Egon Glesinger: En forløper for bio/skog-strategien Konferanse om nyutgivelsen av Egon Glesingers bok «Den kommende trealder» 13.01. 2015, sesjon 2 Handelshøyskolen BI, Nydalen, Oslo Johan C. Løken Styreleder i Det norske Skogselskap

Perspektiv på Glesingers visjon Kunne verden ha realisert trealderen uten å gå den fossile omveien? Den fremste kompetansen på skogen og dens utnyttelse var tysk/østerriksk. Gjenoppdagelsen av Glesinger får oss til å undres om bioøkonomien kunne ha reddet verden for lengst !

Tre kontrafaktiske scenarier Hadde vi fått trealderen som en del av den industrielle revolusjon dersom engelskmennene hadde vært rike på tømmer og skogkompetanse og ikke hadde vært kullbaserte? Hadde vi fått trealderen etter den andre verdenskrig dersom de allierte hadde hatt skog og skogkompetanse? Hadde vi fått trealderen i USA dersom landbrukslobbyen hadde vært sterkere enn oljelobbyen?

Landbrukets arealproduktivitet i historisk perspektiv   Personer pr km2 Jakt og annen høsting av skog 1 Svedjejordbruk 20 Åker, jordbruk, husdyr 50 Tidlig industrialisering 200 Moderne industrijordbruk 3000

Var den industrielle revolusjon en landbruksrevolusjon?

Skogbruk i Norge i forhold til Sverige Ressursgrunnlag = 30 (areal og produksjonsevne) Tilvekst = 25 Avvirkning = 10 Investering = 3

Skogpolitikkens kors Rovhogst- strategien Suksess- strategien Høy avvirkning Rovhogst- strategien Suksess- strategien Lav investering Høy investering Forvitrings-strategien Lager-strategien Lav avvirkning

Norsk rovhogst i fire århundrer Reduksjon av stående volum 1500 - 1900

Suksess-strategien varte i hundre år Perioden 1900-2000

Den tapte muligheten – så langt Fordobling av stående masse – og tilvekst, på 100 år

Forvitrings-strategien Leverte skogplanter 1950 - 2010

IPCCs synteserapport «De mest kostnadseffektive måtene vi i dag vet om for å fjerne CO2 fra atmosfæren, er å produsere bioenergi fra biomasse med karbonfangst og lagring (bio-CCS), samt planting av ny skog i stor skala.»

Norske utslipp av klimagasser

Karbonopptak i skog

Dramatisk fall i karbonbindingen Miljødirektoratet Rapport M229-2014

Kan skoggapet fylles? Opptak i skog 2010: 33 mill. tonn CO2 Nødvendig økt, årlig tilvekst for å erstatte brunt karbon eller øke det grønne lageret: 7 mill. m3 . Dette er 30 prosent av nåværende tilvekst. Da skogpolitikken var på sitt mest vellykkede tok det 15 år å øke tilveksten med 30 prosent.

Norsk skogpolitikk: Fra suksesshistorie til skandale.. Når vi ser tilbake: Mer enn fordobling av stående masse på 100 år. Økning av tilveksten fra 10 til 25 millioner m3. Når vi «benchmarker» mot Sverige: For å ha samme relative utnyttelse av produksjons-mulighetene i norsk skog som i svensk må våre investeringer tidobles!

Statsminister på ville veier?

Da Jens ikke så skogen for bare trær «Dag én handlet om å få karboner opp og finne svært utilgjengelige og vanskelig tilgjengelig karboner. Dag to handlet om å fange de samme karbonene og få dem ned i bakken igjen, eller i hvert fall inn i trærne gjennom regnskogsatsing.» «Vi skal prøve å gjøre det mer lønnsomt å la et tre stå enn å hugge det ned. Det å ikke hugge et tre, er en velprøvd teknologi, mens Mongstad er mer nybrottsarbeid.»

Fredet urskog har et fotavtrykk! ”De urskogene Stoltenberg vil frede er urgamle skoger som er i balanse med hensyn til binding og utslipp. Dette er altså et nullsumspill fordi CO2 frigjøres gjennom råtning av biomasse som bindes på nytt i tilsvarende mengde. Når menneskene hugger i skogen kan imidlertid biomassen nyttiggjøres. Skog som fredes belaster atmosfæren med CO”-utslipp uten at menneskeheten kan nyttiggjøre seg råstoffet fra skogen til bygninger, papir og energi. Fredede skoger klarer verken å fange eller erstatte det karbonet som belaster atmosfæren”. Johan C. Løken i VG 6. januar 2011

Seier i Stortinget takket være KrF Det er et historisk vedtak – nesten en sensasjon – at Stortinget utstyrer Klima- og miljødepartementet med et oppdrag om å plante skog som en del av klimapolitikken. Kristelig Folkepartis Line Henriette Hjemdal har fått alle de fire partiene med på dette viktige klimatiltaket. Det fortjener hun ros for i en situasjon hvor sterke krefter er mot skogplanteplanen.

Veien videre For Det norske Skogselskap – som har skogplanting i blodet – er dette en viktig seier etter flere tiårs iherdig kamp for å bruke aktivt skogbruk i klimakampen. Det betyr at Norge følger opp anbefalingene fra FNs klimapanel om planting av ny skog i stor skala. Skogselskapet vil arbeide for en vesentlig økt norsk innsats de neste årene.

Skogselskapets foreslår internasjonalt skogreisingsprogram Totale utslipp fra bruken av norsk olje og gass: 500 mill. tonn CO2 pr år (10 x norske utslipp). 1 kubikkmeter tilvekst i skog binder 2 tonn CO2. 500 mill. tonn CO2 forutsetter 250 mill. kubikkmeter tilvekst. Arealbehov: 2-5 ganger det norske skogarealet. Investeringsbehov: Ett års overføring til oljefondet.