INTERNASJONALE MENNESKERETTIGHETER KURSDATO 02.10.08.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Per Harald Pettersen, Helseavdelingen, Fylkesmannen i Nordland
Advertisements

bortsetting av arbeid og innleie av arbeidstakere
Advokat Ann Helen Aarø ADVOKATFIRMAET HESTENES OG DRAMER & Co MNA
Hva er et "vedtak", og hvem er "part" i en sak?
Fra lovutvalgets praksis V/Niels R. Kiær
Grunnloven § 100        Ingen kan holdes retslig ansvarlig på andet grundlag end Kontrakt eller andet privat Retsgrundlag, for at have meddelt eller modtaget.
Ytringsfrihet og lojalitet
Barn og unges rett til deltakelse
Venstres sosialliberalisme
FNs Barnekonvensjon 17. mars 2014.
7 Demokrati.
Pasientrettigheter: Selvbestemmelse, medvirkning, informasjon
Prosessuell Materiell Personell
YRKESETISKE RETNINGSLINJER FOR SYKEPLEIERE
Offentlighet.
Ny offentlighetslov Norsk Redaktørforenings høstkonferanse 2008.
Ny diskriminerings – og tilgjengelighetslov
Ved bevissikring utenfor rettssak
Dag Wiese Schartum, AFIN
Offentlighet og partsinnsyn
Notater til Dag Wiese Schartums forelesning den 8. september 2003
Oppgavegjennomgang – kursoppgave v/ Ivar Alvik
Ole Kr. Fauchald MR i grenselandet folkerett / nasjonal rett n Røttene i nasjonal rett – samspillet mellom forfatningsrett og folkerett ä Dualisme.
Kjønnsrelatert forfølgelse Vikram Kolmannskog, Juridiske Fakultet, UiO, 2010.
Dag Wiese Schartum, AFIN
Religion på arbeidsplassen
Internasjonale menneskerettigheter
Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning
Kjersti Roalsvig – rådgiver/ jurist Fylkesmannen i Rogaland
Utdanningsforbundet Nord-Trøndelag
MENNESKERETTIGHETSFORPLIKTELSER
Konsesjons- og meldeplikt Datatilsynets og Personvernnemndas oppgaver og myndighet Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Internasjonale menneskerettigheter Høst 2008
Internasjonale menneskerettigheter
Konsesjons- og meldeplikt Datatilsynets og Personvernnemndas oppgaver og myndighet Prof. Dag Wiese Schartum.
Internasjonale menneskerettigheter Janne Tysnes Kaasin Rettsavdelingen, UD.
Taushetsplikt og andre begrensninger i tilgangen til personopplysninger Dag Wiese Schartum, AFIN.
Internasjonale menneskerettigheter Vår 2008
Likhetsprinsippet Likhetsprinsippet er grunnleggende i alle rettssystemer Nær sammenheng med tanker om rettferdighet, rettsstat og demokrati Likevektsrettferdighet.
Likestillings- og diskrimineringsrett Helga Aune.
Personvern og opphavsrett A03 – V2005 fagenhet for IKT v/ Vibeke Bjarnø & Roar Sørensen.
Kommunens plikt til å forfølge ulovlige forhold
Privatlivets ufred Anne Brita Normann – Gjøvik 12 og 13 mai 2009 Barn som ofre for vold.
Internasjonale menneskerettigheter Kursdato
Enhver har rett til ytringsfrihet. Denne rett skal omfatte frihet.
© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO
 Menneskerettigheter er rettigheter mennesker har i forhold til staten. Det er individers rettigheter og myndighetenes forpliktelser Tanke- og religionsfrihet,
Hva er et "vedtak", og hvem er "part" i en sak?
CEDAW Helga Aune.
Ulike former for ytring
Rettssystemet Noen grunnleggende begreper Ulike former for rett
Dosent Ingun Sletnes Delegasjon 27. januar 2016.
Ytringsfrihetens avgresning Hatefulle ytringer
Kurs i forvaltningsrett
Kapittel 7 Demokrati.
Dosent Ingun Sletnes Presentasjon 8 Delegasjon 29. januar 2015.
Rettssystemet Noen grunnleggende begreper Ulike former for rett
Dag Wiese Schartum, Senter for rettsinformatikk, UiO
Dag Wiese Schartum, AFIN
Dosent Ingun Sletnes Delegasjon 14. februar 2017.
Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning høst 20167
Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning høst 2016
Ytringsfriheten grenser
Menneskerettigheter og
Forelesninger i statsrett -Rettighetsdelen Lovskrav, tilbakevirkning og ekspropriasjon mv Vår 2018 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske.
Personvern og menneskerettigheter
Dag Wiese Schartum, AFIN
Forholdet mellom tiltalebeslutning og dom
Hva er et "vedtak", og hvem er "part" i en sak?
Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN
Utskrift av presentasjonen:

INTERNASJONALE MENNESKERETTIGHETER KURSDATO

EMK ART. 9: TANKE-, SAMVITTIGHETS- OG RELIGIONSFRIHETEN 1.Enhver har rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet; denne rett omfatter frihet til å skifte sin religion eller overbevisning, og frihet til enten alene eller sammen med andre og såvel offentlig som privat å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning, ved tilbedelse, undervisning, praksis og etterlevelse. 2. Frihet til å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning skal bare bli undergitt slike begrensninger som er foreskrevet ved lov (1) og er nødvendige i et demokratisk samfunn (3) av hensyn (2) til den offentlige trygghet, for å beskytte den offentlige orden, helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter. Denne rettigheten er regulert i en rekke andre konvensjoner:  V. art. 18, SP art. 18, barnekonv. art. 14, mfl.

