorientert design In 140 Sommerville kap 12 – del 1.

Matematikk i samisk kultur

Bolk 2 – Deskriptiv statistikk

AST1010 – En kosmisk reise Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HR- diagrammet.

Brukbarhetstesting og feltstudier INF 1500; introduksjon til design, bruk og interaksjon 7 november 2010.

M&L2 Kap. 5 - ver.1 Spørre- skjemaer Oslo, okt 2010.

Målestokk. Eit mål for kor stor ei forstørring eller forminsking er. M= 20:1 – Tyder at 1 cm i røynda svarar til 20 cm på teikninga – Dvs. at teikninga.

SPSS-kurs Bolk 2 – Deskriptiv statistikk. Bolk 2: Deskriptiv statistikk I denne bolken skal vi bruke SPSS til å utforske og beskrive data gjennom ulike.

Hvordan bruke feltboka

Funksjoner Kapittel 2.

Trafikkanalyse : Veiobjekter med trafikkmengde

Omgrepssamling 1. og 2. trinn

MA-209 Formelhefte Per Henrik Hogstad Universitetet i Agder.

Figur 5.1 Måling av tilfredshet på ordinalt målenivå.

Kapittel 6: Inntektsdannelsen

Masteroppgave ved Institutt for Geografi, UiB

Hva er funksjoner og når bruker vi det?

Dagens tekst Adm Underveisevaluering – frist

SIV : Repetisjon Kapittel /12/2018 Fred Wenstøp.

SIV : Ett gjennomsnitt Kapittel /12/2018 Fred Wenstøp.

Grafen til kvadratiske funksjoner

Bind setningene riktig sammen og med logisk innhold. 

Lag en 3D-stjernemodell

grunnleggende virkemiddel I

Utskrift av presentasjonen:

Kapittel 4 FORMFORANDRINGFORMFORANDRING Formforandring Hans Reusch, 1888

Kapittel 4 FORMFORANDRINGFORMFORANDRING Formforandring Opprinnelige sfæriske, elliptiske eller ellipsoide objekter er spesielt interessante Det er også objekter som definerer rette vinkler i udeformert tilstand

Kapittel 4 FORMFORANDRINGFORMFORANDRING Formforandring Hans Reusch, 1888 Deformerte breksjer

Kapittel 4 FORMFORANDRINGFORMFORANDRING Bergartstype vs. formforandring i konglomerater: En type deformasjonssplitting Hans Reusch, 1888 Data fra Stord

Kapittel 4 FORMFORANDRINGFORMFORANDRING Vinkelendringer: Wellmann-metoden Udeformert tilstand Formforandrings- ellipsen

Kapittel 4 FORMFORANDRINGFORMFORANDRING Vinkelendringer: Breddin-diagrammet Basert på endringer av opprinnelig rette vinkler -Måler vinkelskjær -plottes i diagrammet -plotter langs en kurve som representerer en R-verdi

Kapittel 4 FORMFORANDRINGFORMFORANDRING Vinkelendringer: Breddin-diagrammet Dataene fra analysen vår: R=2,5

Kapittel 4 FORMFORANDRINGFORMFORANDRING Rf/  -metoden Udeformert tilstand: Alle ellipser samme ellipsitet uansett orientering Rs=2: Ellipsene endrer form avhengig av deres opprinnelige orientering Rs=3: Alle ellipsene har lengste akse mer eller mindre i “riktig” retning (horisontalretningen).

Kapittel 4 FORMFORANDRINGFORMFORANDRING Deformerte ”ellipser” i naturen Omdannet og deformert putelava fra Bømlo

Kapittel 4 FORMFORANDRINGFORMFORANDRING Senter-til-senter metoden “d” er linjelengden fra senter til senter Måle avstanden til omliggende senter og vinkel til referanselinje. Rett linje: ingen formforandring. Sinusformet linje: formforandring

Kapittel 4 FORMFORANDRINGFORMFORANDRING Fry-metoden: også en senter-til-senter metode -Definer senterpunktene -Kopier dem over på kalkerpapir -Definer et punkt på kalkerpapiret og merk av alle andre senterpunkter -Flytt hovedpunktet til neste punkt på underlaget og merk av på nytt.

Kapittel 4 FORMFORANDRINGFORMFORANDRING Elsempel på fomforandringsanlyse: Bygdinkonglomeratet

Kapittel 4 FORMFORANDRINGFORMFORANDRING Elsempel på fomforandringsanlyse: Rundemansformasjonen (Nesten) ingen formforandring Sterk utstrekning

Kapittel 4 FORMFORANDRINGFORMFORANDRING Elsempel på fomforandringsanlyse: Rundemansformasjonen Sterk utstrekning