Tolkningsmetode etter de negative forpliktelsene: Ikke inngrep Inngrep Lov FormålNød. i dem. samf. 1. ledd 2. ledd Frifinnelse/avvisning

Hvorvidt det foreligger et inngrep: 1)Hvilke type overbevisning eller livssyn som faller inn under bestemmelsen, og dels av hvor langt disse rettighetene rekker. 2)Hvilken beskyttelse den enkelte har for sitt livssyn. 3)Hvor langt retten til å gi uttrykk for sin rett rekker 4)Hvorvidt unntaksbestemmelsen etter annet ledd kommer til anvendelse.

Art. 9 gir ingen definisjon av hva som faller inn under denne retten. Konvensjonsorganene har imidlertid uttalt at rettighetene skal tolkes vidt og omfatte enhver form for livssyn. Men også fastslått at det kan være nødvendig å begrense frihetene for å forlike interessene til de ulike grupper og sikre respekt for alles overbevisning.

LEYLA SHAHIN-SAKEN §§ 75-78:  Utgjør forbudet mot bruk av hodeplagg et inngrep? Ja, begrensninger i bruken av skaut er et inngrep i retten til å gi uttrykk for sin religion § 84-98:  Hjemmel i lov? Rundskriv – hjemmel i lov? Statens skjønnsmarging:  valg av form og formulering, § 94  EMD overprøver ikke nasjonale domstolers hjemmelsvurdering, 86. Utvidet tolkning av lovkravet. ”Substantive sense, not formal”, § 88. (materielt) Både skriftlig og uskrev lov, jf. § 88. Forskifter, rundskriv, domstolenes rettskapende virksomhet. Loven være tilgjengelig, være av en slik tydelighet at man kan forutse dens rekkevidde. Nasjonale domstolers avgjørelser om spørsmålet, jf. § lovstolkningen Det var avgjørelser ved nasjonale domstoler om forholdet før klager fikk opptak

§ 99  Legitimt formål? Ja, beskytte andres rettigheter og friheter. §  Nødvendig i et demokratisk samfunn? Generelt om betydningen og viktigheten av vernet. Ikke ubegrenset rekkevidde, § 105. Interesseavveining, § Statens skjønnsmargin, § :  Varierende praksis i de ulike land.  Ikke europeisk konsensus. Sekularisme og likhetsbehandling, § Proporsjonalitetsprinsippet, § 117.

Dissenterende dommer: Oppstiller tre kriterier for nødvendighetsvurderingen: 1) Hvorvidt inngrepet var formålstjenelig 2) Minst restriktive middel 3) proporsjonalitetsprinsippet – interesseavveining.  Statens skjønnsmargin  Innskrenkende tolkning:  Ulik praksis i de ulike land  Ingen felles europeisk konsensus  ”Prinsipielle sak”  Sekularisme og likhetsbehandling  ubegrunnede og udokumenterte bekymringer og frykt  forskjell fra de tidligere sakene  bruk av hodeplagget vært av egen fri vilje  ikke benyttet som propagandamiddel, provokasjon etc.

POSITIVE FORPLIKTELSER OG TREDJEPARTSVIRKNING Positive forpliktelser  Aktivitetsforpliktelser Indirekte tredjepartsvirkning:  Staten holdes ikke direkte ansvarlig for de private handlinger, men for sine unnlatelser ved ikke å ha iverksatt tilstrekkelige tiltak for å hindre at en privatperson krenker konvensjonens bestemmelser.

OvergriperFornærmet Staten Holder staten ansvarlig Mellomprivat konflikt

Kriterier ved vurderingen av statsansvar EFFEKTIV BESKYTTELSE AVVEININGER TERSKELPRINSIPP - NB: Ikke uttømmende!!

APPLEBY-SAKEN Art 10. Ytringsfrihet 1.Enhver har rett til ytringsfrihet. Denne rett skal omfatte frihet til å ha meninger og til å motta og meddele opplysninger og ideer uten inngrep av offentlig myndighet og uten hensyn til grenser. Denne artikkel skal ikke hindre stater fra å kreve lisensiering av kringkasting, fjernsyn eller kinoforetak. 2. Fordi utøvelsen av disse friheter medfører plikter og ansvar, kan den bli undergitt slike formregler, vilkår, innskrenkninger eller straffer som er foreskrevet ved lov og som er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, territoriale integritet eller offentlige trygghet, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, for å verne andres omdømme eller rettigheter, for å forebygge at fortrolige opplysninger blir røpet, eller for å bevare domstolenes autoritet og upartiskhet.

§ 39  Effektiv beskyttelse innebærer ikke bare en krav om å avstå fra inngrep, men også en positiv forpliktelse i form av en aktivitetsplikt for å hindre konvensjonsbrudd, selv i de mellomprivate forhold. § 40  Ved vurdering av hvorvidt det foreligger en positiv forpliktelse skal det foretas en in interesseavveining (”fair balance”).  Statens skjønnsmargin  Proporsjonalitet: forpliktelsen heller ikke være urimelig byrdefull for staten Generelle prinsipper

Den konkrete vurderingen § Rettigheten er ikke ubegrenset Rettighetskollisjon, jf. vern om eiendomsretten Utviklingen i USA Klager hadde andre handlingsalternativer Terskelprinsipp